VLC og VideoLAN

iPhone holdt på å ta knekken på VLC. Slik overlevde åpen kildekode-prosjektet

– Før drev alle de kule gutta med open source. De beste av de beste. Sånn er det ikke lenger.

Det er ikke mange forunt å overta ledelsen for et produkt med 100 millioner brukere som 25-åring. Ti år senere er brukerbasen mer enn firedoblet, og Jean-Baptiste Kempf (35) har gjort VLC til et levebrød.
Det er ikke mange forunt å overta ledelsen for et produkt med 100 millioner brukere som 25-åring. Ti år senere er brukerbasen mer enn firedoblet, og Jean-Baptiste Kempf (35) har gjort VLC til et levebrød. (Foto: Marius Jørgenrud)

– Før drev alle de kule gutta med open source. De beste av de beste. Sånn er det ikke lenger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

TEKNOLOGIHUSET, OSLO (digi.no): Det er et av verdens mest brukte programmer i åpen kildekode, men kjenner du bakgrunnen til medieavspilleren VLC? Eller at hele prosjektet var nær ved å spore av for ti år siden?

VLC har i dag 450 millioner brukere. Programmet finnes til nær sagt alle plattformer og er lastet ned svimlende 2,8 milliarder ganger.

Jean-Baptiste Kempf (35) trakk både fram historien og veien videre under et medlemsmøte i regi av Norwegian Unix User Group (NUUG) i Oslo.

– Veikjeglen? Den gir ingen assosiasjoner til hva programvaren gjør, men det er et fantastisk varemerke fordi det er så gjenkjennelig.

Den franske ingeniøren har vært sentral i utviklingen av VLC siden 2005. Og kom i befatning med prosjektet fra tiden ved teknologiuniversitetet École Centrale de Paris, der prosjektet ble født på slutten av 1990-tallet.

Han legger ikke skjul på at han bruker mye tid på dette. Antakeligvis altfor mye, men erfaringene og kunnskapen han opparbeidet seg, ble også levebrødet hans.

– Det er moro å drive med. Jeg lærer noe hele tiden. Det er som et digert puslespill, sier Kempf når digi.no spør om hva som fortsatt motiverer ham. Dessuten elsker han film.

– Følte jeg måtte ta ansvar

For de opprinnelige utviklerne var VLC et studentprosjekt i årene 1998 - 2005 som en del av masterstudier.

Egentlig strekker historien seg enda lenger tilbake til da universitetets lokale datanettverk var basert på IBMs gamle Token Ring-protokoll.

I 1993 mente studentene at dette var for tregt. De hadde behov for en løsning for videostrømming på et LAN. Det ble til VideoLAN og en klient kjent som VLC.

– Jeg kom inn på et tidspunkt da nesten ingen jobbet med VLC lenger. Hovedarkitekten bak både brukergrensesnittet og spillelisten hadde forlatt prosjektet for godt, forteller Kempf.

I forkant drev han mest med strømming av TV-sendinger til studentene på universitetet. Han jobbet på serversiden, og hadde knapt noen kodeerfaring. Det skulle endre seg.

– Jeg begynte å kode litt, men hadde nesten ikke vært borti C++ tidligere. De var i ferd med å gå over til (det norskutviklede rammeverket) Qt. Det var jeg som begynte å skrive for Qt og jeg følte at jeg måtte ta ansvar. Bare et par personer jobbet med VLC den gangen, sier han.

Så dukket iPhone opp

I 2006 var prosjektet nesten dødt. 

Kempf husker at han brukte mye tid på å bygge opp utviklingsmiljøet rundt medieavspilleren. Det var gøy. Men raskt pådro han seg også det han kaller de kjedelige oppgavene, som å porte løsningen over til Windows. 

Det kom til et punkt der han innså at universitetet ikke lenger var det rette miljøet for å håndtere den videre utviklingen. Han skapte nonprofit-organisasjonen VideoLAN i 2008 for å redde prosjektet.

– Det gikk greit inntil iPhone kom. Etter hvert ønsket folk støtte for videoavspilling også på mobiltelefonen. Det var da jeg innså at skulle vi ha VLC på mobil, smarte TV-er og alt mulig, så trengte vi et team av profesjonelle utviklere.

– Spørsmålet sjokkerte meg

VLC er lastet ned svimlende 2,8 milliarder ganger. Forsatt lastes programmet ned over 1 millioner ganger hver dag. Foto:  Marius Jørgenrud

Ifølge Kempf nådde de fleste åpen kildekode-prosjektene toppen en gang mellom 2009 og 2010. Så begynte det å gå nedover.

Det var ikke lenger like kult å være bidragsyter lenger.

– Det var noe jeg innså da jeg besøkte en konferanse der studenter spurte meg hvorfor jeg gadd å holde på med dette. Jeg ble sjokkert av spørsmålet, for i min tid drev alle de kule gutta med åpen kildekode. De beste av de beste.

