Børje Aamodt hos Ibas er ekspert på logisk rekonstruksjon av data som av ulike årsaker har blitt slettet eller korrumpert. På skjermen foran seg har han blant annet programmet WinHex åpent.
Børje Aamodt hos Ibas er ekspert på logisk rekonstruksjon av data som av ulike årsaker har blitt slettet eller korrumpert. På skjermen foran seg har han blant annet programmet WinHex åpent. (Foto: Harald Brombach)
EKSTRA

Logisk rekonstruksjon

Ibas: – Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer

En ting er å hente ut rådata fra en krasjet harddisk. Men hva om filsystemet har blitt korrupt?

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

KONGSVINGER (digi.no): Dette er den tredje saken i vår serien om Ibas i forbindelse med selskapets 40 årsjubileum. Har du ennå ikke lest de to foregående sakene, så finner du dem her: 

I Ibas-saken vår i forrige uke besøkte vi laben hvor Ibas tar imot og forsøker å rekonstruere rådataene som ligger på defekte lagringsenheter. Disse dataene er likevel ikke mye verdt dersom de ikke gir mening for programvaren som skal lese dem – noe som kan ha skje dersom viktige data har gått tapt på grunn av den fysiske skaden. 

Logisk rekonstruksjon

Børje Aamodt er senioringeniør hos Ibas og én av selskapets spesialister på logisk gjenoppretting. 

– Jeg driver med å sy sammen lagrings- og filsystemer, slik at kunden får brukbare data tilbake, innleder han. 

– Vi må jo kjenne detaljene til hvert eneste filsystem som vi får inn. Mange filsystemer er proprietære, hvor produsenten sitter på alle detaljene. Da må vi finne ut alt ved hjelp av reverse engineering. Dette gjelder også lagringssystemer. På grunn av fysiske skader, kan det bli skader og mangler i filsystemene, slik at operativsystemet til enheten nekter å gjenkjenne filsystemet. Da har vi egne verktøy som går utenom det, forklarer Aamodt.

Uønsket sletting

Han jobber også med problemer som ikke har sitt utgangspunkt i fysiske skader, men i stedet brukerfeil eller programvarefeil. 

– Det kan være ting som er slettet, for eksempel ved at en disk er formatert og operativsystemet er installert på nytt. Det kan være slettet et stor LUN (Logical Unit Number, journ. anm.) fra et SAN (Storage Area Network, journ. anm.), at virtuelle maskiner er slettet. Det er mye rart som kan skje, forteller han. 

Jobber du ikke mye med noe, må du hele tiden begynne litt på nytt igjen.

Øyvind Nyland

På spørsmål om problemene med Windows 10 October 2018 Update, som i høst slettet brukerdataene til enkelte brukere, er noe Ibas har kommet over, bekrefter Aamodt dette.

– Vi fikk noen da noen henvendelser om det. Men det blir som en vanlig jobb hvor det har blitt slettet data. Det er det samme som skjer, uansett om det er brukeren selv eller systemet som har slettet det. Det spiller ingen rolle, sier han. 

Avdelingsleder Øyvind Nyland og utviklingssjef Kjell Berge foran et par av arbeidsbenkene som har store vifter og luftfiltre over.
Avdelingsleder Øyvind Nyland hos Ibas Ontrack. Foto: Harald Brombach

Distribuert arbeid

I motsetning til det fysiske rekonstruksjonsarbeidet, avhenger ikke det logiske arbeidet nærhet til lagringsenheten. Dette kan i teorien gjøres hvor som helst i verden. Det betyr at Aamodt og andre i Ibas og moderselskapet Kroll Ontrack kan ta jobbe med dataene til kunder i for eksempel USA eller Australia. 

– Vi kan da enklere gruppere kompetanse, slik at de som jobber med større systemer får nok systemer å jobbe med og dermed nok trening. Det er også en måte å spisse kompetansen til folkene. Jobber du ikke mye med noe, må du hele tiden begynne litt på nytt igjen, skyter avdelingsleder Øivind Nyland inn. 

«Gullrekka»

Noe av Ibas' fortrinn er at mange av de ansatte i tillegg har veldig bred kompetanse. 

– De som jobber hos for eksempel EMC, det er jo kjempegode på sine systemer. De som skriver VMware-applikasjoner, er kjempegode på det. Vår styrke er at vi kan hele regla, sier Nyland. 

Vår styrke er at vi kan hele regla.

Øyvind Nyland

– La oss si at vi kjenner til strukturen til et komplekst SAN. Dette har vi kanskje lært oss ved hjelp av reverse engineering, slik at vi vet hvordan det fungere når alt er i orden. På det SAN-et så ligger det kanskje et virtuelt system, som vi vet hvordan fungerer. I det virtuelle miljøet, ligger det x antall virtuelle maskiner som har filsystemer som NTFS, HFS+ eller andre filsystemer, som vi vet hvordan fungerer. På disse filsystemene ligger det kanskje en SQL-base, som vi vet hvordan fungerer, sier han. 

Internt kalles dette for «gullrekka».

Med så mange lag, må det ifølge Aamodt veldig mange leverandører til, dersom disse skulle ha gjort jobben for Ibas. 

