I en rapport som ble offentliggjort mandag konkluderer Post- og teletilsynet med at det ikke er virksom konkurranse i det norske telemarkedet. Telenor har en svært dominerende posisjon i alle de vesentligste markeder, og sitter på 85 prosent av sluttbrukeromsetningen totalt sett.
Det norske telemarkedet ble liberalisert 1. januar 1998, men det har vært hardt å konkurrere mot den gamle monopolisten.
I det klart største markedet, fast telefoni, er markedet fullstendig dominert av Telenor. I rapporten skriver Post- og teletilsynet at Telenor har en sluttbruker-markedsandel på 92 prosent. Men Telenor står for halvparten av konkurrentenes leveranser, noe som får markedsandelen opp til 96 prosent, skriver tilsynet.
Full kontroll over aksessnettet og sterk innflytelse på samtrafikkprisene er årsakene til den dominerende posisjonen. Post- og teletilsynet skriver dessuten at de andre aktørene i denne bransjen sliter med lønnsomheten, ingen forventes å ha positive resultater. Aktører digitoday.no har vært i kontakt med forteller at store tele-utfordrere i det norske markedet betaler omtrent 40 prosent av sin omsetning inn i Telenors lommer.
Også på mobilområdet er Telenor dominerende sammen med NetCom, begge med egne GSM-nett. I dette markedet har Telenor en markedsandel på omtrent 70 prosent, mens resten tilfaller NetCom. Post- og teletilsynet skriver at prisingen internt blant aktørene i seg selv er konkurransevridene. Det er relativt billig å ringe internt i nettet, fra NetCom abonnent til NetCom abonnent, men det blir straks verre skal man ringe utenfor nettet, fra en Telenor-mobil til en NetCom-mobil. Siden Telenor har en markedsandel på 70 prosent, er dette et helt klart konkurransefortrinn.
På Internett-markedet har Telenor opplevd hardere konkurranse, hvis man ser på markedsposisjon og antall aktører. Mens det i mobilmarkedet i all hovedsak er snakk om to leverandører (Telenor og NetCom) er det i Internett-markedet flere aktører, men også her kontrollerer Telenor 70 prosent av markedet. Igjen klart største aktør.
Det er tellerskritt som er den klart viktigste inntektskilden for ISP-ene Telenor konkurrerer med, men hvordan innføringen av ADSL og andre DSL- løsninger vil virke inn for disse er ikke sikkert.
Også i de andre markedssegmentene har Telenor en helt klart markedsdominans.
I rapporten skriver Post- og teletilsynet at årsaken til at man ikke har hatt virksom konkurranse kan henge sammen med at telemarkedet bare har vært liberalisert i tre år. I Storbritannia har telemarkedet vært liberalisert i 10 år, men British Telecom er fremdeles den desidert største aktøren med 90 prosent av markedet.
"Man skal heller ikke se bort i fra det faktum at Telenor er dyktig til å konkurrere med de nye operatørene. På mange måter er det Telenors dyktighet som har bidratt til den dominerende stillingen de har i markedet", skriver Post- og teletilsynet.
Tilsynet går dessuten hardt til angrep på det de kaller trenering i Telenor-systemet.
"Selv om regelverket ansees å fungere tilfredsstillende og hittil har vært dekkende for de områder vi har arbeidet med, kan det være andre årsaker til at konkurransen ikke har vært virksom. For det første vil Telenor alltid ha en interesse i at saker som er avgjørende for å oppnå konkurranse ikke får en rask avgjørelse hos telemyndigheten. Saker treneres på forskjellig vis. Vi har erfaring med at tidligere monopolister og nåværende duopolister ikke gir oss den informasjon vi ber om innen det tidspunkt vi har satt. Dette krever merarbeid fra oss, og gjør at saker tar lengre tid. I noen tilfeller har vi også måttet varsle ileggelse av tvangsmulkt."
Tilsynet bemerker også at klagesystemet virker for tregt, og at sakene er ofte av en så komplisert karakter at de tar meget store ressurser av tilsynet. "Post- og teletilsynet vil nå prioritere arbeidet for å sikre virksom konkurranse," skriver tilsynet, som lover bot og bedring.
