INNSIKT: Slik bruker despoter Twitter til å jakte på motstandere
(Bilde: AP Photo/Richard Drew)

Slik bruker despoter Twitter til å jakte på motstandere

Twitters Firehose med en halv milliard tvitringer i døgnet er utrolig verdifull – og tilsvarende farlig.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hvis du ser bort fra all selvskryten, svulstighetene og hatmeldingene, er det mulig å se den Twitter-tjenesten som direktøren Jack Dorsey liker å snakke om. Det er et «nyhetsnettverk for folket», skrev han i en melding tidligere i år – et digitalt torg som knytter sammen stemmer fra hele verden.

Samlet sett representerer de hundretalls milliarder tvitringene som er skapt i løpet av de siste 10 årene en stadig oppdatert masse med menneskelig samtale. Dorsey var med på å stifte Twitter, og henter iblant fram Salman Rushdies allegoriske roman Haroun and the Sea of Stories, (Haroun og havet av historier, ikke oversatt til norsk), om en gutt som beskytter havet mot å bli forgiftet av slemme folk som vil ha stillhet i stedet for tale. Slik Dorsey ser det, er Twitter sjøen, og han er selv gutten.

Twitter-sjef Jack Dorsey. Bildet er tatt under et intervju ved New York Stock Exchange den 22. november 2016.
Twitter-sjef Jack Dorsey. Bildet er tatt under et intervju ved New York Stock Exchange den 22. november 2016. Foto: AP Photo/Richard Drew

Ikke noe annet sted ble Twitter bedre mottatt enn i Saudi-Arabia, hvor tjenesten ble hyllet som en metode for å omgå regjeringens sensur. – Folk stoler ikke på de offisielle mediene, sier Hala Aldosari. Hun er en forsker som i 2010 begynte å tvitre om slike tabuemner som Saudi-kongerikets formynderlover som hindrer kvinner i å reise eller gifte seg uten tillatelse fra en mann. Et studium fra 2013 viste at én av tre internettbrukere i landet var aktive på Twitter; den høyeste markedsandelen i verden (I USA er den én av fem). – Den eneste måten vi kan diskutere disse sakene på, er ved å bruke sosiale nettverk som Twitter, sier Aldosari. – det gjør det mulig for oss å danne grupper av folk med samme synspunkter.

Twitter brukes til å spore opp og straffe kritikere

Men dersom Twitter gir en sjelden mulighet for kritikk av undertrykkende regimer, er tjenesten også nyttig for å spore opp og straffe kritikere. I september 2012 ble en saudisk tvitrer ved navn Bader Thawab arrestert for å ha tvitret «Ned med huset Saud» (kongefamilien). I mars 2014 ble en åtte års fengselsdom opprettholdt mot en saudisk mann som spottet kongen og religiøse tjenestemenn på Twitter og YouTube. I mai samme år ble en mann i rullestol, Dolan bin Bakhit, dømt til 18 måneders fengsel og 100 piskeslag for å ha brukt Twitter til å klage over den medisinske hjelpen han fikk. Totalt har det vært dusinvis av Twitter-relaterte straffeforfølgelser i Saudi-Arabia, ifølge Human Rights Watch.

Likevel er Twitter populært i kongeriket. Ifølge Arab Social Media Report har tjenesten fått 200 000 nye brukere der siden 2014. Men tjenesten inneholder ikke lenger så mye kritikk. Aktivister er forsiktige med språkbruken, og tvitrer i kodespråk – hvis de da tvitrer i det hele tatt. – Folk diskuterer ikke lenger viktige ting åpent på Twitter, sier den saudiske menneskerettsaktivisten Ali Adubisi. – Twitter er veldig annerledes, veldig stille, og veldig svakt. 