I min tid drev alle de kule gutta med åpen kildekode

– Men studentene lurte på hvorfor en med min kompetanse ikke heller brukte tid på en startup i stedet. Type «jeg ønsker å være Uber for gravstøtter». Tenk på det – det ligger et marked der. Eller «jeg ønsker å lage det neste Flappybirds-spillet» og tjene noen titalls millioner. Det kule var å drive med oppstartsbedrifter, ikke sant. Ikke åpen kildekode eller fri programvare lenger.

Dette ble en vekker for ham. Kempf innså dessuten at skal man lage programvare for smarttelefoner, er det behov for flere og mer profesjonelle utviklere.

– Før var alt så mye enklere. Nå må du ha en mengde ulike enheter, du må ha sertifikater som aldri virker, og teste på mange telefoner. Det er veldig mye jobb, så jeg trengte fulltidsutviklere.

Kommersiell suksess

Fulltidsutviklere skulle VLC-prosjektet få, og ikke bare basert på dugnadsånd eller bidrag fra studenter og frivillige, som tidligere. Men først etter at Kempf lanserte en idé som ble dårlig mottatt.

– I 2011 anbefalte jeg til VideoLAN-organisasjonen at vi oppretter et kommersielt datterselskap. Et underbruk av organisasjonen. De fleste mente at det var en dårlig idé. Men det neste året skapte jeg mitt eget selskap.

Det kommersielle selskapet hans VideoLabs står i dag for 80 prosent av VLC-utviklingen, ifølge Jean-Baptiste Kempf. Foto: Marius Jørgenrud

Han snakker om levebrødet og bedriften VideoLabs, som driver med tjenester knyttet til VLC og annen videoprogramvare. Det er et selskap som fortsatt vokser.

– Nå er vi 20 fulltids ansatte om bord. Og vi gjør antakelig rundt 80 prosent av alt arbeidet med VLC-utviklingen nå. Dette er grunnen til at utviklingen til VLC går raskere og med flere utgivelser enn tidligere. Det er ikke noe jeg nødvendigvis er veldig fornøyd med, men jeg vet ikke om andre måter å gjøre det på, sier 35-åringen.

Dette er grunnen til at utviklingen til VLC går raskere og med flere utgivelser enn tidligere

En slik tilnærming til et ellers populært gratisprodukt som VLC er, var kanskje ikke så dumt. For dyktige bidragsytere skal det ha blitt mindre av med årene.

– De fleste er blitt slukt av Google og Facebook, sier han.

Godt for fildelere

Før VLC kom på banen, var det vanlig å laste ned et utall videocodec-er for å få støtte til å spille av film lastet ned fra internett. Gjerne hele pakker, som kunne inneholde datavirus eller skadevare.

– Det var bare drit med de codec-pakkene, de var fulle av malware, sier Kempf og erindrer tiden da fildelere boltret seg i nedlastede filmer hentet fra blant annet fra fildelingsnettverk som eDonkey, eMule og Kazaa.

VLC ble opprinnelig laget til Linux og i praksis tok man med seg alle codec-ene fra Linux med seg videre. Det ble populært også på Windows og andre plattformer.

– VLC fikk ord på seg at programmet støtter alle formater. Det er ikke helt riktig, men likevel. Videre ble det tidlig laget støtte for å spille av filer allerede mens de lastes ned. Det er også en grunn til at dette ble populært, men først og fremst på grunn av plattformnøytraliteten, programmet kan brukes overalt, sier Kempf.

Fra versjon 3.0 og veien videre

Bedre sikkerhet og mulighet for å kjøre VLC litt raskere rett i nettleseren, ved hjelp av WebAssembly, er blant et par pågående forskningsprosjekter. Ellers styrer de nå mot versjon 4.0 med VR-støtte. Foto: Marius Jørgenrud

De siste tre årene har han snakket mye om VLC versjon 3.0, som endelig ble lansert i våres. Det var den største oppdateringen på mange år.

– Vi hadde gjort en veldig god jobb med forrige versjon. Den var ganske stabil, så folk klaget ikke. Versjon 3.0 er antakelig den beste og mest stabile utgivelsen helt siden den ti år gamle versjon 0.8.6, mener Kempf.

I sitt foredrag på Teknologihuset snakket han også litt om neste større utgivelse. Kort fortalt skal versjon 4.0 handle om støtte for VR eller virtuell virkelighet. Han røpet imidlertid ikke når det er duket for en lansering, utover at utviklingstakten går raskere enn før.

– Vi er kommet forbi VR-hypen. Nå er det faktisk mulig å gjøre noe rundt ny programvare med dette, sier Kempf og nevner blant annet utstyr som VR-hodesettet Oculus Rift. Ifølge ham er arbeidet godt i gang. Blant annet skal de ha gjort reverse engineering («omvendt konstruksjon») av USB-tilkoblingene til HDMI for slikt utstyr.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)
Til toppen