BEDRIFTSTEKNOLOGI

Ingen IT-revolusjon i skolen

Planleggings- og samordningsdepartementet får for første gang et eget budsjettkapittel på neste års statsbudsjett. Ellers er den IT-revolusjonen mange mener må komme nesten totalt fraværende fra forslaget til statsbudsjett for 1998.

Frode Eriksen
13. okt. 1997 - 14:16
  • Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD)

Departementet opplever sitt første statsbudsjett, og kanskje det siste, alt avhengig hva den bebudete Bondevik-regeringen planlegger for sin departementsstruktur.

Departementet skal samordne regjeringens IT-satsing og vil sette igang en ny maktutredning, med spesiell vekt på nye forhold i samfunnet, som blant annet teknologi. Regjeringen vil også styrke konkurransepolitikken og fortsette slaget av eiendommer på Fornebu med prioritering av IT-relatert virksomhet.

Samlet utgiftsramme for Planleggings- og Samordningsdepartementets budsjettkapittel er 12.209 mill kroner, opp 28,2 prosent fra 1997.

Vel 22 millioner kroner skal brukes til å styrke Planleggings- og samordningsdepartementets innsats som pådriver og samordner av IT-politiske tiltak. Utvikling av IT-tenester, øket tilgang til åpne nett, ordninger for trygghet og sikring av informasjon, elektronisk handel samt telependling og fjernarbeid vil være blant satsingsområdene i 1998.

Det skal settes i gang en utredning om hvordan offentlighetsprinsippet kan utvikles videre i en elektronisk tidsalder og hvordan elektronisk informasjon og kommunikasjon kan tas i bruk i forvaltningen sitt arbeid på alle nivå. Det er et mål for regjeringen å utvikle politikk og strategier for å gjøre IT og Internett tilgjengelig for flest mulig.

Regjeringen vil sette i gang forsknings- og utviklingsprosjekt om sosiale og samfunnsmessige sider ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal òg benyttes midler til deltaking i internasjonalt samarbeid om informasjonssamfunnet og IT-politikk.

Det skal utarbeides felles strategier og retningslinjer for statsforvaltningen på IT-området. Regjeringens informasjonstjener ODIN skal utvikles videre, og det skal legges til rette for elektronisk saksbehandling og samhandling innen offentlig forvaltning. Samarbeidet mellom kommunesektoren og staten skal intensiveres blant annet når det gjelder infrastruktur og informasjonstjenester.

I 1998 skal Planleggings- og samordningsdepartementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund utlyse en ny tilbudskonkurranse for Forvaltningsnettet. Der vurderer en i tillegg til dagens tjenester å inkludere telefoni, elektronisk handel, tjenester for elektronisk saksbehandling og beredskapstjenester.

Den elektroniske infrastrukturen i statsforvaltningen skal bedres ved en harmonisering av nett- og navnestruktur, meldingsutveksling, katalogtjenester, sikringsopplegg og data- og teleintegrasjon.

Vilkårene for det norske folkestyret og hvordan disse har endret seg, skal være hovedtemaet i en utredning om makt og demokrati som Planleggings- og samordningsdepartementet foreslår at en starter arbeidet med i 1998.

Et enstemmig Storting bad i forbindelse med med trontaledebatten i oktober i fjor Regjeringen om å sette i verk en ny maktutredning. Det er grunn til å tro at maktforholdene har endret seg vesentlig siden den forrige utredningen ble gjennomført i perioden 1972-1981. Stortinget vil i høst bli bedt om å fatte vedtak om mandatet for utredningen, som en planlegger å gjennomføre over fem år. Samlet kostnadsramme er 49 millioner kroner, med fem millioner budsjettert som utgifter i 1998.

Regjeringen vil styrke konkurransepolitikken, med en økning i Konkurransetilsynets budsjett på 5,9 prosent. Det er blant annet samarbeidet gjennom EØS-avtalen og annet internasjonalt samarbeid som stiller økte krav til intensivering av markeds og konkurranseforhold.

Planleggings- og samordningsdepartementet har ansvaret for å følge opp Regjeringens langsiktige planlegging og tiltak i Langtidsprogrammet. PSD skal både ta initiativ til og samordne sektorovergripende tiltak, ikke minst på IT-området.

Statsbygg har gjort avtaler med Telenor AS og Norske Skogindustrier AS om salg av statlige arealer på Fornebu for til sammen 505 millioner kroner. Deparementet foreslår at Stortinget i 1998 gir fullmakt til å gjennomføre salg og eventuelt makeskifte/bortfeste for inntil 500 millioner kroner av resterende statlige arealer på Fornebu. Regjeringen vurderer satsing på IT-basert verksomhet for etablering av nye virksomheter på Fornebu.

  • Kirke, utdannings og forskningsdepartementet (KUF)

Aktivitetsnivået øker, men en finner ikke særlige spor av en etterlyst IT-revolusjon i grunnskolen, som blant annet IT-samrådet for få uker siden sterkt anbefalte. Budsjettet er på 34,9 milliarder, opp 3,8 prosent fra 1997-budsjettet.

I høyere utdanning varsler Regjeringen vridning av ressurser og studieplasser fra universitetene til høgskolene. Høyere utdanning får tilsammen 13 milliarder kroner. 26,5 millioner kroner går til nye 517 studieplasser som oppfølging av Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell. Økt satsing på prioriterte studier kommer også IT-utdanning og lærerutdnning til gode.

Over KUFs budsjett bevilges 50 millioner kroner til ekstraordinært kjøp av læremidler og 50 millioner kroner til kompetanseutviklingstiltak for personalet i grunnskolen knyttet til det nye læreplanverket der en blant annet prioriterer IT sterkere enn før.

KUFs satsing på forskning vil ifølge pressemeldingen bli videreført på et høyt nivå. Midlene utgjør mer enn 40 prosent av de samlede offentlige nettobevilgninger til forskning.

Mer enn to tredeler av departementets midler til forskning blir overført gjennom de vanlige bevilgningene til universiteter og høgskoler. Den høye aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren vil fortsette ifølge budsjettet. Det er også foreslått å videreføre bevilgninger til spesielle forskningsformål som Norges forskningsråd, en del forskningsinstitutter og internasjonalt forskningssamarbeid på omlag samme nivå som i 1997, til sammen 1,26 milliarder kroner.

Norges forskningsråd får bevilget 555 millioner kroner, som er en nominell reduksjon på én prosent fra 1997. Innenfor budsjettet er bevilgning til miljø- og klimaforsking prioritert og styrket.

  • Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD)

Budsjettet økes fra 65.955 millioner kroner til 67.556, eller med 2,4 prosent.

KAD vil øke satsingene i utkantene blant annet innenfor regionale program for næringsutvikling med 25 millioner kroner øremerket til ekstraordinær satsing på utkantområder, inkludert IT.

  • Kulturdepartementet (KD)

Regjeringen følger opp den kulturpolitiske satsingen som ble varslet i Langtidsprogrammet for 1998-2001 med en realvekst på tre prosent i Kulturdepartmentets budsjettforslag for 1998. Budsjettet har økt med 153,2 millioner kroner eller 5,1 prosent fra 1997 til 1998, og er nå på 3.164,9 millioner kroner.

I tråd med langtidsprogrammet legges det inn 7,5 millioner kroner til økt IT-satsing på kultursektoren. I tillegg kommer videreføring av fem millioner kroner til IT for folkebibliotekene. Sektorovergripende tiltak med sikte på økt kompetanse og formidlings-virksomhet vil bli igangsatt og det vil bli stimulert til omstilling og samarbeid mellom kulturområdene. Utgangspunktet for tiltakene er en fireårig handlingsplan for IT på kultursektoren utarbeidet av Kulturdepartementet i 1997. Hovedansvaret for å møte IT-utfordringene har faginstitusjonene, heter det i budsjettet.

Oppretting av Kulturnett Norge er et sentralt tiltak. Danmark har hatt et slikt nett siden 1995 og Sverige siden 1997. Nettet skal være en nasjonal overbygning av de enkelte sektorers kulturnett (som arkivnett, biblioteknett og museumsnett). Kulturnett Norge vil organisatorisk være knyttet til Nasjonalbiblioteket, men også Norsk kulturråd, Riksarkivaren, Statens bibliotektilsyn og Norsk Museumsutvikling står sentralt i utformingen av nettet.

  • Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

I Statsbudsjettet for neste år varsler Regjeringen økt satsing på næringsrettet forskning med prioritering av virkemidler som leder til verdiskapning gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskapning i små og mellomstore bedrifter.

Utgiftssiden er cirka 3,8 milliarder kroner, en reduksjon i de ordinære utgiftene på nesten 290 millioner kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 1997.

I tillegg foreslås det en bevilgning til aksjekapital i et nytt investeringsselskap med halvannen milliard kroner, et nytt teknologifond på 500 millioner kroner og lånebevilgninger som hovedsakelig er knyttet til finansiering av SNDs utlånsvirksomhet.

