Under følger en leserbrev skrevet av Per Morten Hoff, leder for bransjeforbundet IKT-Norge. Leserbrevet er skrevet etter at IKT-Norge i forrige uke offentliggjorde en undersøkelse om programvarebransjen i Norge.
"Mye arbeid til ingen nytte?" skriver Geir Remman i en kommentar i Finansavisen om IKT-Norges næringsrapport om programvarebransjen datert 13.12.04 (i går). Vi har stor respekt for Remman som journalist, men når Finansavisen mener at vår kartlegging er grøtete, føler vi behov for en oppklaring.
Remman angriper, uten å være særlig tydelig på det, den bransjedefinisjonen som vi har brukt og som viser at norsk programvarebransje omsetter for 24 mrd. kr. Rapporten inneholder spesifiserte deltall på følgende ledd i verdikjeden: standardprodukter (6,9 mrd.), kundespesifikke programvareløsninger (4,3 mrd.), vedlikeholdsavtaler/oppgraderinger (5,4 mrd.) samt drifting av programvareløsninger (7 mrd. inkl.), til sammen 24 mrd. kr.
Remman mener at IDC undersøkelse som viser en programvareomsetning på 8 mrd. er riktigere. Hvilke ledd i verdikjeden vil han utelate? Eller mener Remman at de registrerte tallene må være feil?
IDC, som har lagt ned sitt kontor i Norge i 2002, og som ikke har hatt analytikere på plass i Norge siden 1997(!), har tidligere rapportert bransjeanslag som har ligger på en fjerdedel av dokumentert tall.
Den gangen (IT-Avisen 9.9.04) gjaldt det e-læringsbransjen som var oppgitt av IDC til å være på 100 mill., mens faktabyrået InfoSector kunne dokumentere en e-læringsomsetning på 411 mill. kr. fra 50 navngitte e-læringsforetak i et oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet.
For å sette dette ytterligere i relieff, kan det neves at IDC rapporterer total IKT-omsetning i Norge i 2003 til ca. 80 mrd. norske kroner. SSB’s tall er på over 200 mrd norske kroner. InfoSector har også utarbeidet programvarerapporten.
Vi er enige med Remman at næringsfakta om norsk programvare mangler. Derfor har IKT-Norge gjennomført denne undersøkelsen for å gi en bred oversikt over bransjen med dens struktur og verdier. IKT-Norge har i det omfattende rapportarbeidet målt programvareandelen av omsetningen, målt fordeling av programvareomsetningen på virksomhetssektorer, markedssektorer, samt rapportert tall på eksport, import samt plassering av foretak i IKT-næringen bransjekategorier. Vi har fått svar fra 180 foretak som representerer 10,4 mrd. kr. i programvarevirksomhet og estimert programvareomsetningen til 192 foretak, totalt 24 mrd. kr.
Vi mener disse 372 foretakene representerer 2/3 av volumet i programvarebransjen. Mulig dobbeltregistrering av samme omsetning i flere ledd veies dermed opp av et nøktern utvalg foretak. Vi mener det er 2-3000 foretak med vesentlig programvareomsetning i Norge. Det er 1/3 av de 7581 aksjeselskap (og antatt like mange enkeltmannsforetak) som i flg. SSB er registrert i IKT-næringen. Etableringskostnadene for programvareforetak er små og nyetableringene mange.
Programvarerapporten definerer virksomhetssektorer, markedssektorer, import og eksport med rundt 150 tall og grafer. Når Remman sier at vi sauser det hele sammen til "en lapskaus det ikke går an å få ordentlig styringsinformasjon ut av", kan Remman underbygge dette? Hva er Remmans budskap? Er han uenig i definisjon og inndeling i programvarerapporten? Har Remman kommentarer eller spørsmål til noen av tallene i rapporten?
Vi etterlyser mer konkrete innspill og budskap fra Finansavisen som kan bidra til en enda bedre næringsstatistikk for programvarebransjen.
Per Morten Hoff, IKT-Norge