Kritikk rundt den mørke siden av Twitter har eksistert nesten helt siden starten i 2006. Kvinner og minoriteter har lenge klagd over regelmessig mobbing fra nett-troll, og de har kunnet gjøre lite med dette utover å slette kontoene sine. Tendensen med at Twitter-samtaler ender med å bli krasse, eller til og med fører til fysiske trusler, har hindret bedriftens innsats for å rekruttere nye brukere (Brukerbasen vokste med bare én prosent i andre kvartal i år) og å oppnå profitt. Utbredelsen av misbruk på plattformen var også et element i avgjørelsen til Walt Disney – en ledende kandidat til å kjøpe bedriften – da de trakk seg fra et bud i oktober – ifølge folk som er kjent med hvordan de tenker der. Twitter-aksjene har falt med 31 prosent siden de nådde en årlig topp 5. oktober. De forbereder nå å redusere staben med 300 ansatte, eller rundt åtte prosent av staben, ifølge Bloomberg News.

Under et nettmøte i juli innrømmet Dorsey at Twitter trenger å tenke mer på hvordan de sørger for sikkerheten til brukerne. «Ytringsfrihet betyr lite dersom vi lar stemmer bli kneblet på grunn av frykt for trakassering», sa han, og la til at sikkerhet vil bli «en av de fem topp-prioriteringene i år». 

Vi visste alle at dette kunne bli brukt til å tre en svart sekk over hodet til noen, og få dem til å forsvinne

Twitter har i årevis tilbudt tilgang på «Brannslangen» sin (Twitter Firehose) – en global flom av tvitringer (en halv milliard daglig) – til flere bedrifter som overvåker sosiale media. Noen av disse bedriftene videreselger informasjonen; for det meste til markedsføringsbyråer, men også til regjeringer og overvåkningsbyråer verden rundt. Noen av disse statlige myndighetene bruker dataene til å spore opp dissidenter; noe Bloomberg Businessweek har fått greie på ut fra dusinvis av intervjuer med insidere i bransjen og flere enn 100 forespørsler etter offentlige registre fra håndhevende myndigheter i USA.

Har gått til retten for å slåss mot sensur

Det er slett ikke forbudt å selge Twitter-data, men det er heller ikke helt greit for et firma som presenterer seg selv som et medium for fri tale og protest. Twitter utgir jevnlig transparensrapporter, og har gått til retten for å slåss mot sensur. Dorsey marsjerte selv med Black Lives Matter-aktivister i 2014, og tvitret jevnlig beskjeder med støtte og var med på en konferanse i juni med en #staywoke t-skjorte. Men da Dorsey var aktiv her, ble en databruker, overvåkningsbedriften Geofeedia i Chicago, leid inn av politiavdelinger i California etter å ha annonsert at de kunne identifisere de som demonstrerte for sivile rettigheter – dette ifølge en rapport fra American Civil Liberties Union som ble presentert i september. Twitter, som har en policy som forbyr tredjeparter å gjøre innhold tilgjengelig for å «etterforske, spore eller overvåke brukere av Twitter eller innholdet deres», stoppet samarbeidet med Geofeedia i oktober.

Twitter tilbyr en gratis, redusert versjon av Firehose offentlig, og i de siste årene har minst 17 bedrifter i tillegg til Geofeedia markedsført overvåkningsprodukter som bruker Twitter-data til statlige håndhevende organisasjoner. En slik bedrift, Snaptrends i Austin, Texas, promoterte analyseverktøy for sosiale media til myndigheter i Aserbajdsjan, Bahrain, Malaysia, Saudi-Arabia, Tyrkia og andre land som er kjent for å undertrykke ytringer online, i henhold til konfidensielle dokumenter fra bedriften og intervjuer med nåværende og tidligere ansatte. Bedriften presenterte seg ofte for potensielle kunder da landene var plaget av sosial uro. I en erklæring karakteriserer Snaptrends sin handel med fremmede regjeringer som passende og lovlig, og sier at programvaren var ment å brukes til «markedsbevissthet omkring et merke, produkt, tjenester, problemer eller en person.»

