Internett viktigste verktøy for amerikanske redaksjoner

Amerikanske nyhetsredaksjoner har blitt mer forandret av Internett-teknologi de siste 40 månedene, enn av noen annen utvikling de siste 40 årene. Dette er konklusjonen i den fjerde amerikanske undersøkelsen Media in Cyberspace.

"The Middleberg/Ross Media in Cyberspace Study" er det viktigste trendbarometeret for amerikansk nettjournalistikk.

Bak undersøkelsen står professor Steven Ross ved Columbia School of Journalism og Dan Middleberg i PR-selskapet Middleberg + Associates. Sammen har de foretatt fire intervjuer av mer enn 2.500 nyhetsredaktører og redigerere i amerikanske medier gjennom de siste førti månedene.

"Vi mener at undersøkelsen dokumenterer at Internett-teknologi allerede har forandret nyhetsjournalistikkens vesen mer i løpet av disse 40 månedene, enn i de foregående 40 årene", heter det i forfatternes konklusjon til denne siste undersøkelsen.

1997-undersøkelsen bekrefter tidligere trender om at journalister stadig oftere tyr til nettet for å undersøke historier, arbeide med kilder og distribuere informasjon.

Blant de viktigste funnene regner forfatterne den store økningen i bruk av Internett som kilde. Nettet er den fremste kilden for informasjon i tider på døgnet da de personlige kildene ikke er tilgjengelige. Ved kriserapportering, vil journalistene først oppsøke fysiske talspersoner, for deretter å ta i bruk Internett for å innhente tilleggsmateriale til artiklene.

"Med utviklingen av en 24-timers nyhetssyklus regner vi med at denne trenden vil fortsette", skriver forfatterne, som merker seg at selskapers nettsteder også blir en stadig viktigere ressurs for innhenting av bilder og annet materiale som tidligere måtte sendes fysisk til redaksjonene.

Over halvparten av redaksjonene i undersøkelsen bruker nå Internett for å distribuere egne nyheter, og flere nettredaksjoner publisererer originalt materiale som ikke først har blitt publisert på papir. I løpet av 1997 begynte også nyhetsredaksjonene å publisere større nyheter på nettet før de ble trykket på papir.

Nyhetsredaksjonene gjør retrett fra idéen om at journalister og redaktørers e-postadresser skal være tilgjengelig for leserne. Stadig flere redaksjoner gjør sine adresser mer utilgjengelige for leserne, samtidig som de utarbeider retningslinjer for å få slutt på uønsket post i sine elektroniske postkasser.

I en kommentar til undersøkelsen, sier Steven Ross at nettjournalistenes største utfordring fremover ikke kommer til å være om de har teknologien til å fylle båndbredden, men om de har kompetansen til å følge nyhetsbildet.

- Vi bør fremdeles rapportere raskt, men i det lange løp kan vi bare konkurrere på å fortelle historien forståelig og fullt ut. Verktøyene er der. Kompetansen er også der, men i begrensede mengder. Vi trenger flere journalister som kan takle komplekse saksområder, dykke etter detaljer og forklare sammenhenger, sier han.

Til toppen