.jpg){kind=small}
Noen har sine IT-hjertesaker, enten det er bredbånd, digital suverenitet eller mulighetene i kunstig intelligens. Andre partier forbigår samme tema i stillhet. Det er kanskje ikke så rart. Få politikere har teknisk bakgrunn, og det kan være vanskelig å trekke ideologien ned til konkret IT-politikk.
Når IT og digitalisering er oppe til debatt i Stortinget, kan det like gjerne være Rødt og Frp som stemmer sammen, som AP og SV.
Det gjør det vanskeligere å dekke IT-politikk som journalist.
_logo.svg.png){kind=logo}
Vi ville hjelpe både oss selv og leserne med å forstå hvor partiene står i ulike IT-debatter. En IT-valgomat gir ikke bare leserne mulighet til å sjekke hvem de er mest enige med, tenkte vi, den viser også hvordan partiene fordeler seg i IT-landskapet.
Så var det bare ett problem: Ingen i mediehuset har noen gang laget valgomat.
«Masseovervåking» er ikke et nøytralt ord
Den første utfordringen var å sette noen rammer for hva IT-politikk er og hvilke spørsmål som er relevante.
Vi gikk gjennom alle partiprogrammene og plukket ut gode intensjoner for digitalisering, bredbånd, datasentre, utvikling av offentlig sektor, KI og mye mer. Vi fant rundt ti temaer vi mente partiene burde ta stilling til. Så sendte vi tolv påstander til partiene og ba dem svare på en skala fra veldig enig til veldig uenig.
Det vi ikke hadde gjort, var å brukerteste påstandene. Det lærte oss noe vi strengt tatt burde tenkt på: Språk er ikke nøytralt.
Det viste seg for eksempel at påstanden «Norge bør reversere vedtaket om storskala overvåking av data om befolkningen hos e-tjenesten», ble møtt med applaus i noen leire, mens andre gikk rett i anafylaktisk sjokk.
For noen er begrepet «tilrettelagt innhenting» maktspråk og forsøk på å bortforklare et alvorlig inngrep. For andre er «masseovervåking» ekstremt ladet og et forsøk på å overdramatisere konsekvensen av nødvendige sikkerhetstiltak.
Noen av påstandene viste seg også å være mer åpne for tolkning enn vi hadde trodd. At «Norge trenger en statlig eid og driftet nasjonal sky for beskyttelsesverdige offentlige data», fant vi litt for sent ut at egentlig er to forskjellige påstander: At Norge trenger en nasjonal sky og at en eventuell nasjonal sky bør være statlig eid og driftet. Det er fullt mulig å være enig i det første og uenig i det andre.
Neste gang skal vi ta en ekstra runde, både med språkvask og med partiene, før vi lander påstandene.
Kan man være «veldig enig»?
Da vi startet utviklingen, hadde vi tre–fire dager, et excel-ark og fire klistremerker til rådighet. Utvikler, designer og journalist var nødt til å sette seg sammen og gjøre det beste ut av verktøyene vi hadde for hånden.
Dermed har de fremste arkitektur-prinsippene i utviklingen vært: Hva rekker vi før helga? Og hva gir best utgangspunkt når vi gjør det igjen om fire år?
Det man bruker tid på i slik utvikling, er sjelden det man trodde man skulle bruke tid på.
Første utfordring var å definere hva det vil si å være enig eller uenig med et parti. I en valgomat er graden av enighet til dels et semantisk spørsmål, men først og fremst en matteoppgave.
Slik regner vi ut resultatet
Algoritmen vi har satt opp, tar utgangspunkt i at du er 50 prosent enig med alle partiene. Mens du tar valgomaten, regner vi ut ni poengsummer, én for hvert parti.
Svarer du nøyaktig det samme som et parti på et spørsmål, får du ett poeng. Svarer du ett hakk unna, for eksempel enig om partiet har svart veldig enig, får du et halvt poeng. Motsatt får du ett minuspoeng om du svarer diametralt motsatt av partiet. La oss si at partiet har svart veldig enig. Da får du ett minuspoeng når du svarer veldig uenig og et halvt minuspoeng om du svarer uenig.
Deretter tar vi hver enkelt av de ni poengsummene, deler dem på antall spørsmål, ganger med hundre for å få en prosent og deler på to, siden vi hadde som utgangspunkt at du var 50 prosent enig med hvert eneste parti.
Hvordan vår modell fungerer sammenlignet med andre valgomater, vet vi ikke. Vi har funnet vår egen enkle algoritme for å regne ut en prosent-score.
Den fylte likevel kravene våre; Det skal være mulig å være hundre prosent enig med et parti, men ikke mer enn det. Og det er god nok differanse mellom partiene, så du ikke ender opp med å være nesten like enig med alle.
Den semantiske diskusjonen om hva det vil si å være enig med et parti, viste seg å være vanskeligere. Er det mulig å være veldig enig, er man ikke egentlig helt enig når man sier enig?
Vi mistenker at det er grunnen til at mange valgomater bruker emojis, ikke tekst, over radioknappene.
Helt nytt brukergrensesnitt
Siden Teknisk Ukeblad Media aldri har laget valgomat før, måtte vi starte fra scratch med brukergrensesnittet.
Vi brukte v0.dev, en samtale-basert generativ KI satt opp for å hjelpe brukerne med å komme fra idé til kode. Den spyttet ut en fungerende prototyp som vi kunne bygge videre på.
Slik promptet vi v0.dev
v0.dev er en generativ KI-tjeneste som lar deg beskrive med naturlig språk hvordan du vil at en tjeneste skal se ut og fungere.
Med denne prompten fikk vi et fungerende førsteutkast, som vi kunne flikke videre på:
I want to create a User interface which consists of 12 assertions. You should choose if you: Agree totally, agree partially, not important, disagree slightly or disagree totally with the assertion. You should answer one assertion at a time, when you answer the next assertion will be shown. There should be a percentage showing how far a long you are. At the end it should show a result list consisting of Political parties and how close you are to their answers on the assertions.
Jobben besto blant annet i å legge det inn i egen design-profil, justere både layout og spørsmål og tenke på personvern.
Personvern
Opplysninger om politisk oppfatning er nemlig sensitive personopplysninger. Det hadde vi ikke lyst til å behandle.
Men som mediehus vil vi jo gjerne vite mye om hva leserne våre mener og synes. Planen var å hente data om klikk, men justere datafangsten så vi ikke hentet bruker-ID eller annen data om brukeren på disse klikkene.
Det fikk vi ikke til å fungere. Da falt vi ned på nest beste løsning: Vi samler ingen data om klikk i IT-valgomaten.
Vi ber deg også om ta valgomaten for det den er: Et kort blikk inn i én del av politikken, farget av de valgene vi har tatt. Den er ingen fasit.
Godt valg!
Mener Nkom friskmelder bredbåndsmarkedet for tidlig: – Grunnleggende uenig
