Alle som har forsøkt seg på å hente ekstern investering til sitt eget geniale forretningskonsept, vet hvor vanskelig det kan være å få investorene til å bite på kroken. Det tar lang tid og av et stort antall gründere er det bare en håndfull som klarer å hente inn nødvendige midler for satsningen sin.
På Universitetet i Oslo underviser IT-gründeren Lars Monrad-Krohn studentene i hvordan de skal planlegge, utvikle og starte en høyteknologisk bedrift. Krohn er på ingen måte en novise på dette feltet. Han har blant annet stått bak norske selskaper som Norsk Data, Tiki-Data, Mycron og NCNOR.
I undervisningen er han opptatt av å legge opp til en så praktisk tilnærming som mulig, og for en av hans studentgrupper denne høsten ble det så praktisk at de faktisk fikk tilbud fra investorer om å investere.
På Gründerdagen som ble arrangert ved Forskningsparken tidligere i høst, klarte studentene å samle interesse for sin bedrift blant både studenter som ville ha jobb hos dem, og investorer som ville investere.
– Vi markedsførte vår bedrift og vårt produkt på Gründerdagen som om det skulle være et ekte selskap, sier Marte Ødegaard til digi.no.
Det var det ikke, men studentene presenterte seg som om de skulle være et reelt selskap.
Nå skal det sies at det fortsatt er et stykke å gå fra et såkalt «letter of intent», eller intensjonsavtale på norsk, til man faktisk sitter der med pengene i hånden. Det er ikke uvanlig at en slik prosess tar tre til seks måneder fra det første løftet om penger, til det står penger på kontoen. Mye kan gå galt underveis.
Allikevel er det interessant å se at det tilsynelatende er lettere å få tilgang på investorpenger, bare ideen er god og man er flink til å presentere den.
– Alle som kom innom synes det var spennende å høre om oss og kom med nyttige råd mens vi sto der, rundt pitch, budsjett og markedsstrategi. Det var ni ulike personer som skrev under på «Letter of Intent» for investering i potensiell bedrift, sier Ødegaard.
Selskapsnavnet fikk det midlertidige navnet InsultConsult og logo ble laget. Studentgruppen hadde gjort en markedsundersøkelse og kom frem til at det ville være et stort behov for et system som kunne fange opp feil på en datamaskin og så bevise at det ikke skyldes programmet fra den aktuelle programvareleverandøren.
Fra studentgruppens produktbrosjyre:
I dagens dataverden med virus, ormer, spyware og dårlig designede operativsystemer er det ekstremt vanskelig å lage et stabilt program, men det er enda vanskeligere å overbevise din kunde om at det faktisk er maskinen hans det er noe galt med, ikke ditt program.
Løsningen som gruppen kom opp med var en mini-applikasjon som skulle ligge på maskinen og fange opp slike feil og logge dem. Applikasjonen skulle være liten og usynlig for brukerne. Med tanke på at studentgruppen består av fire informatikkstudenter, burde det ikke selve programvareutviklingen være det største hinderet dersom de skulle velge å gjennomføre det på ordentlig, istedenfor å bare nøye seg med å levere det hele som et studentprosjekt.
– Til nå har vi ikke diskutert om vi faktisk skal gjennomføre dette. Vi ble informert tidlig i kurset muligheten for å starte en studentbedrift etter kursets slutt, men som Lars Monrad-Krohn har sagt, mener han at vi er heldige som kan teste ut forretningsideen vår i kurset, slik at vi kan feile uten de store konsekvensene, sier Ødegaard.
Prisen på produktet ble satt til å være 200 kroner per installasjon for kunder med mindre enn 1.000 maskiner, 100 kroner per lisens for bedrifter med mellom 1.000 og 10.000 maskiner og 50 kroner per lisens for kunder med mer enn 10.000 lisenser.
Nå gjenstår en siste sluttspurt før eksamen for gruppen. Den skal gjennomføres ved en finansinstitusjon hvor studentene skal presentere ideen for sensorer bestående av potensielle investorer.
– Dersom vi lykkes der, kan vi tenke videre på videre gjennomføring og realisering. Vi føler på dette tidspunktet at vi er en sammensatt gruppe med ulik kunnskap som i hvert fall i en startfase kunne startet sammen, sier Ødegaard.
Foruten Marte Ødegaard består studentgruppen av Jens Magnus Østmo, Per Kristian Haakonsen og Amund Letrud.