Ifølge interne dokumenter har Snaptrends handlet med De forente arabiske emirater, hvor regjeringen i fjor fengslet en blogger fra Oman for å ha tvitret noe som fornærmet lederne av emiratet. Snaptrends ga også Twitter-data til statlige myndigheter i Bangladesh som er klassifisert som en «dødsskvadron» av Human Rights Watch. Kevin Hatline, en tidligere sjef for support i Snaptrends, sier det slik: – Vi visste alle at dette kunne bli brukt til å tre en svart sekk over hodet til noen, og få dem til å forsvinne.

Twitter består av to deler

Twitter består stort sett av to deler. Den første, og offentlige, delen, har blitt tatt godt imot av aktivister, politikere, sportsutøvere, navlebeskuere og annonsører. Du skriver noen ord, legger inn en lenke eller et bilde, og så vil tvitringen din bli synlig hos alle de som følger deg. Hvis følgerne dine liker det, vil de videretvitre det til menneskene de følger, og så videre. I løpet av bare minutter kan en vits, avfeiing eller en divergerende mening bli sett av millioner. Det er mulig å gjøre en Twitter-konto privat, men få brukere gjør dette fordi det motarbeider hensikten med tjenesten, som er å la deg bli hørt. Alt i alt poster brukerne 500 millioner meldinger på 140 tegn daglig, og drukner i praksis gårsdagens samtaler i en frisk strøm av innhold. Det er enkelt å finne en spesifikk tvitring av Sylvi Listhaug, men veldig vanskelig å ha oversikt over alle personer som har tvitret om Sylvi Listhaug.

Slik er det i hvert fall om du ikke har tilgang til den andre delen av Twitter: Firehose, som til dags dato har spydd ut nesten en billion (1 000 000 000 000!) tvitringer. Hver av disse tvitringene inneholder ordene som er postet fra den blå boksen på skjermen – det de fleste tenker på når de tenker på tvitring – og også over 30 andre datafelter som for det meste er skjult for vanlige brukere. Med disse dataene kan brukerne sorteres under, blant annet, utstyret de har tvitret fra, navnet og beliggenheten de har gitt i profilen sin, og antall ganger noe er videretvitret. Hvis brukeren har godtatt det, kan dataene også omfatte nøyaktig det stedet tvitringen ble sendt fra, en teknikk som kalles geotagging. Inne i Firehose står teksten i beskjeden bare for tre prosent av dataene. Resten av dette er «i bunn og grunn informasjon om deg», sier forskeren Gerald Friedland ved University of California i Berkeley.

I Twitters første år, da de hadde bare noen få millioner brukere, kunne alle gå inn i Firehose gratis. Dette var delvis selvbetjent: Dersom utviklere av programvare bygde innovative produkter og tjenester rundt tvitringen, ville de presentere flere brukere for Twitter. Men da tjenesten fenget flere, og det daglige volumet steg fra 65 millioner tvitringer i 2010 til en halv milliard i dag, begynte bedriften å ta seg betalt for tilgang – både for å redusere påkjenningen på serverne til Twitter og for å øke inntektene. 

Twitter legger fremdeles ut noen av sine historiske data gratis for alle, men de begrenser antallet tvitringer som kan bli returnert ved et enkelt søk, samt antall ganger brukere kan søke i løpet av en time. Twitters sanntids-data er også tilgjengelige for alle, men på en mer begrenset måte. Ikke-betalende brukere kan søke med nøkkelord, men antallet tvitringer de ser blir begrenset til én prosent av Twitters totale produksjon – omkring fem millioner tvitringer daglig.

Vil du ha alt, trenger du Firehose

Det er mye data. Men vil du ha alt, trenger du altså Firehose. Twitter tilbyr en rekke ulike tilgangsnivåer. Decahose inneholder, som navnet antyder, et tilfeldig utvalg av 10 prosent av Twitters sanntidsproduksjon, noe som kan være nyttig for markedsførere, akademikere og meningsmålingsinstitutter. Historical PowerTrack lar kjøperne søke i arkivet etter tidligere tvitringer, helt tilbake til Dorseys første post i 2006. For de som vil ha alt, gir fullversjonen av Firehose 100 prosent av sanntidsproduksjonen, uten begrensninger.

Med Historical PowerTrack får man tilgang til alle tidligere tvitringer.
Med Historical PowerTrack får man tilgang til alle tidligere tvitringer. Foto: Kurt Lekanger, digi.no

Twitter annonserer ikke datapriser, men full tilgang til Firehose kan koste mer enn en million dollar årlig ifølge en rettssak med en av datapartnerne fra 2012. I bedriftens regnskap rapporterte Twitter at datalisensieringen skapte 67 millioner dollar i inntekter i andre kvartal av 2016 – en 35 prosents økning fra samme periode i 2015. (Bloomberg LP, eier av Bloomberg Businessweek, kjøper Twitter-data.) Twitter tjente 535 millioner dollar, nesten 90 prosent av inntektene, ved å selge annonser. Men denne aktiviteten vokser bare halvparten så raskt. Siden bedriften fremdeles ikke gir profitt, kan Firehose være en potensiell redningsplanke. – En stor andel av [Twitters] verdi ligger i evnen til å kapitalisere Firehose-dataene, sier Brad Slingerlend, som er porteføljesjef hos Janus Capital Group, som solgte alle Twitter-aksjene sine tidligere i år.

Men dette forutsetter at Twitter kan finne ut hvordan de kan tjene penger på Firehose uten å la datakundene sine, med Slingerlends ord, «undertrykke frihet noen steder i verden». Å gjøre det er ingen enkel sak. Tvitringer eksisterer ikke i et vakuum – brukerne legger fra seg spor i andre sosiale kanaler, på Facebook, Instagram, og YouTube, som lett kan lenkes til Twitter-kontoene deres. Overvåkningsbedriftene har blitt eksperter på å trekke ut navn, adresser og annen informasjon som Twitter-brukere kanskje ikke hadde til hensikt å avsløre. Ifølge Twitter blir bare to prosent av tvitringen geotagget, men Snaptrends direktør Eric Klasson sier at hans bedrift kan identifisere beliggenheten til 30 prosent av tvitringen som dreier seg om spesielle hendelser. Tidligere ansatte sier at de gjør dette ved å bruke datastrømmer fra andre sosiale nettverk, og ved å analysere teksten i tvitringer for nøkkelord. Hvis en person velger bort geotagging på Twitter, men velger det på Instagram, er det ikke vanskelig for Snaptrends’ teknologi å koble de to sammen. Klasson sa i en uttalelse at Snaptrends bare ser på språket til en tvitring, samt informasjonen som blir delt i metadataene for å finne ut hvor en person befinner seg.

I en henvendelse til politiet i Boise, Idaho, sa Snaptrends at de kunne hjelpe politifolk å forstå mistenkte personers «geografiske livsmønstre», og finne ut av «deres viktigste forbindelser». Ifølge henvendelsen kunne verktøyet deres brukes til å hjelpe Boise-politiet med å finne «de menneskene som oftest postet ting som kritiserte [politiets] innsats». Politiet ble imponert, og betalte 24 995 dollar for ett års abonnement på Snaptrends. En talskvinne for Boise-politiet sa at abonnementet ikke ble fornyet. 

Vi så på Twitter som en metode for å fremme talefrihet i hele verden

Northern California Regional Intelligence Center ligger i 14. etasje i et grått offentlig kontorbygg i sentrum av San Francisco. Senteret er en del av et nasjonalt nettverk av «fusjonssentre» som ble opprettet etter terroristangrepet 11. september, og er delvis finansiert av Department of Homeland Security. Det finnes totalt 78 slike enheter, og de drives av delstaten eller det lokale politiet med føderale tjenestemenn hvert sted. Fusjonssentrene er kontroversielle – støttespillerne beskriver dem som skoleeksempler på moderne politiarbeid, mens kritikerne ser på dem som et innenlands spionsystem som ofte går ut over oppgaven med å bekjempe terrorisme. Uansett er de blant de mest entusiastiske kjøperne av programvare for overvåkning av sosiale medier. 

– Ikke vårt mål å spionere på innbyggerne

– Disse verktøyene, de ser ikke alt, sier Mike Sena, som er San Francisco-senterets administrerende direktør. Sena gikk med på å møte reporterne til Bloomberg Businessweek etter at han fikk vite at vi hadde begynt å legge inn forespørsler om offentlige registre, og forsøker hardt å formidle at når politiet gjennomsøker Twitter etter informasjon, oppfører de seg slik de skal. Spionering på innbyggerne er «ikke vårt mål», sier han. – Men vi trenger å finne trusler, opplyser han. Ifølge Sena brukes overvåkningsverktøy vanligvis under store arrangementer som Super Bowl. En politianalytiker som sitter ved en dataterminal kan samle opp alle poster i sosiale media som inneholder ord som «pistol», «bombe» eller andre nøkkelord, og deretter sende ut mannskap for å etterforske.

I løpet av få år har fusjonssentre utviklet formelle retningslinjer for overvåkning av sosiale medier. Politifolkene blir fortalt at de trenger en gyldig og lovmessig hensikt, og får ikke lov til å undersøke post som er vernet av brukerens personvernrettigheter. De blir også instruert i å la være å profilere på bakgrunn av rase eller religion. – Du er nødt til å ha en kriminalsak, sier Sena. Men teknologien er ny, og normene er fremdeles flytende, og spesielt i mindre politiavdelinger. Ifølge interne politidokumenter stilte en etterforsker i Round Rock, Texas, dataverktøyet inn på å søke etter ord som «islam» eller «muslim». Utenfor Baltimore, mens sinnet over drapet av Freddie Gray boblet, brukte en detektiv fra Anne Arundel County Police Department Geofeedia-programmet til å fange opp poster i sosiale medier som ble sendt under en gallamiddag og en frokost til minne om Martin Luther King Jr. En talsmann for politiavdelingen sa at overvåkningen var et sikkerhetstiltak, mens Round Rock Police Department ikke ville kommentere saken.

I et fusjonssenter i Salem, Oregon brukte en etterretningsanalytiker, som jobbet for statens justisdepartement, overvåkningsverktøy for å lete etter folk som støttet organisasjonen Black Lives Matter. Dette førte ham til tvitringer som bekymret ham, blant annet en med et bilde av en mann i trådkorset til et kikkertsikte. Analytikeren sendte en rapport, og fikk en reprimande – det viste seg nemlig at bildet var logoen til rap-gruppen Public Enemy. Departementet har senere droppet å bruke verktøyet, og en talskvinne sier at analytikeren har fått sparken.

Kilde: dev.twitter.com/BloombergBusinessweek (llustrasjon: digi.no)
Kilde: dev.twitter.com/BloombergBusinessweek (llustrasjon: digi.no) Bilde: digi.no

Hatline, den tidligere supportlederen hos Snaptrends, sier at han jobbet med omkring 100 kunder. Han viste dem hvordan de kunne bruke produktet, og svarte på spørsmål de hadde. Han så hvor effektivt programmet kunne være når det ble brukt til forskning, eller for å sjekke meningen til kunder. Men han sier at han ble desillusjonert over hvordan noen bedrifter og fremmede regjeringer brukte verktøyet.

En av kundene – matvarekjeden H-E-B i Texas – brukte delvis programvaren til å finne misfornøyde medarbeidere, ifølge tidligere ansatte i Snaptrends. Verizon brukte programmet til å overvåke alle «negative diskusjoner på sosiale media» og «planer som kom fra fagforeningsmedlemmer» og andre bevegelser under et aksjonærmøte som en del av et testprogram. Dette kommer fram av interne dokumenter hos Snaptrends. Hatline sier at Snaptrends’ ledere «bare tenker på penger når det gjelder nye kunder.»

Ifølge en talsmann fra Verizon, kjøpte ikke bedriften et abonnement på tjenesten. Snaptrends sier følgende i en erklæring: «Vi foretar beslutninger vedrørende salg av Snaptrends basert på vurderinger av legale, forretningsmessige og policy-relaterte forhold», og tilføyde at produktene deres er fokusert på «sikkerheten til personer, bygninger og eiendom.»

H-E-B og Verizon ville ikke svare på spørsmål om sine forhold til Snaptrends. Men en nonprofit-organinasjon, Texans Standing Tall i Austin, sa seg i september villig til i snakke om sin bruk av tjenesten. Organisasjonen, som får både føderale og statlige midler for å hindre rusmisbruk hos unge, har betalt for Snaptrends-data siden 2014, hovedsakelig for å bekjempe alkoholbruk hos mindreårige. De ansatte gransker sosiale media for etter tegn på at det skal holdes et party, og varsler det lokale politiet om de finner noe mistenkelig.

I lobbyen på et hotell i Austin åpner gruppens strategispesialist, Brian Lemons, en pc for å vise fram søkene han har lagret med programmet til Snaptrends. De er gruppert etter nøkkelord og navnene til byer i Texas; Odessa, Georgetown drunk, Georgetown turnt («turnt» er slang for vill festing). Når Lemons klikker på en post, kommer det opp en historie over denne brukerens sosiale medieaktivitet.

Brukerveiledningen fra 2015 til Snaptrends sier at kunder kan holde øye med individer ved å spesifisere dem som «person av interesse», og vise et profilbilde over sosiale media – et slags høyteknologisk passfoto. Disse digitale saksmappene omfatter oversikter over innlegg, geografisk beliggenhet og nettverket av mennesker personene kommuniserer oftest med.

Mens Lemons viser oss egenskapen «person av interesse», innrømmer han at han noen ganger føler seg som en forfølger. – Det føles litt merkelig å gjøre dette mot en 18-åring, sier han.

Lemlester politiske motstandere

I november 2015 kom en gruppe fra Bangladesh til Austin for et møte med Snaptrends. En tidligere ansatt husker at de var ekstremt høflige, hadde vestlige klær, og sa nei takk da de ble tilbudt alkohol. For mange av dem var dette deres første tur til USA, og noen hadde tatt med seg familiene sine. Den ansatte fikk vite at denne gruppen var en kontingent utsendt fra en elitestyrke for bekjempelse av terrorisme i Bangladesh. Landets sikkerhetsstyrker har «en kultur med utenomrettslige drap», ifølge Human Rights Watch, og har vært kjent for å lemleste politiske motstandere med vilje, ved å skyte dem i et bein eller et kne under demonstrasjoner. Human Rights Watch hevder at Rapid Action Batallion har vært ansvarlig for minst 800 ulovlige drap i løpet av de siste ti årene.

Snaptrends gjør det mulig å identifisere tvitringer og andre statusoppdateringer i sosiale medier som kommer fra bestemte geografiske områder.
Snaptrends gjør det mulig å identifisere tvitringer og andre statusoppdateringer i sosiale medier som kommer fra bestemte geografiske områder. Foto: Snaptrends/pressemelding

Salgsstaben i Snaptrends tok 10 av gjestene med ut på byen i Austin en kveld, ifølge tidligere ansatte. På slutten av 2015 betalte regjeringen i Bangladesh 73 125 dollar for programlisensen, og ytterligere 41 000 for kursing og installering. Den nasjonale politistyrken i Bangladesh svarte ikke på flere e-poster hvor det ble bedt om kommentarer. Snaptrends ville verken bekrefte eller benekte om de har handlet med Bangladesh. Snaptrends gjorde også noen fremstøt i Hong Kong, hvor regjeringen nylig har kjempet for å roe ned protester over innblanding fra kommunistpartiet under lokale valg. I desember 2014 fløy Brandon Burris – en av grunnleggerne av Snaptrends og teknologisjef på denne tiden – til Hong Kong som en del av en avtale verdt 300 000 dollar med et lokalt holdingfirma, Faith Concord, ifølge en konfidensiell månedlig driftsrapport som ble delt ut den måneden av direktør Klasson til investorer og noen ansatte. (Burris, som forlot selskapet tidligere i år, ville ikke kommentere dette.) Det er ikke klart hva Faith Concord – som også har nektet å kommentere – bruker denne tjenesten til, men firmaet eier BaoLiDa, som markedsfører evnen de har til å følge innbyggernes aktiviteter på internett overfor den kinesiske regjeringen. Snaptrends sier at de aldri har solgt noen produkter i Asia.

Snaptrends gikk enda litt lengre for å få til avtaler i Saudi-Arabia, som begynte å slå hardt ned på dissidenter under den arabiske våren i nabolandene. I 2013 begynte bedriften ikke bare å tilby overvåkningsutstyret sitt, men prøvde også å selge hele den internasjonale avdelingen sin for 300 millioner dollar til et saudisk firma med bånd til kongefamilien.

Ifølge en annen månedlig driftsrapport fra Klasson, møtte sjefer i Snaptrends i Dallas i juni 2013 en saudisk prins og den saudiske juveleren og forretningsmannen Mazin Ghazzawi for å gjennomgå betingelsene for avtalen. De startet i det små: Ghazzawis firma betalte Snaptrends 500 000 dollar for rettighetene til å selge Snaptrends teknologi i kongeriket. Hvis salget ble høyt nok, kunne bedriften til Ghazzawi overta Snaptrends’ internasjonale avdeling. Året etter fløy representantene til Snaptrends til Riyadh for å møte analytikere fra innenriksdepartementet. Etter dette viste Ghazzawis firma produktet til prins Bandar bin Sultan; en tidligere ambassadør til USA og tidligere leder av landets etterretningsbyråer. De hadde møter som «fokuserte på bruken av Snap Trends av saudiske etterretningsbyråer», ifølge rapporten.

Ghazzawi svarte ikke på forespørsler om kommentarer, men det birket som om firmaet hans så potensialet i sosial uro. «Dette er en test-tvitring for en kundepresentasjon», skrev en salgskonsulent som en del av en rekke tvitringer dette året. «La oss prøve å tvitre med noen ord og fraser som vi kan bruke til søk etter nøkkelord.» Blant disse ordene var «opprør», «stå opp», «protest», «revolt», og «boikott.»

Hvis Twitters mest dedikerte brukere nøler med å uttrykke seg offentlig, hvorfor skal andre gjøre det?

Avtalen gikk i vasken da Ghazzawi ikke klarte å nå salgsmålene. Men ifølge et internt dokument fra Snaptrends, har bedriften fortsatt kontakt med den saudiske regjeringen. Salgspartneren deres for dette er bedriften Booz Allen Hamilton; en kontraktør for National Security Agency som hadde Edward Snowden ansatt da denne avslørte omfattende spionasje på e-poster og telefonsamtaler fra myndighetenes side for over tre år siden. Booz Allen avslo å snakke om arbeidet deres i Saudi-Arabia, og en talskvinne sier at de ikke gir kommentarer om potensielle eller eksisterende kunder. 

General Dynamics var også en forhandler for Snaptrends, men forholdet ble kjøligere ifølge rapportene til Klasson. I løpet av januar 2015 hadde den juridiske avdelingen hos denne militære leverandøren instruert sine ansatte om å holde seg unna Snaptrends’ partnerskap i Midtøsten. General Dynamics «har ikke solgt noen Snaptrends-produkter eller –tjenester i USA eller internasjonalt», sier talskvinne Lucy Ryan. Snaptrends ønsket ikke å snakke om forholdet til partnere, og henviste til avtaler om konfidensialitet. 

Informasjonen finnes allerede der ute

De som forsvarer overvåkning av sosiale medier poengterer at informasjonen som blir samlet inn, allerede er lagt ut av brukere av sosiale nettverk, og dermed ikke kan forventes å være private. – Hensikten med sosiale medier er å dele, sier direktør Phil Harris i Geofeedia.