Regjeringen foreslår en kraftig økning innenfor næringsrettet forskning og utvikling. Det foreslås en samlet bevilgning på over 1,8 milliarder kroner, en økning på omlag 50 prosent i forhold til opprinnelig bevilgning for 1997. I tillegg til en styrking av forskningsprogrammer blant annet innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi og næringsmiddelindustrien, foreslår Regjeringen at det opprettes et teknologifond med en lånekapital på 500 millioner kroner og en grunnkapital på 75 millioner kroner for dekning av eventuelt tap i 1998.

Teknologifondet vil ifølge Jagland-regjeringen bli et viktig instrument for at næringslivet skal bli i stand til å gjøre teknologiske framskritt av strategisk betydning. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling vil det sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter. Regjeringen legger spesielt vekt på tiltak som kan styrke kontakten og samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene, heter det.

Regjeringen vil videreutvikle SND som myndighetenes sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. I tillegg til eksisterende ordninger, vil Regjeringen følge opp målsettingen om at SND skal nå de små og mellomstore bedriftene gjennom å opprette en lavrisikoordning. Dette skal gi næringslivet tilgang på mer risikovillig kapital enn i det ordinære kapitalmarkedet. Det foreslås en innvilgningsramme på 400 millioner kroner under lavrisikolåneordningen.

De andre ordningene innunder SND vil i hovedsak bli videreført på samme nivå som i 1997.

Regjeringen ønsker å forsterke statens rolle som næringsutvikler og investor, og i den forbindelse er det nødvendig å utvikle et framtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. I den forbindelse foreslår Regjeringen at det etableres et investeringsselskap hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. For 1998 foreslås en bevilgning på halvannen milliard kroner som skal dekke den statlige andelen av aksjekapitalen i selskapet.

Et investeringsselskap vil bidra med langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter på og utenfor børs, hjemme og ute. Målsettingen er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument som kan brukes i strukturelle endringsprosesser som berører næringsliv med norsk tilknytning. Statens eierandel i et slik investeringselskap skal ikke overstige 49 prosent.

Videre foreslår Regjeringen å redusere tilskuddene til NORTRA og Norges Eksportråd i forhold til 1997. Det legges opp til at næringslivet selv bærer en større andel av kostnadene ved markedsføringstiltak og eksportfremmende prosjekter.

  • Samferdselsdepartementet

I post og telepolitikken sier Regjeringen at den for å sikre et tilbud av likeverdige posttjenester over hele landet, vil foreslå å bevilge 550 millioner kroner i betaling til Posten Norge for å utføre samfunnspålagte posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Samferdselsdepartementet har fastsatt at portoen for A-post innenlands i 1998 skal øke med gjennomsnittlig 4,2 prosent fra 1. januar. Portoen for brev under 20 gram, sendt som A-post, vil øke fra 3,70 kroner til 3,80 kroner.

Utgiftene til Post- og teletilsynet (tidligere Statens teleforvaltning) er ført opp med 142,2 millioner kroner. Post- og teletilsynet har ansvar for å føre tilsyn med aktørene på post- og teleområdet, noe som blant annet betyr kontroll for å sikre at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår overholdes. Tilsynet skal også sørge for at det foretas en hensiktsmessig og effektiv bruk av radiofrekvenser og nummerserier. Virksomheten er selvfinansiert gjennom avgifter og gebyrer.

Over Samferdselsdepartementets eget budsjett foreslås det bevilget i alt 95 millioner kroner til forskning og utvikling. 18,9 millioner kroner er avsatt til transportforskning, blant annet med sikte på at midlene skal nyttes til forskning omkring bruk av informasjonsteknologi i transportsektoren. Til utredninger om miljø og trafikksikkerhet med mer er det avsatt 12,5 millioner kroner. 34,2 millioner kroner gjelder tilskuddet til utvikling av bedre og mer brukertilpasset kollektivtransport samt tilskudd til forsøk med bruk av alternative drivstoff og annen ny miljøvennlig teknologi i transportsektoren.

Til telekommunikasjonsforskning er det ført opp 29,4 millioner kroner.

I tillegg til disse bevilgningene kommer mange forsknings- og utviklingstiltak som gjennomføres i regi av de statlige samferdselsvirksomhetene, og som finansieres over virksomhetenes egne budsjetter.

Telenor er ikke en del av den statlige forvaltningen, men et statsaksjeselskap, og kommer fram i statens forretningsdrift.

Regjeringen budsjetterer med en avkastning på 300 millioner kroner på statens aksjepost i Telenor. Som kjent økte Stortinget i fjor avkastningen fra foreslåtte 500 millioner kroner med 450 millioner kroner til i alt 950 millioner kroner. Utbyttet fra Telenor reduseres dermed med 650 millioner kroner, riktignok før Stortingets budsjettsaldering en gang i desember.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra