Investering i IT gir størst avkastning

IT-investeringer gir 5 til 8 ganger større avkastning enn andre. Likevel holder Europa igjen.

IT-investeringer har fem til åtte ganger større avkastning enn annen type kapitalinvestering. Men Europa investerer langt mindre i, og utnytter dårligere, IT enn USA, viser ny rapport.

EU har som mål gjennom Lisboa-erklæringen å gjøre Europa til den ledende økonomiske kraft i verden innen 2010. Instrumentene for å få det til er

  • IT som innsatsfaktor for produktivitetsvekst,
  • Små og mellomstore bedrifter som innovativ kraft for utnyttelse av IT,
  • IT-standarder som grunnlag for samhandlingen mellom bedrifter.

Dette var rammen for EU-kommisjonens workshop i samarbeid med eBSN og Innovasjon Norge i Oslo 3. og 4. desember. eBSN er EUs nettverk for små og mellomstore bedrifter. Det har hovedfokus på erfaringsutveksling og stimulans til å bruke IT som verktøy for økt konkurransekraft.

EU-kommissær Costas Andropoulos åpnet workshopen med å henvise til en nylig utgitt amerikansk rapport. Her fremgår det at USA fremdeles er ledende med hensyn til produktivitetsvekst: Mens produktivitetsveksten i USA de siste 10 årene har ligget på 2,7 prosent har den vært 1,4 prosent i Europa. Dette er nærmest den stikk motsatte situasjon fra tiåret før (1980 – 1994). Da var produktivitetsveksten mye høyere i Europa enn i USA.

Årsaken til at USA har større produktivitetsvekst er investering i og bruk av IT. «Produktivitetsparadokset» – det at alle «vet» at IT har stor betydning for den økonomiske vekst, men klarer ikke å finne belegg for det i statistikkene – er nå borte: Alle ledende økonomer er nå enige om at IT står for halvparten av produktivitetsveksten i USA og Europa. Undersøkelser har også vist at investering i IT har fem til åtte ganger høyere avkastning enn all annen kapitalinvestering. Se for eksempel Robert Atkinson: Boosting European Prosperity Through the Widespread Use of ICT (fra november 2007) på Itif.org.

Den lave produktivitetsvekst og næringslivets tilbakeholdenhet med å investere i EU, er en varsellampe for EU. Samtidig pekte Costas Andropoulos på at Europa kan ha et konkurransefortrinn gjennom den store andel av små og mellomstore bedrifter som kjennetegner mange av de europeiske lands næringsliv:

  • Små og mellomstore bedrifter har større grad av fleksibilitet enn store organisasjoner, og er derfor potensielt mer forandringsdyktige og innovative
  • Små og mellomstore bedrifter har større nytte av verdikjedesamarbeid enn større bedrifter
  • Europa har et hinder og samtidig en mulighet gjennom at verdikjedene strekker seg over flere land; internasjonalt verdikjedesamarbeid er derfor et større behov i Europa enn i USA.

Løsningen på dette ligger i utvikling og utnyttelse av standarder for elektronisk samhandling. De praktiske norske eksemplene som ble vist under «workshopen», som strekker seg fra bygg- og anleggsbransjen, møbelindustrien, reiselivssektoren, helsesektoren og andre, viser at de har oppnådd 20 til 30 prosent reduksjon av transaksjonskostnadene.

Dette temaet – IT og IT-standarders betydning for landenes produktivitetsvekst – var også i fokus på CEN/ISSS «interoperabilitets»-konferanse i Utrecht midt i november, se Accelerating process improvement and innovation via e-Business standards.

EU-kommissær Antonio Conte pekte her på den betydning IT har for å realisere Lisboa-strategien med noen konkrete tall. IKT-sektoren – som representerer 5,7 prosent av EU-landenes totale brutto nasjonalprodukt – står for hele 50 prosent av verdiskapningen eller produktivitetsveksten i EU. Undersøkelser viser også at det ikke er IT i seg selv, men innovativ utnyttelse av IT som gir denne kraftige veksten. EUs har derfor nå endret strategi fra å oppmuntre bedriftene til å investere i IT, til å lære bedre – gjennom erfaringer – å utnytte IT innovativt.

Frisco de Jong fulgte dette opp med å fremheve at IT og standarder i seg selv ikke skaper «interoperabilitet». Det er forretningsmodellene som muliggjør en forretningsmessig samhandling mellom bedrifter. Skal en vente til standardene er utviklet, vil «interoperabilitet» aldri skje. Det er markedet – bedriftenes forretningsmessige behov – som driver frem standardene, ikke den teknologiske utvikling og standardene i seg selv.

