Internett - et teleteknisk paradigmeskifte

Oppfinnelsen av Internett er uten tvil en av de aller viktigste teknologiske innovasjoner som verden noen gang har skapt. Men er vi alle like klar over hvilket paradigmeskifte - dvs. brudd med tradisjonell tenkning - dette konseptet innebar?

Oppfinnelsen av Internett er uten tvil en av de aller viktigste teknologiske innovasjoner som verden noen gang har skapt. Men er vi alle like klar over hvilket paradigmeskifte - dvs. brudd med tradisjonell tenkning - dette konseptet innebar?

Internetts "vugge" lå i det sivile forskningsinstitutt ARPA. Selv om ARPA lå under det amerikanske forsvarsdepartementet og fysisk sett var plassert midt i hjerte av Pentagon, hadde det ingenting med militær sikkerhet å gjøre.

Hit kom Larry Roberts som ny IT-sjef i 1964. ARPA hadde knyttet til seg tre forskningssentra: MIT i Boston, SDC i Los Angeles og California-universitetet i Berkeley - alle med ulike systemer og 3 forskjellige terminaltilknytninger. Spørsmålet var: hvorfor ikke ett nettverk?

Det faktum at maskinene ikke kunne kommunisere med hverandre, representerte for Bob Taylor en enormt sløsing med ressurser og skattebetalernes penger. Det var derfor behovet for å spare penger - ikke militær sikkerhet - som var grunnlaget for Internett.

Men hvordan skape ett felles nettverk som koblet flere ulike maskiner sammen? Det er her paradigmeskiftet - bruddet med tradisjonell tenkning om hvordan kommunikasjon formidles gjennom telenett - oppstår.

Løsningen kom - ikke hos ARPA - men hos RAND Corporation i California - en tenke-tank etablert av det amerikanske flyvåpenet i sin tid og som konsentrerte seg om operasjonsanalyser av mulige scenarier i tilfelle atomkrig. Det var her Paul Baran fant frem til de to revolusjonerende nye konseptene som tilsammen utgjør grunnstammen i det vi i dag forbinder med Internett: nemlig distribuert nettverk og pakke-svitsjing.

Disse to konseptene hadde som formål å skape sikker kommunikasjon i tilfelle atomkrig. Men når ARPA begynte å interessere seg for disse konseptene var altså formålet et helt annet og mer trivielt. Til alt overmål publiserte Paul Baran en artikkel om disse to konseptene i et fag-tidsskrift i 1964. USAs planer om å innføre et sikkert kommunikasjonsystem ble altså offentlig tilgjengelig til stor glede for russerene og andre! Men det viktigste - sett i ettertid - var altså at ARPA fikk vite om det, og at ingen lenger kunne ta patent på det som ble grunnstammen i dagens Internett.

Mn det mest interessante er hvordan det tradisjonelle telemiljøet mottok konseptene. AT&T - den amerikanske telegiganten - fikk i oppdrag å vurdere Barans konsepter. De konkluderte med at det var umulig å etablere noe distribuert nettverk, og enå mindre å utnytte linjene på den måten som Baran beskrev.Analysen var basert på god analytisk og rasjonell tenkning, ispedd ganske mange skjellsord: Baran ble av AT&T ikke levnet stor ære som fagmann, men tvert om kalt idiot og det som verre var.

Årsaken var at konseptene brøt med all tradisjonell tenkning innen telekommunikasjon; og var det noen som virkelig kunne telekommunikasjon måtte det jo være teleselskapene selv? Samtidig innebar jo Barans konsepter indirekte en påpekning at AT&Ts telelinjer ikke var sikre nok. Det var derfor både en faglig og forretningsmessig bakgrunn for den totalt avvisende - og direkte æreskrenkende - holdning AT&T inntok.

RAND forsøkte å realisere Barans konsepter, men klarte det ikke. Men ARPA så potensialet og skapte ARPANET basert på Barans konsepter i 1969.

Men så kommer ironien over alle ironier: det var ikke basert på Paul Barans konsept. Det hadde nemlig ikke ARPA-folkene hørt om. Den første gang de hørte om distribuert nettverk og pakkesvitsjing var fra en engelskmann - Donald Watts Davies - som hadde utviklet samme konsept som Baran - bare mye mer detaljert - uten å kjenne til Barans arbeid i det hele! Selv om Davies hadde besøkt Rand Corporation i 1965.

Ikke nok med at Internetts tekniske løsning var et paradigmeskifte - et totalt brudd på tradisjonell tenkning. Att på til var samme revolusjonerende tanke tenkt ut samtidig av to vidt forskjellige personer i to forskjellige land til samme tid.

Telepatien ble tydeligvis oppfunnet før Internett.

Tidligere i Skrått blikk:


Til toppen