På oppdrag for flere fagforeningsorganisasjoner har forsker Bitten Nordrik laget en rapport «Curricum vitae: Ufør», som peker på svært manglende vilje både fra NAV og bedrifter om å hjelpe folk som har møtt veggen tilbake til arbeidslivet.
IT-bransjen er intet unntak, slår Bitten Nordrik og hovedtillitsvalgt i IT-forbundet, Kjell Flagstad fast til digi.no.
Les også:
- [29.10.2007] IT-bedrifter har ikke plass til syke
Dette har satt sinnet i kok hos IKT-Norgesjef Per Morten Hoff som mener arbeidsmiljøet i IT-bransjen på ingen måte er dårlig.
Dette sier Per Morten Hoff i stt tilsvar til Bitten Nordrik:
Forsker Bitten Nordrik slår igjen til med friske karakteristikker mot arbeidsmiljøet i vår næring og kaller det forskning. Det er knapt et år siden hun kom med lignende tabloide påstander, også den gang i ly av å ha forsket på temaet.
Enhver med selv minimumsstudier i statistikk vet at det ikke holder til å trekke noen valide konklusjoner på et slikt syltynt utvalg. I fjor var det rapporten «Bjørnen sover», som skulle vekke bransjen til å fagorganisere seg. For rapporten var selvsagt bestilt og betalt av nettopp fagorganisasjoner som Abelia, YS, Stafo og IT-Forbundet. Og konklusjonen den gang var at bedrifter og ansatte som ikke organiserer seg, ikke skjønner sitt eget beste. Den gang som nå er det et syltynt utvalgt som danner grunnlag for det som kalles forskning.
Nordrik har i følge digi.no intervjuet 24 unge mennesker i alderen 18 til 39 år fra alle bransjer, både fra offentlige og private virksomheter. Et representativt utvalg for IT-næringen kan dette umulig bli, når det er snakk om 24 personer fordelt på en rekke bransjer. Enhver med selv minimumsstudier i statistikk vet at det ikke holder til å trekke noen valide konklusjoner på et slikt syltynt utvalg. Å stigmatisere en hel bransje på dette grunnlaget er direkte misbruk av statistikk. Desto sterkere blir det når Nordrik krydrer denne forskningen med høyst personlige ytringer som:
Sykefraværet er meget lavt i IT-næringen, blant det laveste i noen bransje i Norge og trivselen er meget høy. - De skjebner som jeg har møtt under disse intervjuene har gjort stort inntrykk på meg, som jeg kommer til å bære med meg resten av livet. De fleste blir ikke fulgt opp etter langvarig sykdom, og verken arbeidsgivere eller NAV viser vilje eller evne til å følge opp sine intensjoner om inkluderende arbeidsliv.
Selvfølgelig er det meget trist og helt uakseptabelt at det finnes slike tilfeller.
Undersøkelser som er gjennomført av arbeidsmiljøet i IT-næringen, hvor det har vært statistisk valide data, viser nemlig to ting. Sykefraværet er meget lavt, blant det laveste i noen bransje i Norge og trivselen er meget høy.
Langt over gjennomsnittet i andre bransjer. Flere av de mest fremtredende bedriftene i IT-næringen topper listen over landets beste arbeidsplasser. Det oppnår man ikke om man behandler de ansatte slik karakteristikken er i rapporten til Nordrik. Det finnes mange flotte historier fra vår næring hvor en rekke bedrifter har tilrettelagt for inkluderende arbeidsliv. Hvor er de i rapporten? Var ikke det en del av oppdraget? At man jobber for inkludering trenger ikke å bety at man må ha en IA-avtale.
Det er langt viktigere hva man gjør i praksis, enn hvilken avtale man her. Jeg vil anbefale forskeren å ta seg en tur til bedrifter som SAS-Institute, Telenor, UMOE-IKT, Mamut, Making Waves, Microsoft, NetCom, Google, SuperOffice, Visma, Kantega og Bouvet for å se hva de har gjort for arbeidsmiljøet. IKT-næringen har mangel på gode hoder og vi har ingen å miste. Våre arbeidsplasser tilrettelegges også for personer som i dag står utenfor arbeidslivet. IKT-Norge jobber nettopp nå med et slikt prosjekt som også har vyer langt utenfor vår egen næring. Vår målsetting er nettopp å få flest mulig som står utenfor arbeidslivet til å komme i arbeid igjen.
Det er relativt selvsagt at jammerkoret som har bestilt rapporten henger seg på. Flagstad i IT-Forbundet uttaler følgende til Digi.no:
- Bedrifter må forstå at de tjener på å få folk tilbake til jobben, selv om det i en periode er redusert arbeidstid.
Selvsagt er bedriftene klar over det Flagstad, og nettopp derfor jobber våre medlemsbedrifter og hele bransjen hardt med å finne nettopp slike gode løsninger. Fleksibel arbeidstid og muligheter til å jobbe hjemmefra er noen av flere virkemidler som brukes hyppigst i IT-næringen, og hvor vi som næring har vært ledende for andre næringer.
At man skyver en slik useriøs rapport foran seg er helt utrolig for å få større oppslutning om egen organisasjon. Årsaken til at fagorganisasjonene ikke har funnet fotfeste i IKT-næringen er enkel.
De gamle arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene ble skapt i en tid da arbeidslivet var preget av konflikter – disse organisasjonene er bygget for konflikt. I det moderne arbeidslivet, og særlig i kunnskapsnæringer, må organisasjonene være bygget for samarbeid for å overleve.
Skal denne rapporten basert på det angitte utvalget være retningsgivende for Bjarne Håkon Hansen er jeg redd at statsråden blir ført kraftig bak lyset. Da nytter det ikke å ha en innstilling om at det ikke er oss det er noe galt med, men kundene. Og det er nettopp denne innstillingen fagorganisasjonene viser. Det er oppsiktsvekkende at selv under nedturen i IKT-næringen for noen år tilbake klarte ikke de gamle organisasjonene å tiltrekke seg særlig flere medlemmer. Det har vært forsøkt med ulike former for skrekkpropaganda og partene i arbeidslivet har forsøkt å stigmatisere hele næringen, som useriøs og cowboyer, fordi man ikke er en del av den gamle strukturen i arbeidslivet. Det er på tide at man nå tar inn over seg at strukturen i næringslivet har endret seg. Organisasjonsgraden går dessuten generelt ned, og særlig yngre mennesker ser på organisering og tariffavtaler som en anakronisme.
Skal denne rapporten basert på det angitte utvalget være retningsgivende for Bjarne Håkon Hansen er jeg redd at statsråden blir ført kraftig bak lyset. Men heldigvis er statsråden så oppvakt og så opptatt av denne problemstillingen at han og hans stab ikke går på denne limpinnen, bestilt av noen fagorganisasjoner i nød, og utført av en forsker som tydeligvis lar seg bruke ukritisk.
