Er du gammel nok, husker du kanskje begrepet "New Man". Det var en merkelapp som ble funnet opp en gang på åttitallet, og betegnet de "nye" mennene - de som tok et tak med både oppvask og bleieskift, og lot mor utfolde seg som karriérekvinne på lik linje med seg selv.
"New Man" ble forøvrig etterfulgt av "New Lad", som anerkjente sin mandighet gjennom å kjøpe blader som "Loaded" og "Slitz", gå på fotballkamp og drikke øl rett fra flaska.
Etter "New Lad" gikk det for mye inflasjon i begrepene til at jeg klarte å følge med, og når kvinnemagasinet Cosmopolitan i en oppsummering av de siste
års mannsrolle gravde opp begrepet igjen, var det kun med følgende korte kommentar:
"New Man = Old man with an earring".
Med andre ord: "Same shit, new wrapping". Eller som de sier i mer kultiverte kretser: "Plus ça change, plus c'est la même chòse". Jo mer ting forandrer seg, jo mer forblir de det samme.
Hele denne historien kom jeg på her tidligere denne uken, i forbindelse med nyhetene om dotcom-fluefallet. For det er egentlig én ting som slår meg stadig oftere: At begrepet "den nye økonomien" er forferdelig misvisende.
Den "nye" økonomien er nemlig nøyaktig den samme som den gamle økonomien, den. Det er først og fremst inntektsmodellene som må være på plass. Det er pluss og minus og inntekter inn og utgifter ut. Går man i pluss er alt mulig, og hvis ikke er det lite som hjelper. Akkurat som i en pølsebod, en bank eller en fabrikk.
En kollega i et herværende innholdsnettsted sa det kanskje best, med følgende lille hjertesukk i amerikansk sitats form:
"Content may be king, but finance is God".
Så er det vel egentlig så enkelt som det, da. At det ikke er noe som heter "ny økonomi", bare nye selskaper i en verden underlagt de samme, gamle, økonomiske lovene. Når alt kommer til alt er det pengene man lever av.
Med eller uten ørering.