– Men det er ingen som klarer det uansett, bortsett fra oss, hevder Aamodt. 

Lagd med tanke på at det fungerer

Aamodt utdyper: 

– Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer. Det er ingen der som sitter og lager programvare med tanke på at det eller det kan komme til å skje. Dersom du sletter en virtuell maskin i et VMware-system, så er det ingen i VMware som vet hvordan du skal få tilbake den, sier Aamodt. 

– Vi kan det vi må kunne. Når kunden har et behov, så må vi finne ut av det og lære oss det. Det er noe annet å hente ut brukbare data fra et system som har skader, enn fra et system som fungerer, fortsetter han. 

Det er noe annet å hente ut brukbare data fra et system som har skader, enn fra et system som fungerer.

Børje Aamodt

–  Vi har opparbeidet hele denne rekken. Så når det er et hull i ett ledd, kan vi bruke informasjonen fra alle de andre komponentene til å prøve å komme forbi den problemstillingen, legger Nyland til. 

Isbjørnbilder

Et oppdrag som Ibas nylig har offentliggjort, gjaldt et minnekort som naturfotografen Audun Rikardsen kom innom med i sommer. Dette minnekortet hadde stått i et kamera med selvutløser som Rikardsen hadde lagt ved et pustehull for seler i isen ved i Hornsund på Svalbard. 

Mens kameraet lå der, kom det en isbjørn som var nysgjerrig på kameraet. Den utløste en rekke bilder, før den til slutt fikk dyttet kameraet ned i pustehullet. Først et år senere fikk Rikardsen hentet opp kameraet, som lå på 140 meters dyp. Kameraet var fullstendig ødelagt, men minnekortet var i noe bedre stand.

Saken fortsetter under bildet.

Denne nysgjerrige isbjørnen skapte vanskeligheter for naturfotografen Audun Rikardsen.
Denne nysgjerrige isbjørnen skapte vanskeligheter for naturfotografen Audun Rikardsen. Foto: Audun Rikardsen

– Kortet var i ferd med å bryte sammen, men tre av bildene fant vi raskt. Vi måtte lete
utenfor den vanlige katalogen for å finne resten av bildene, forteller Aamodt.

Redningsaksjonen har blitt filmet og skal vises i programmet «En naturlig helaften» på NRK TV den 16. desember.

Kan ikke alltid flyttes

I de fleste tilfeller jobbes det mot data som har blitt kopiert fra kundens lagringsenhet og over på serverne hos Ibas eller hos de andre labene i gruppen rundt omkring i verden. 

Av og til er det ganske umulig å få sendt et slikt stort lagringssystem hit.

Børje Aamodt

– Vi har også mulighet til å gjøre en fjernrekonstruksjon ute hos kunden, dersom det ikke er noen fysisk feil. Så lenge de kan presentere enheten som hadde dataene lagret til en Windows-maskin, så kan vi styre den og overføre våre verktøy dit og utføre jobben akkurat som vi hadde hatt den her. Da sparer de tid og transport, og av og til er det ganske umulig å få sendt et slikt stort lagringssystem hit, forklarer Aamodt. 

Det kan også dreie seg om systemer som ikke bare kan demonteres og sendes av gårde, men som må forbli i drift. Et typisk scenario kan er at kunde har fått slettet en virtuell maskin i et datalager.

Må lagre alt

Serverne som Ibas har i kjelleren, har plass til flere petabyte med data. Mellom serverne og laben lenger opp i bygget, går det flere doble par med fiberkabler. 

– Vi overfører veldig mye mer data enn filene til kundene, ettersom vi gjør en hundre prosent avbildning av enhetene. Dersom en kunde har en åtte terabyte harddisk, som bare har lagret en terabyte med data på denne, så overfører jo vi alle åtte terabytene og sikrer disse, i tilfellet at ligger igjen på det øvrige. La oss si at det var en nyinstallasjon, og kunden er på jakt etter data som ligger lenger inn. Da er vi nødt til å sikre alle dataene, forklarer Nyland.

Dataene slettes fra serveren med en egen sletteprosess etter at jobben er gjort. 

Saken fortsetter under bildet.

Serverparken til Ibas står i kjelleren hos selskapet, i lokaler som tidligere har blitt brukt til bankvirksomhet.
Serverparken til Ibas står i kjelleren hos selskapet, i lokaler som tidligere har blitt brukt til bankvirksomhet. Foto: Harald Brombach

Bygningen som Ibas flyttet inn i for omtrent et år siden, er fra 1972. Den ble bygd av den daværende banken DnC, og fortsatt er bankhvelvet på plass i kjelleren. Serverne til Ibas står riktignok ikke inne i dette, men i et nærliggende rom som er ligger innerst mot fjellet. Selve kjelleren er dessuten godt under bakkenivå. 

Serverne er selvfølgelig koblet til batterier som skal sikre drift i ganske lang tid dersom strømmen går.

I neste artikkel denne serien kommer vi inn på en del av virksomheten som er nøyaktig det motsatt av det rekonstruksjon av data, nemlig sikker sletting. I den forbindelse forsøker vi også å avlive en fastgrodd myte.

Les også:

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen