Internett eller internett?

Kjære leser: digi.no-redaksjonen strides om vi skal skrive internett eller Internett. Argumentene er mange, og vi trenger også dine synspunkter.

- Nu, hvordan går det med revolutionen? spør den besøkende russeren ved en barrikade i Oslo, i den berømte tegningen til Ragnvald Blix fra rundt 1919 (hvis jeg husker rett).

- Foreløpig slåss vi om hvordan den skal staves, svarer hans norske ledsager.

Dette er nok et forsøk på å mobilisere vår nasjonale språksynsing for å få ut litt aggresjon. For var det egentlig helt gjennomtenkt, vedtaket i Norsk språkråd (merk: liten "s") som i 1995 slo fast at Internett var norskens norm, og bannlyste Internet, internet og internett fra all offentlig tekstbehandling på begge målføre?

- Det kan jeg ikke uttale meg om, svarer påskens vakthavende førstekonsulent Svein Nestor i Norsk språkråds sekretariat.

- Jeg var ikke ansatt i språkrådet (skal det være liten eller stor "s" her? - red. spørsmål) da vedtaket ble fattet.

Ifølge Nestor er det heldigvis bare én regel å ta hensyn til: Egennavn skal alltid staves med stor forbokstav. (Da skal det vel stå Språkrådet for å skille mot et vanlig språkråd?)

- Men når er noe et egennavn? Der er problemet. Det finnes ikke gode nok kriterier. Når det gjelder ord av utenlandsk opprinnelse, må vi dessuten forholde oss til det faktum at forskjellige språk følger ulike tradisjoner for når det skal være store forbokstaver. Dette er ikke gudgitt. Men hvis Internett er et egennavn av utenlandsk opprinnelse, hvorfor har vi da valgt å skrive det med to t-er?

Irriterende - dette oraklet som stiller spørsmål i stedet for å svare!

- Det enkleste i dagens situasjon er vel å ta til etterretning at det dreier seg om en vedtatt norm, så får dere bestemme dere om dere vil følge normen eller ikke.

Faktisk har vi bestemt oss i redaksjonen for å følge normer vedtatt av Norsk språkråd - det er en enkel regel som overlater de vanskelige avgjørelsene til andre, og som gir oss et rede svar på all språklig kritikk.

Innerst inne føler jeg at dette er for enkelt. Er vedtaket riktig? Hvis vedtaket er feil, bør jeg ikke da, særlig som redaktør i et innflytelsesrikt internettorgan (her tilsier vedtaket liten "i") begynne å skrive internett i et forsøk på å påvirke språkrådet til å endre sitt vedtak? Og er det ikke slik at Internett representerer en utillatelig underdanighet for sløv og gammelmodig amerikansk praksis, der det ikke bare er internett som skrives med stor forbokstav, men også for eksempel alle ukedager og måneder? Er det ikke på tide å se Internett i lys av andre importerte vaner - som den stadig større tendensen til å sette stor forbokstav på alle ord i titler og andre sammenheng - i strid med den norske normen?

Samtidig har jeg merket, selv i artikler der jeg konsekvent har gitt blaffen i vedtaket, og med stolthet og opprørsk innlevelse og samfunnsansvar benyttet uttrykket internett, at når jeg vil forkorte uttrykket til noe mer familiært, skriver jeg, helt spontant - Nettet.

Hva gjør land det er naturlig å sammenlikne oss med? I Sverige ser praksis ut til å være internet. Danskene, som jo har gitt opp å utvikle et eget dataspråk (på dansk heter det, som kjent, computer language) holder seg til Internet, i likhet med tyskerne og italienerne. I Frankrike har øyensynlig ikke L'Académie française fattet noe vedtak om saken - i skrift veksles det mellom i og I, og i uttalen høres den siste t-en, stikk i strid med fransk ortografisk praksis, mens det later til å være en svak tendens til å nasalisere den innledende i-en.

Min magefølelse er at det egentlig norske valget står mellom Internet og internett. Språkrådets vedtak er usalomonisk: Det følger norsk offentlighets århundrelange trang til å finne meningsløse middelveier slik at alle blir like utilfredse.

Hva mener du?

Til toppen