Digitale studenter - tradisjonelle læresteder

IKT-Norge: Lærestedene er for lite digitale

Mens studentene er kritiske til ansatte som ikke mestrer teknologi.

Farmasistudenter om digital undervisning: (Fra v.) Ingeborg Hjalland Ulla, Emma Bjørndal, Sara Haglund Moen og Sophie Victoria Despirée.
Farmasistudenter om digital undervisning: (Fra v.) Ingeborg Hjalland Ulla, Emma Bjørndal, Sara Haglund Moen og Sophie Victoria Despirée. (Foto: Kjersti Flugstad Eriksen)
EKSTRA

Mens studentene er kritiske til ansatte som ikke mestrer teknologi.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) har spurt studenter ved norske utdanninger om hvor mye digitale hjelpemidler brukes i undervisningen. Svarene varierer fra utdanning til utdanning, men flertallet av studentene sier at undervisningen er lite digital.

Samtidig sier over halvparten av studentene at de deltar mer aktivt i undervisningen når underviserne bruker digitale hjelpemidler for å involvere dem.

Hadde eksamen i koding med penn og papir

Mange av studentene i NOKUTS undersøkelse er kritiske til digitale løsninger som ikke fungerer godt nok og ansatte som som ikke mestrer teknologien som brukes.

Det er egentlig ikke fysikkstudentene Adan Vrevic  og Astrid Bragstad Gjelsvik, som studerer fysikk, astronomi og meteorologi.

Dypt inne i fysikkbygget på Blindern har de et lite pauserom med sofa og vannkoker. 

– Jeg har vel ennå ikke hatt noen digital eksamen. Jo, en av de første jeg hadde, i programmering, sier Vrevic. Ellers har til og med besvarelsen i koding blitt skrevet for hånd, forteller Vrevic, som er i sitt fjerde år.

Adan Vrevic og Astrid Bragstad Gjelsvik, fysikkstudenter ved UiO. Foto: Kjersti Flugstad Eriksen

– Det er jo litt tungvint å ikke kunne lage noen linjeskift og sette inn noe du har glemt. Det blir mye piler og sånt, sier han. Men ellers synes han det går greit.

Astrid Bragstad Gjelsvik går andre året på fysikk. Hun savner egentlig ikke noe.

– Jeg synes jeg lærer mest av tavleundervisning, penn og papir, sier hun. 

Men begge setter pris på at forelesningene også finnes på podcast, hvis de ikke kommer seg dit en dag. 

IKT-Norge mener lærerstedene må bli bedre

Administrerende direktør i interesseorganisasjonen IKT-Norge, Heidi Austlid, mener universiteter og høyskoler i Norge må satse mye sterkere på læringsteknologi.

IKT-Norge-direktør Austlid. Bilde: Espen Zachariassen

– Jeg tenker at den kulturen man har for læring er ekstremt tradisjonell. Det er lite praksisnært og lite teknologiorientert. Samtidig er studentene veldig digitalt kompetente, sier Austlid. 

Hun mener lærestedene i større grad må ta i bruk digitalt innhold i undervisningen, men også bruke adaptiv læring der undervisningen kan tilpasses den enkelte student. Dersom en matematikkstudent sliter mest med algebra, vil et digitalt læringsverktøy tilpasse seg akkurat det, slik at studenten får hjelp til å mestre akkurat den delen av pensum.

Norske læresteder er konkurranseutsatt

Hun er bekymret på vegne av norske universiteter og høgskoler:

Tall fra undersøkelsen: Misfornøyde sivilingeniørstudenter

NOKUT har spurt studenter i ulike studieretninger hvor fornøyde de er med en rekke ulike aspekter av digitalisering av studiehverdagen. 

Det er stor ulikhet mellom utdanningsstedene når sivilingeniørstudenter svarer på  om de digitale hjelpemidlene de har er brukervennlige. 

NOKUT konkluderer i sin undersøkelse med at det er et eksempel på at studieprogram innen samme utdanningstype opererer veldig ulikt og kan ha noe å lære av hverandre.

