IKT-Norge har gått igjennom Soria Moria Erklæringen og som Norges tredje største næring synes bransjeforeningen at erklæringen bringer svært mye positivt.
- På flere områder overrasker de rød-grønne. Detaljnivået er imponerende og overgår det vi har sett fra liknende regjeringserklæringer tidligere. Her skal vi i alle fall passe nøye på at løftene blir overholdt. Hodet er lagt på blokka – noe vi håper er en stor spire til å oppfylle løftene, sier Per Morten Hoff, sjef i IKT Norge.
Her er IKT Norges gjennomgang:
I den rene IKT-politikken er det mye positivt, for eksempel bredbåndsfond, og styrket konkurranse- og datatilsyn i Norge.
Internett og digitale løsninger nevnes eksplisitt som et redskap for å nå bedre service, nye tjenester og mindre skjemavelde i det offentlige. Det nevnes eksplisitt at det skal bli lengre åpningstider og bedre tjenester på internett – dette må utnyttes til å drive videre digitaliseringen og brukerrettingen av digitale tjenester.
Det skal eksplisitt drives en ”offensiv IKT-politikk i offentlig sektor”, og styrke universell utforming av media og IKT-teknologi. Dette må vel tolkes som et ønske om standardisering og mer bruk av åpne standarder for kommunikasjon.
Men det er også utfordringer knyttet til at Telenor skal beholde dagens statlige eierandel, BaneTele skal ikke selges, og det skal utjevnes prisforskjeller for bredbånd mellom distrikter.
Det sies at man vil ”følge opp arbeidet med nytt felles digitalt nødnett for beredskapsetatene.” Det sies ikke noe om teknologi, så her vil statsråden i stor grad avgjøre hva som skjer videre.
Det sies ikke noe om digitalt bakkenett, så her vil kulturstatsråden vil trolig avgjøre om man skal videreføre prosjektet eller gå for en utsettelse.
Det sies videre at man skal ” Stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare” – her går man ikke dypere inn på politikken og lar det være opp til statsråden (administrasjon, næring?) å ta videre initiativer.
Legg merke til at hjemme-pc-ordningen ikke er nevnt – dermed må man forvente at den videreføres.
For IKT-næringens side synes vi det er svært viktig at den nye regjeringen synes å vise en klar vilje til at moderniseringsprosessen i offentlig sektor fortsetter. Det vil trolig blir brukt andre ord og Moderniseringsdepartementet forsvinner, hvilket vi beklager, men det er viktigste er tross alt ikke hva departementet heter, men hva som kommer ut av det av konkret politikk.
IKT-Norge er videre positive til at man i større grad ønsker å se på bruka v åpne standarder i offentlig forvaltning som et ledd i moderniseringen.
At hjemme-PC ordningen ser ut til å videreføres er vi svært fornøyd med, da den betyr mye for utbredelsen av IT-utstyr og ikke minst er med på å fjerne digitale klasseskiller.
Bredbåndsfond er en annen av IKT-Norges hjertesaker som vi har kjempet lenge for. Når det i erklæringen skrives at: ”Norge skal være av de land i verden som først tar i bruk og utvikler elektronisk kommunikasjon. Og regjeringen vil øke ambisjonsnivået for bredbåndsutbyggingen.” er det opplagt musikk i våre ører. Det heter også i erklæringen at Regjeringen vil jobbe for å få til en mer samordnet utbygging av de ulike nett i Norge. Dette er tanker IKT-Norge har jobbet med i flere år.
Når det gjelder arbeidslivet generelt så håper vi at regjeringen viser fleksibilitet og har forståelse for at de nye kunnskapsnæringene har andre behov enn den gamle tradisjonelle industrien. Erklæringen byr på både positive og negative saker for IKT-næringen.
De rød-grønne vil reversere de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, blant annet ved å redusere adgangen til overtid, midlertidig ansettelse osv.
Ellers merker vi oss at forslag om regionale verneombud i tjenestesektoren ikke er tatt med inn i regjeringserklæringen, heller ikke at tariffavtale skal følge med ved oppkjøp av selskap som har tariffavtale.
Det første punktet her er vi kritiske til, men det siste punktet er en positiv overraskelse.
