Det ble kjent i fjor høst at Nokia Siemens fikk en kontrakt med det iranske telemonopolet om en større leveranse, vesentlig for utstyr for mobiltelefoni. Ifølge Wall Street Journal – Iran's Web Spying Aided By Western Technology – omfattet leveransen også utstyr til en overvåkingssentral.
Leveransen av utstyr til overvåkingssentralen bekreftes av en talsperson for Nokia Siemens. Det bekreftes at utstyret kan brukes til å overvåke og fange opp alle typer tale og datasamband på alle typer nettverk. Nokia Siemens solgte sin avdeling for «intelligence solutions» («etterretningsløsninger») til Perusa Partners i München i mars i år, og har ikke lenger denne typen avansert overvåkingsutstyr i sitt produktassortiment.
Utstyret som er solgt til Irans telemonopol kan se på innholdet i datapakker, såkalt «deep packet inspection». Omfattende bruk av denne evnen – som innebærer at man kan lese hva folk sier til hverandre per e-post, Twitter, Facebook og andre tjenester – innebærer store forsinkelser i nettrafikken med mindre man kompenserer med større båndbredde i overvåkingssentralen.
Nettbrukere i Iran har den siste tiden klaget over nettopp store forsinkelser, og at den reelle båndbredden til tider har vært nede i ti prosent av det normale.
En talsperson for IT-sikkerhetsselskapet Marchal8e6 sier at nettrafikken inn og ut av Iran bærer preg av å være utsatt for innholdsoppfanging og andre former for overvåking. Dette skjer i et omfang som til og med overgår det som skjer i Kina, heter det.
IT-eksperter i Iran tror myndighetene før krisen som oppstod etter presidentvalget forrige helg, nøyde seg med å eksperimentere med mulighetene til utstyret fra Nokia Siemens. Det er først nå de er blitt klar over hva myndighetene er i stand til å gjøre, og at de kan gjennomføre svært omfattende sporing av trafikk og innhold.
En iraner som legger ut regimekritikk anonymt på nettet, risikerer følgelig at myndighetene raskt sporer opp hvilken IP-adresse hun har brukt.
En viktig forskjell mellom Kina og Iran er at den kinesiske sensuren og overvåkingen involverer landets nettilbydere, mens Iran har en sentralisert løsning der alt ligger i det sentrale telemonopolet. Et interessant fellestrekk er begrunnelsen for sensuren og overvåkingen: Innbyggerne, særlig ungdom, må vernes mot pornografi og annet skadelig innhold.
Ulike former for overvåking av brukeres nettbruk er kurant i mange land. I Norge får pornosurfere klar beskjed fra Økokrim dersom de besøker et nettsted med bilder av overgrep mot barn. I USA har National Security Agency (NSA) vide fullmakter til å overvåke innholdet i nettkommunikasjon. De fleste land har teknologi som på visse betingelser, for eksempel rettslig godkjennelse, kan aktiveres for å overvåke nettbruk i etterforskning av forbrytelser som ulovlig pornografi, narkotikasmugling, terrorisme og så videre.
Les også:
- [19.06.2009] Iranerne inn i varmen på nettet
- [17.06.2009] Nettet utfordrer iransk sensur
- [17.06.2009] Twitter tok hensyn til iransk uro
- [16.06.2009] Irans opposisjon angriper digitalt