I spørsmålet om det brukes digitale hjelpemidler i undervisningen, er det studenter i data-IT, politi og primærnæringer som oppgir størst bruk av digitale hjelpemidler, mens studentene i arkitektur, medisin og antropologi oppgir minst grad av bruk av digitale hjelpemidler.

61 prosent av studentene oppgir at de får tilbakemeldinger fra de faglig ansatte via digitale
plattformer og 55 prosent oppgir at det legges til rette for bruk av digitale hjelpemidler utenom
undervisningen.

– Det viktigste de må gjøre, er å forholde seg til at de også er konkurranseutsatt. Studentene har en annen måte å forholde seg til utdanning på. De vil søke læring på en annen måte hvis ikke lærestedene er gode nok. Når andre universiteter i verden klarer å tilby onlineundervisning, er det ikke sikkert at du må gå på UiO for å bli en god lege. 

En annen bekymring IKT-Norge-direktøren har, er at de ferdig utdannede studentene skal ut i et arbeidsliv som trenger digital kompetanse. 

– Lærerne, for eksempel, må ha med seg en trygghet på digitale verktøy de skal bruke i undervisningen. Sykepleierne vil også få en helt annen og mer teknologiintensiv arbeidshverdag om bare få år. 

På Uio samarbeider pedagogikk og teknologi

Prorektor ved UIO Gro Bjørnerud Mo trekker fram nettopp UiOs fysikkmiljø, der de ansatte de siste ti årene har de arbeidet systematisk for å styrke båndet mellom forskning og undervisning.

UiO har etablert et senter for læring og utdanning som samler ressurser med kompetanse innen  universitetspedagogikk og anvendelse av teknologi og digitale medier i undervisning, læring og vurdering. 

- Vi har foreløpig ikke hentet ut det potensialet som ligger i samspillet mellom nye teknologiske løsninger og pedagogisk utvikling av læringsprosessene i hele bredden av UiO, men her vil den kompetansen som nå er samlet og de aktivitetene som settes i gang ved senteret komme til nytte, skriver Mo.

UiB har samarbeid med Media City Bergen

Viserektor ved UiB Oddrun Samdal. Foto: Universitetet i Bergen

Viserektor ved Universitetet i Bergen Oddrun Samdal har ledet arbeidet med å digitalisere undervisningen ved hele universitetet siden 2013. Hun sier at det er en prosess som tar tid for en stor institusjon, men at de er godt i gang både med digitalisering av undervisning og at de har digitalisert alle skoleeksamener som foreløpig lar seg digitalisere.

– Vi har tatt i bruk en læringsplattform med chatterom for studenter og undervisere, videoer og digitale tilbakemeldingsverktøy i form av kommentarer og quiz.

For å lage innhold til den digitale læringsplattformen har UiB etablert det de kaller en læringslab i Media City Bergen der teknisk og pedagogisk personale kan hjelpe underviserne med å lage for eksempel undervisningsvideoer.

– Det frigjør tid for dialog mellom underviser og student, sier Samdal.

De siste årene har studentene ved UiB ifølge viserektoren tatt flere studiepoeng per semester.

– Studentene fullfører i større grad, og det er en bedre progresjon. Vi er på et gunstig spor, sier Samdal.

Blir engasjerte av digital quiz

Mange av studentene i NOKUTS undersøkelse er kritiske til digitale løsninger som ikke fungerer godt nok og ansatte som som ikke mestrer teknologien som brukes.

Farmasistudentene Ingeborg Hjalland Ulla og Sara Haglund Moen går første år på farmasi på Universitetet i Oslo. De forteller at de er i en overgangsfase der de bruker både verktøyene Canvas og Fronter i studiehverdagen og de har mulighet til å se forelesningene sine som podcast. De synes det er ganske bra.

– Folk tør å delta mer når det er en anonym quiz enn når det er håndsopprekking. Det merket vi da quizen ikke funket, sier Ulla.

Farmasistudentene er i utgangspunktet glade for at lærerne prøver å bruke de digitale løsningene.

– Men det er litt forskjell på hvor dyktige folk er. Det har kanskje litt med alder å gjøre, sier de. 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen