Statnett - Nytt digitalt fundament

Statnett ruster opp IT-systemer for milliardbeløp – nå skal de ansette 50 utviklere og gjør seg mindre avhengig av konsulenter

Søker spisskompetanse på Java og Python til nytt senter for programvareutvikling.

Statnett gjør seg mindre avhengig av IT-konsulenter til programvareutvikling. Illustrasjonsbilde av inspeksjonsdrone på vei inn for å lande ved transformatorstasjonen Aura i Sunndal.
Statnett gjør seg mindre avhengig av IT-konsulenter til programvareutvikling. Illustrasjonsbilde av inspeksjonsdrone på vei inn for å lande ved transformatorstasjonen Aura i Sunndal. (Foto: Statnett)

Søker spisskompetanse på Java og Python til nytt senter for programvareutvikling.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Statnett signerte i august 2019 flere store rammeavtaler på innleie av IT-konsulenter for applikasjonsutvikling og infrastruktur. Avtalene som Sopra Steria, Bouvet og Atea vant har en oppgitt samlet verdi på inntil 2,2 milliarder kroner over seks år.

Nå skal de styrke evnen til å gjennomføre noe mer av utviklingen selv. Statnett varsler at de skal ansette 50 nye utviklere eller medarbeidere med utviklerkompetanse.

Stort behov for utviklere: – Vi ønsker å bygge opp et sterkt internt fagmiljø, sier konserndirektør for IT, Beate S. Krogstad.
Statnett har et stort behov for utviklere: – Vi ønsker å bygge opp et sterkt internt fagmiljø, sier konserndirektør for IT, Beate S. Krogstad. Foto: Statnett

– Vi kaller det utviklerroller. Det omfatter både programmerere og støtteroller rundt utvikling. Tradisjonelt har vi bygd kompetanse på arkitektur. Vi har også mange flinke arkitekter, prosjektledere og andre med god IT-kompetanse, men vi kommer fra en verden som tidligere i stor grad har vært fokusert på drift, sier konserndirektør Beate S. Krogstad til digi.no.

Fremover vil økt digitalisering og bruk av digitale komponenter bli enda viktigere for virksomheten.

– Derfor vil det å utvikle løsninger for kjernedrift også bli mye mer strategisk viktig for oss. Det har vært en utvikling over tid, men inntil nylig har vi ikke ansatt programmerere før, der har vi basert oss på innleie, fortsetter Krogstad.

Statnett regner med å bruke et par år på å fylle alle stillingene. De har også regnet på den økonomiske besparelsen. For hver IT-konsulent de erstatter med en egen utvikler venter de å spare rundt en halv million kroner i året.

Varige behov – åpner eget senter

Er det noen grunn til at dere velger å ansette utviklere akkurat nå? Hvorfor har ikke dette kommet tidligere?

– Vi har jobbet med dette en stund. Det handler om å ha nok volum. Det skyldes en bred erkjennelse av at digitaliseringen og behovet for utviklingskapasitet vil være varig høy fremover, sier Krogstad.

Konserndirektøren med ansvar for IT forteller at det nye store løftet innebærer at de oppretter et eget senter for programvareutvikling, som skal ligge i Oslo i nær tilknytning til hovedkontoret i Nydalen.

– Vi har ønsket å sette ut oppdrag, men ser at kompleksiteten øker og at det å skape løsninger krever mye domenekunnskap. Vi har også varierende erfaringer med å lage kravspesifikasjoner og bestille det som leveranser.

– Jeg opplever at vi har fått et godt leverandørmarked, og resultatene er gode når vi jobber rett sammen med leverandørene. I en del tilfeller skjer det på en måte hvor utviklere er tett på Statnett sine prosesser, og da ser vi ofte at vi trenger flere medarbeidere selv. Det blir rett og slett for mye å lede, hvis man ikke også har egne utviklere, mener hun.

Før utvidelsen består IT-miljøet av rundt 170 egne ansatte. I tillegg er det minst like mange innleide IT-konsulenter. Krogstad skryter av et godt miljø med tung kompetanse og spennende arbeidsoppgaver.

– Det å jobbe med kjernen av det grønne skiftet og den energiomleggingen vi står oppe i, og den ekstremt kompliserte driften som kreves for å sikre strøm 24/7 i lampen, er egentlig en godt bevart hemmelighet. Hos oss får man jobbe med noe som er midt i samfunnsutviklingen.

