Ingen skummel lobbyvirksomhet fra Microsoft

Dommeren slår fast at Microsoft har vært tilstrekkelig åpen om sin lobbyvirksomhet i forkant av forliket med USAs justisdepartement.

Microsoft og USAs justisdepartement ble enige i november i fjor om å løse monopolsaken gjennom et forlik. En lov fra 1970-tallet, kjent som Tunney Act, fastlegger en egen godkjenningsprosedyre for slike forlik. Loven kom som en reaksjon på forlik inngått av Nixon-regjeringen, med hemmelige avtaler. Den krever at forliket skal ut til høring, og at all lobbyvirksomhet skal være kunngjort i forkant av høringen. Den fastlegger også at en dommer må avsi to kjennelser, en om hvorvidt det har vært tilstrekkelig åpenhet om lobbyvirksomheten, og en om hvorvidt det inngåtte forliket er i det offentliges interesse. Selv om justisdepartementet og Microsoft er enige, kan dommeren annullere forliket hvis hun finner at betingelsene ikke er i forbrukernes interesse.

Les også

Microsofts offentliggjøring av lobbyvirksomheten ble utsatt for hard kritikk under høringsrunden. Kritikken konsentrerte seg vesentlig om at lobbyvirksomhet overfor kongressen ikke var omtalt, og at kontaktene mellom den registrerte Microsoft-lobbyisten Charles Rule og justisdepartementet ikke var dekket fullt ut. Microsoft forklarte dette ved å vise til at Rule forhandlet som advokat på selskapets vegne, og ikke opptrådte som lobbyist.

Dommer Colleen Kollar-Kotelly offentliggjorde sin kjennelse i går. Hun gir Microsoft medhold i at offentliggjøringen har vært tilstrekkelig etter lovens bokstav, selv om den gjerne kunne vært mer fyldig. Hun mener loven ikke kan tolkes dit hen at den omfatter lobbyvirksomhet overfor instanser som ikke er direkte delaktig i forliket, og at det følgelig ikke var påkrevet å gjøre rede for kontaktene med medlemmer av nasjonalforsamlingen. Hun godtar også forklaringen vedrørende statusen til Rule.

Dommeren har med andre ord slått fast at forliket ikke er kommet i stand på grunnlag av underhåndsavtaler mellom partene. Da gjenstår bare ett skritt før den endelige godkjennelsen av forliket, nemlig en kjennelse om hvorvidt det er i det offentliges interesse eller ikke. Denne kjennelsen vil antakelig komme i forbindelse med kjennelsen vedrørende de utvidede straffetiltakene som kreves av delstatene som ikke ville skrive under på forliket. Disse kjennelsene ventes en gang over sommeren.

Til toppen