Internett gjør deg dummere

IQ-målinger foretatt på mennesker før og etter de tok i bruk Internett viser en gjennomsnittlig nedgang på 17 prosent. Forskere over hele verden spør seg nå hvorfor.

Og raljør Reiersen svarer: Påstanden i ingressen er selvsagt det reneste sprøyt. Men tanken bak kan det være nyttig å filosofere litt over. Min påstand er at informasjon funnet på Internett må tas med stadig større klyper salt. Så er det også slik at informasjon ikke automatisk blir til kunnskap - langt mindre visdom, for den som higer etter slikt.

Stadig flere benytter Internett som informasjonskilde, ikke noe revulusjonerende over det akkurat. Mens folk flest kommer unna med faktafeil og indoktrinering light i over lunsjen på jobben, er autentisiteten til informasjon helt avgjørende for en rekke yrker. Og ettersom jeg for tiden er både skribent og student er jeg en av dem som sitter i et slikt glasshus.

I skole- og universitetsmiljøer heises det røde flagget stadig høyere når det gjelder Internett-bruk. På lavere klassetrinn kan lærere oppleve å få hele avsnitt kopiert - intrikate formuleringer og fremmedord inkludert - fra gud vet hvor i cyberspace. Studenter på sin side føler seg stadig oftere fristet til å utveksle oppgaver over nettet. Slik sett er det ikke helt på trynet å påstå at Internett gjør deg dummere. Det eneste måtte i så fall være at man lærer seg stadig mer kreativ bruk av nettet!

Tilfellet med søkemotoren Google ble belyst for en tid siden. Enkelt sagt favoriserer søk via denne motoren sider det oftest blir henvist til. For de kyndige er det enkelt å generere ørten sidehenvisninger til en hvilken som helst side, for dermed å få den høyt opp på listen over funn. Tar vi denne tanken litt lenger, kan vi snakke om at også Internett gir folk det folk vil ha, videre at det favoriserer dem som har økonomiske evner til å spre sin informasjon.

Alle som legger ting ut på Internett gjør det for å oppnå noe; for letthets skyld kan vi si det finnes tre slike kategorier: De ønsker å informere om noe, de som vil formidle noe og de som vil selge noe. Det er selvsagt ikke noe vanntett skott mellom de tre kategoriene. En grei øvelse når du finner noe du stusser over på nettet er derfor å stille spørsmålet hvorfor. Ting som dreier seg om kommers trenger ingen nærmere beskrivelse, bortsett fra at det ofte ikke er like lett å oppdage at man befinner seg på en kommersiell side. Videre kan man neppe vente å finne de store objektive sannhetene på sider som har som sitt primære formål å selge deg noe.

Sider for ulike typer hobbyer og interesser finnes det et uhorvelige mengder av på nettet. Ufarlige saker i de fleste tilfeller, selv om det heller ikke her alltid er like enkelt å oppdage at man i praksis har begitt seg ut på en reise i følge med noen totale maniacs. Faktisk gjør man lurt i å være mer på vakt på slike sider enn på sider hvor det allerede fra åpningssiden av blir klar over at her har man å gjøre med folk som er langt, langt ute.

Selv skriver jeg i satireblekka vagbladet.no, et skarpt, men samtidig harmløst kommentar-nettsted til spesielt tabloidpressens utskeielser. Allikevel kan det godt skje at 12-åringen tar det som står på Vagbladet for god fisk der han eller hun sitter og fisker etter informasjon til skolstilen sin på Internett.

Det finnes mange måter å vurdere seriøsiteten til et nettsted på, og da tenker jeg ikke på de åpenbare tegnene på hvem avsender er og hva vedkommende vil. Rettskrivning, pekere til andre kilder, responsmuligheter og så bortetter bør gi oss noen hint. Generelt sett vil et nettsteds utseende - grafikk, typografi, billledbruk og slike ting - reflektere hva og hvem man har med å gjøre. Det krever ikke lang erfaring med bruk av nettet for for eksempel å kunne gjette seg til hvilken farge og hvilke skrifttyper som dominerer på sider for folk som er interessert i black metal. Man kan si hva man vil om hallisunariske dommedagsutsagn i gotisk skrift med svart som domierende skjermfarge, men spesielt mainstream er det ikke.

På mitt nåværende studium er man svært på vakt overfor studenters bruk av Internett. Bruk av nettet som kilde skal ikke bare dokumenteres med de vanlige informasjonene om hvem, hva, hvor osv., men også med dato informasjonen ble funnet. Det ville det ikke forbause meg om det snart også kommer krav om å dokumentere hvordan man har funnet frem til informasjonen.

Så er det sikkert noen som er opptatt av skjulte budskap. Til det er å si at et budskap som er skjult, ja, det er rett og slett... skjult, gjemt, utilgjengelig for de fleste. I denne artikkelen ligger det et slikt budskap,og det dreier seg om hva jeg skal gjøre de nærmeste par dagene. Sett sammen følgende bokstaver fra den første setningen i dette avsnittet, og du finner svaret: Første bokstav i første ord; andre bokstav i femte ord; andre bokstav i niende ord og siste bokstav i tiende ord.

God natt!

Til toppen