Imidlertid finnes det et tredje element som ofte overses, nemlig regulatoriske inngrep. EU i seg selv er bygget på visjonen om et felles marked hvor handel kan utføres knirkefritt over landegrensene. Det begynte for ca. 20 år siden da EU etablerte det «indre marked» hvor hovedmålet var fri flyt av varer uten hindringer og hvor innføring av elektronisk og standardisert fortolling var et sentralt element. Dette skapte Edifact-standarden som den dag i dag er den mest utbredte standard for elektronisk samhandling mellom bedriftene. Faktisk var Norge her i førersetet med å ta i bruk denne teknologien, både i tollvesenet og i transportnæringen.

Samtidig gjorde dette Europa til ledende region for utvikling av standarder for elektronisk samhandling.

Etter det kom Internett for fulgt og med den, metaspråket XML. Det har ført til at drivkraften for standardisering har flyttet seg fra å bli drevet av industrien i Europa, til IT-leverandører i USA. Europa (EU) står ikke lenger som drivkraft for elektronisk samhandling. Siden USA er et mer homogent område enn Europa, har markedets behov for elektronisk samhandling over lange verdikjeder som også omfatter andre land, heller ikke fått samme fokus.

EU søker nå å ta tilbake initiativet gjennom å sette fortgang i standardiseringsarbeidet gjennom samme type regulatoriske tiltak som skapte Edifact-standarden i sin tid. Dette er fundert i Lisboa-erklæringen og får konkrete utslag i initiativ som SEPA og standardisering av e-handelsmeldinger.

SEPA (Single European Payment Area) innebærer at Europa – også Norge – må tilpasse seg nye regulatoriske bestemmelser for fri betalingsflyt (uavhengig av valutaenhet). Dette får store konsekvenser: Det blir stilt nye krav til e-handelsmeldinger, spesielt e-faktura, og bankene mister mye av sin «float» av pengetransaksjoner over landegrensene. Dette igjen innebærer krav til standarder for e-faktura mellom bedrifter (hvor det nordiske initiativet NESUBL, det vil si e-handelsmeldinger basert på UBL (Universal Business Language), utarbeidet i samarbeid mellom Oasis og UN/Cefact, blir den ledende standard). En slik standard vil spare europeisk næringsliv for ufattelige 200 milliarder euro (ca 1 600 milliarder kroner).

Her hjemme har mye av oppmerksomheten når det gjelder IT-politikk vært konsentrert om Fornyingsdepartementets og dets bestrebelser på å få offentlige etater til å bruke standarder for elektronisk samhandling over etatsgrenser.

Men FADs tiltak på dette området er for bare småsmuler å regne i forhold til hva andre departementer gjøre for å få.

De ulike departementers 30-millioners satsing på BIT-program, Samferdselsdepartementets 25 kroners millioners Smarttrans-prosjekt for IT-anvendelser i sjø- og jernbanetransport, Matdepartementets 15 millioners prosjekt for e-sporing for sikker matvarekjede, og andre departementers storsatsinger på å stimulere næringslivet til bruk av IT-standarder for elektronisk samhandling, har langt større betydning for Norges økonomiske vekst enn Fornyingsdepartementets fokus på portaler, innbyggerne og reguleringstiltak overfor IT-næringen.

Det er derfor synd at de IT-prosjekter her i landet som virkelig driver frem økonomien og produktivitetsveksten ikke får samme fokus som de (urealistiske) forventninger som stilles til FAD.

Det er derfor grunn til å minne om hva den rapporten av Allison som er nevnt ovenfor – og som nå ligger på EU-kommisjonens bord-, kommer med av anbefalinger for at Europas produktivitetsvekst skal bli minst like stor USAs:

  1. Det er to måter å få vekst i økonomien på. Den ene er å investere i helt nye industrier med høy potensiell produktivitetsvekst, eller å investere i IT i eksisterende næringer med lav produktivitetsvekst. I langt fremskredende økonomier – som i Europa – bør det siste være den viktigste strategien.
  2. Regjeringen må oppmuntre til investeringer gjennom skatte- og avgiftspolitikken.
  3. Det er privat næringsliv som må være drivende for utnyttelse av IT. Det offentlige har imidlertid en viktig støttende rolle. Det største avkastningen av IT-investeringer ligger i effektivisering av hele verdikjeder. Men her kan man støte på problemer ved at den enkelte aktør er seg selv nok. Det offentlige må her ta et grep ved den type prosjekter som e-sporing og BIT-programmet, nemlig å legge forholdene til rette for bransjene selv å samhandle. Dette kan gjøres ved offentlige midler, regulatoriske tiltak, og annet.
  4. IT har en disruptiv effekt, også på forretningsprosesser. Det er her USA skiller seg fra Europa, nemlig viljen til å bruke IT til å endre forretningsprosesser. Her i landet er man langt mer forsiktig med omstillinger. Rapporten påpeker behovet for å være mer offensiv på omstillingsprosesser i forbindelse med IT-investeringer.

(Alle disse konferansene, samt den som skal finne sted Warszawa i februar, se Interoperability: Key to International Business, er i regi av EU og standardiseringsorganisasjoner og har ingen deltageravgift.)

Til toppen