Når det gjelder næringspolitikk er det flere positive overraskelser. Men hva et ”nytt Finansdepartement” har i bakhånd av overraskelser vet vi så langt intet om.
Vi merker oss at formuleringen om regionale såkornsfond er endret noe, med større vektlegging i erklæringen av nasjonale såkornsfond knyttet til universitetsmiljøene. Det sies en del om å styrke regional nyskaping, men regionale fond er utelatt fra de konkrete tiltakene.
SkatteFUNN-ordningen skal videreføres og evalueres, slik stortinget allerede har vedtatt.
Det er også verdt å merke seg at patentpolitikken skal forbedres ”slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland.” Det sies derimot ikke noe om medlemskap i EPO.
Centers of Expertise er ikke eksplisitt nevnt, slik det var i 155-punkts-erklæringen. Derimot nevnes at man vil opprette ”Sentra for fremragende forskning” knyttet til universitetsmiljøene.
Videre nevner de rød-grønne svært mye om mulige tiltak for økt kapitaltilgang til næringslivet, både gjennom utredning av eget kapitalfond, såkornsfond, og økt adgang for Folketrygdfondet til å investere i Norge.
Det er også nytt at man vil utrede opprettelsen av en Gründerbank, og at man vil styrke sosiale ordninger for gründere, med særlig referanse til kvinnelige gründere som i dag har dårlige ordninger ved graviditet og svangerskap.
Her er det mye positivt. Vi er spesielt glad for at Skattefunn, som vi har kjempet hardt for, blir opprettholdt. Dette er en solid gladmelding. At det skal bli lettere med kapitaltilgang høres positivt ut, men det er meget viktig at den kapital som skal frigjøres virkelig kommer innovasjon og nyskaping til gode og at den nye regjeringen tør å føre en aktiv næringspolitikk. Fokus på patenter er viktig og IKT-Norge er sterkt for at vi bør søke medlemskap i EPO.
Når det gjelder skole og utdanning, som har vært hjertesaker for bl.a. SV i valgkampen, er det mange positive signaler, mener IKT Norge og lister opp>
Det tas forpliktende stilling til å videreføre Kunnskapsløftet, gi elevene basiskunnskap innen digital kompetanse, styrke IKT i skolen både på utstyrsiden og med mer varierte læreformer. Lærerne skal få økt IKT-kompetanse.
Det slås fast at ”alle elever og lærere” skal ha tilgang på PC og internett. Det betyr vel i det minste at absolutt alle skoler skal ha slik tilgang, men det gis ikke noe måltall for tilgang.
Det sies derimot ikke noe om å styrke real- og teknologifagene u høgere utdanning, så her må det tas initiativ overfor ministeren for å få til økt satsing.
FoU-målet om 3% av BNP innen 2010 er videreført, og dette er naturligvis meget forpliktende.
Vi ser også at bioteknologiloven skal endres med adgang til bl.a stamcelleforskning, forskning på overtallige befruktede egg, og tillate begrenset bruk av preimplantat-diagnostikk..
Ellers sies det ikke noe forpliktende om hvilke områder forskningen I akademia og institutter skal prioritere. I 155-punkts erklæringen var det lagt vekt på at NFR og akademia skulle prioritere en rekke, nøyere definerte forskningsområder, men dette er droppet i regjeringserklæringen.
Vi mener målsettingen med at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og bredbånd er helt på son plass. Vi savner imidlertid et måltall, men ser vel også at ikke alt kan komme i en slik erklæring.
Når det gjelder finanspolitikken er erklæringen mindre konkret, men vi synes det er svært positivt at den nye regjeringen ser ut til å ville spille på lag med næringslivet. Det er riktig nok ikke helt enkelt å måle påstander som at Norge skal være blant de beste land å drive næringspolitikk i, men det viser i det minste at de rød grønne på ingen måte ønsker å distansere seg fra næringslivets behov.
IKT-Norge ønsker å spille på lag med den nye regjeringen og samtidig være en aktiv vakthund for at nytenkning, innovasjon og verdiskaping hele tiden er i fokus. Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn må og skal gå videre om vi som nasjon i fremtiden skal greie våre forpliktelser. For skal vi trygge velferden må vi omfordele ressurser offentlig sektor og vi må skape et nytt og konkurransedyktig næringsliv. IKT-Norge vil følge de rød grønne med argusøyne.