Java, Kotlin og Python

Statnett har ikke tenkt å gjøre seg upopulære hos konsulentselskapene ved å forsøke å lokke deres utviklere over i fast stilling.

– Vi går selvfølgelig ikke direkte på konsulentene vi har innleid. Det mener jeg det er en god forståelse og respekt for i bransjen. Når det er sagt, så kan alle som vil søke. Vi skal derimot aldri drive aktiv rekruttering av konsulenter. En viktig presisering er at vi også i fortsettelsen kommer til å ha mange innleide konsulenter i Statnett. Vi kommer heller ikke til å bre oss ut, men satser på å spisse oss inn mot kompetanse innen Kotlin, Java og Python, forteller Beate S. Krogstad.

Mange om beinet

Smidige metoder, devops, kunstig intelligens og avansert datamodellering inngår i verktøykassen, som her blir brukt til å styre driften og balanseringen av kraftsystemet.

Statnett er imidlertid ikke alene om å erstatte deler av konsulentbruken med egne utviklere. Samme trend kjenner vi fra Nav, Oslo kommune, Skatteetaten, Politiet, Ruter og andre. Det legger ytterligere press på et marked som flere har beskrevet som utsolgt eller «støvsugd» for utviklerkompetanse.

– Det er riktig det du sier. Det har vært et marked over lang tid der etterspørselen etter dyktige mennesker nok overstiger noe av tilgangen, men vi opplever samtidig at det er blitt et mer internasjonalt marked, noe som delvis balanserer det ut. Jeg kan virkelig stå inne for at vi har veldig tung IT-kompetanse internt, så min opplevelse er at i miljøene hvor det er kjent hva vi driver med, så har vi klart å få tak i folk, særlig innen arkitektur og digital sikkerhet. Det vi er spent på når vi skal ansette utviklere, er at vi kanskje ikke er kjent nok. Det er noe vi må jobbe med, sier konserndirektøren.

Statnett skal tilby konkurransedyktige betingelser, men de kan slettes ikke være lønnsledende. Totalpakken skal likevel være attraktiv, mener Krogstad og peker på interessante arbeidsoppgaver og godt fagmiljø som viktige elementer.

Hvilke moderniseringer og IT-investeringer vil hun særlig fremheve blant oppgavene statsforetaket satser på i årene som kommer?

– Selve styringen av kraftsystemet er det som er drivende og det største volumet. Kompleksiteten har allerede økt, men øker også betydelig i takt med energiomleggingen.

Foruten styringssystemer og balansering av kraftnettet, så skal utviklerne jobbe med en rekke enkeltstående applikasjoner og stadig mer sanntidsdata, inkludert fra sensorer og droner. Datamodellering og analyse inngår i overvåkning, prognoser og tiltak, blant annet av hvordan samfunnskritisk infrastruktur påvirkes av vær og vind.

Statnett har mer enn bare én plattform, men enkelt forklart er de i ferd med å utvikle en helt ny overordnet digital plattform, som de kaller sitt digitale fundament.

– Det handler om å få kontroll på datastrømmene og datamodellene. Alt som skal til for at vi har god kvalitet både på observasjoner og prognoser, sier Krogstad.

– Hva slags erfaring og utdanning krever dere til disse stillingene?

– Det vil være litt varierende. Det er forskjellige roller, og noe vil typisk være på masternivå. For andre roller er det ikke et enkeltstående krav.

Hjemmekontor

Statnett har om lag 1600 ansatte i Norge, fordelt på avdelinger i Trondheim, Alta, Sunndalsøra og hovedkontoret i Oslo, hvor det tyngste miljøet sitter.

Det åpner for at utviklerne de nå skal rekruttere kan ha oppmøtested eller være tilknyttet selskapet flere steder i landet, forteller Krogstad.

I koronaåret 2020 har fysisk plassering uansett ikke spilt noen større rolle. De fleste av Statnett sine ansatte jobber nå fra hjemmekontor.

Har egne datasentre

Tradisjonelt har de driftet mye av IT-løsningene sine selv. Over tid har de imidlertid satt bort en del av det som ikke er kjernevirksomhet. Administrative systemer, lønn og regnskap er løftet ut i skyløsninger.

I tillegg har Statnett også egne datasentre, men av hensyn til sikkerhet er ikke det noe konserndirektør Krogstad ønsker å gå nærmere inn på.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen