Er kunstig intelligens noe mystisk og skummelt som kommer til å true menneskeheten? (Bilde: Foto: Pixabay.com)
EKSTRA

Hva er egentlig kunstig intelligens?

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-medlem »

Kunstig intelligens som fagområde har eksistert i bare litt over 50 år, og utviklingen de siste årene har unektelig skutt fart: Et søk på «kunstig intelligens» i Atekst gir 374 treff for 2013. Til sammenligning er det allerede 1826 treff bare hittil dette året. Det er altså ingen hemmelighet at kunstig intelligens er et hett tema om dagen.

«Alle» snakker om kunstig intelligens, bedrifter satser stort på det, og det behandles ofte i populærkulturen og litteraturen.

Og gjennom både aktører i næringslivet, film og TV-serier kan man kanskje få et inntrykk av at kunstig intelligens er svært avanserte og kompliserte greier – og kanskje også ikke så rent lite skummelt og truende.

Men hva er egentlig kunstig intelligens? Og er det egentlig så komplisert som mange kanskje tror?

Førsteamanuensis Morten Goodwin mener at de fleste har et litt vel naivt inntrykk av hva kunstig intelligens er.
Førsteamanuensis Morten Goodwin mener at de fleste har et litt vel naivt inntrykk av hva kunstig intelligens er. Foto: Åsa Torp.

– Kunstig intelligens er ikke mystisk magi

– Allmennheten har et veldig naivt forhold til kunstig intelligens, og er veldig langt fra å ha en korrekt oppfattelse av kunstig intelligens. Mange tenker på kunstig intelligens som en mystisk magi. Kunstig intelligens er ikke magi, det er matematikk, sier Morten Goodwin.

Goodwin er førsteamanuensis på Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder (UiA).

Han er også nestleder ved Norges første senter for kunstig intelligens – Centre for Artificial Intelligence Research ved UiA – som åpnet i mars i år.

Han tror at mange tenker på kunstig intelligens slik den fremstilles i spillefilmer og litteratur, som en robot med behov for rettigheter og følelser, og som ønsker å ta et voldelig oppgjør med oss mennesker.

– Mitt inntrykk er at fleste tenker på kunstig intelligens som noe som kanskje kommer til å skje langt inn i fremtiden, sier Goodwin. 

Det blir neppe noe voldelig robotoppgjør i nærmeste fremtid.
Det blir neppe noe voldelig robotoppgjør i nærmeste fremtid. Foto: Pixabay.com

Lærer av eksempler

Goodwin definerer kunstig intelligens slik:

– Kunstig intelligens er en betegnelse på programmer som har evnen til å ta til seg kunnskap uten at det eksplisitt blir programmert.

Men kunstig intelligens er ikke et mål i seg selv, og bør altså heller ses på som en betegnelse på et sett med verktøy for å nå andre mål:

– Kunstig intelligens er et enormt kraftig verktøysett bestående av dataprogrammer og algoritmer. Den kraftigste verktøygruppen kalles maskinlæring og er algoritmer som lærer av seg selv i et miljø eller av treningsdata. Det betyr at vi ikke lenger trenger å programmere dataprogrammene i detalj, men kan isteden mate algoritmene med massevis av eksempler, sier Goodwin. 

Programmene vil da altså lære av eksemplene i stedet for å måtte fortelles hva de skal gjøre i hvert enkelt tilfelle. Å lage programmer på denne måten er ifølge Goodwin veldig potent, i den grad at det er grunnlaget for det Goodwin kaller for en pågående revolusjon innen kunstig intelligens.

– Jeg tror de fleste har en grei forståelse av hvor langt teknikkene har kommet allerede i dag, og hva kunstig intelligens i dag får til. Men de mangler forståelse av at de allerede blir styrt av kunstig intelligens, fortsetter han.

Yrker vil endres eller forsvinne

Særlig i næringslivet er det beviselig mange aktører som har skjønt at kunstig intelligens allerede er en stor del av hverdagen vår – og at det er penger å tjene på å gjøre det til en enda større del av livene våre.

– Mitt inntrykk er at næringslivet er todelt. Noen forstår at kunstig intelligens er på full fart inn for å automatisere, mens andre tenker på dette som en fremtidsteknologi som nær sagt bare finnes i science fiction, sier Goodwin.

Les også: Derfor betyr ikke robotiseringen at det blir færre jobber (Kommentar).

Oppfatninger om at kunstig intelligens åpner for både forretningsmuligheter og jobbtrusler er ganske riktige, ifølge Goodwin.

Dette er fordi kunstig intelligens vil føre til at vi mennesker kommer til å fjerne noen yrker – og erstatte dem med nye yrker.

Goodwin trekker frem aksjehandler og regnskapsfører som eksempler på noen av de mange yrkene som uten tvil blir drastisk endret – eller som kommer til å forsvinne helt.

– De i næringslivet som forstår dette, vil helt klart ha en fordel. Kunstig intelligens fører til gode forretningsmuligheter for de som forstår hvordan de skal ta teknologien i bruk, sier Goodwin.

Maskinlæring og Deep Learning

Og det er mange forskjellige undergrupper og teknologier knyttet til kunstig intelligens for forretningsfolk å velge i. Goodwin forteller at kunstig intelligens er et enormt fagfelt med mange undergrupper, men at to særlig sentrale begreper per i dag er maskinlæring samt Deep Learning. 

Ifølge Morten Goodwin er kunstig intelligens er et svært stort fagfelt, og to særlig sentrale begreper er Deep Learning og maskinlæring.
Ifølge Morten Goodwin er kunstig intelligens er et svært stort fagfelt, og to særlig sentrale begreper er Deep Learning og maskinlæring. Foto: Åsa Torp.

Goodwin forklarer disse begrepene nærmere:

– Maskinlæring er helt klart den største undergruppen av kunstig intelligens og handler om dataalgoritmer som lærer uten at de eksplisitt blir programmert. Mange av algoritmene er bygget for å finne mønstre i treningsdata slik at de skaper kunnskap om et fagfelt, for deretter benytte denne kunnskapen når de ser ny data, sier Goodwin.

Medisinsk diagnostikk er et eksempel på dette, ifølge Goodwin: Algoritmene kan trenes opp på mange bilder av friske celler og kreftceller. Hva som skiller de forskjellige typene celler, vil da være noe som maskinlæringsalgoritmene automatisk forstår. 

– Når algoritmene blir presentert for en ny celle, vil de forstå hvilken celletype denne nye cellen ligner mest, og slik brukes til diagnose, sier Goodwin.

Les også: Google I/O: Med disse nye teknologiene skal kunstig intelligens gjennomsyre alt.

Deep learning er en undergruppe av maskinlæringsalgoritmer:

– Deep Learning var i sin spede begynnelse inspirert av menneskehjernen, men i dag er det kun begrepene som henger igjen.

Goodwin forklarer at Deep Learning-algoritmer består av flere lag av mange, mange kunstige nevroner. Når disse algoritmene blir trent opp, bestemmes det på hvilken måte nevronene skal kobles sammen, og hvilken styrke de skal kobles sammen med.

– Deep Learning har vist seg å være så kraftig at den var gnisten som antente kunstig intelligens-revolusjonen, sier Goodwin.

Og revolusjonen later ikke til å skulle bremse opp med det første – for kunstig intelligens blir nok bare et stadig mer nyttig verktøy for mennesker fremover:

– Deep learning er allerede bedre enn oss på bildegjenkjenning, enkelte diagnostiseringer, transkribering og mye annet. Det vi tidligere trodde var forbeholdt oss mennesker, klarer kunstig intelligens i dag, avslutter Goodwin.  

Se flere spennende Digi Ekstra-saker på vår samleside »

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)
Til toppen