Helt siden de startet opp, har Twitter presentert oppgaven sin som en edel gjerning. – Det betød ingen ting hvor grensene gikk, eller hvor sint en regjering ble, fordi [tvitringen] ikke var noe som de kunne gjøre som de ville med, sa Biz Stone, som var en av Twitter-grunnleggerne, i et intervju med Public Radio International. – Vi forsøkte alltid å forsvare og beskytte dem som brukte Twitter, fordi vi så på Twitter som en metode for å fremme talefrihet i hele verden.

Dette har alltid vært mer vrient enn Twitter får det til å låte. Folk som sprer kontroversielle synspunkter, vil alltid løpe en risiko for forfølgelse. Tidligere i år forbød bedriften etterretningstjenester i USA å ha tilgang til deres betalte dataprodukter, og henviste til betingelsene for tjenesten. Men – utilsiktet eller ikke – fortsatte de å levere data til bedrifter som solgte overvåkningsprodukter som brøt disse vilkårene. Da denne artikkelen skulle offentliggjøres – og etter at reporterne i Bloomberg Businessweek hadde forsøkt å få Twitter til å svare på spørsmål om datavirksomheten deres i flere måneder – kuttet de datatilgangen for Snaptrends. «Våre bindende vilkår og forutsetninger forbyr utviklere å la utøvende myndigheter og andre etater bruke Twitters offentlige data til overvåkning», sa Twitter i en uttalelse. «Når utviklere bryter våre retningslinjer har vi tidligere – og vil i fremtiden – sørge for å handle deretter, noe som også kan omfatte fjerning av tilgang når det anses nødvendig.»

Det er ikke klart om suspenderingen av Snaptrends vil hindre dem fra å få tilgang til Twitter-data i fremtiden. Twitter vil ikke opplyse om hvor mange organisasjoner som har lov til å gå inn i dataene deres, og vil heller ikke beskrive hvordan de overvåker de som har tilgang. Ifølge en melding fra Snaptrends, jobber de «med Twitter for å utvikle et rammeverk der alle interessenter er beskyttet i høyest mulig grad.» Bedriften bemerker at den aldri inkluderte betalte Twitter-data i sine kommersielle tilbud, og sier at de vil fokusere fremtidige tiltak mot «merkevarer, produkter, promoteringer, tjenester, arrangementer, varemesser, etc.» 

Men noe som er klart, er at Twitter ikke har funnet ut hvordan de skal sikre at data ikke blir brukt av undertrykkende regimer til å skade eller true brukere, akkurat som de ikke har funnet ut hvordan de kan stoppe trakassering. Dette er mer enn et etisk dilemma: Twitter trenger flere brukere. De har forsøkt å få inn flere mennesker med en forandret tidslinje, en ny seksjon med nyhetssaker, og strømming av amerikansk fotball. Ikke noe av dette har hjulpet mye. Dette kan skyldes at de nye tjenestene ikke er forlokkende nok, men det er mulig at deler av problemet – og kanskje kjerneproblemet – er frykt. Hvis Twitters mest dedikerte brukere nøler med å uttrykke seg offentlig, hvorfor skal andre gjøre det?

– Akkurat nå føler ingen seg trygge, sier Esra’a al-Shafei, en aktivist fra Bahrain. Før hun talte i Twitters hovedkvarter i San Francisco i 2015, oppfordret al-Shafei tilhørerne om ikke å tvitre om besøket hennes, så hun slapp å få oppmerksomhet hjemme. Den styrende familien i Bahrain har, med støtte av militæret i Saudi-Arabia, slått ned på dissidenter sien 2011. al-Shafei sier at mange av vennene hennes har blitt fengslet for spontane ytringer, og hun er bekymret over at hun kan være én tvitring unna å bli arrestert selv. Når en av tvitringene hennes tar av, sletter hun den ofte. – Og da føler jeg meg som en feiging, sier hun.

—Med Max Chafkin, Wenxin Fan, Vernon Silver og Sarah Frier

Likte du denne? Les flere Digi Ekstra-saker i arkivet »

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen