Norge har ambisiøse mål og vil være best i verden på digitale ferdigheter. Men vi trenger åpenbart drahjelp for at IT skal framstå som mer attraktivt.
Utdanningsdepartementet krever IT i læreplanen og har lansert begrepet femte basiskunnskap som er generell dataforståelse. De fire andre er lesing, skriving, regning og muntlig framstillingsevne.
Læringen skal begynne allerede i barnehagen og pedagogiske verktøy skal bidra til at unge mennesker trigger på å utdanne seg videre på IT.
For Norge og hele verden trenger IT kompetanse. IT-bransjen er en typisk kunnskapsbasert bransje som kreves innsikt og forståelse i teknologi for å kunne skape nye innovative løsninger.
Tradisjonelle industribedrifter blir stadig mer kunnskapsintensive og kunnskapsbaserte virksomheter blir viktigere.
Kontrasten blir derfor stor når en bedriftsundersøkelse fra NAV avdekker at Norge er i underskudd på 3.500 IT-folk.
Selv om vi har et godt utbygd IKT-infrastruktur og tradisjon for å dele kunnskap og et høyt utdanningsnivå, er det en lunken interesse for IT.
Tall fra Samordna Opptak (SO) viser at det i år er 100 færre som søker seg til IT-studiene. Samtidig står flere hundre IT studieplasser tomme.
Institutt for informatikk (IFI) presterte før jul å fjerne bachelorprogrammene som egne studier. Dagens 13 ulike linjer skal ned i fire studieprogrammer når den nye bygningen, står klar i 2010.
Det hjelper lite å utstyre alle elever i videregående skoler med bærbare PC-er når læreplanene gir få svar på hvordan bruk av IKT skal ivaretas i undervisningen. Eller læreren selv ikke klarer å håndtere IT-verktøy.
Abelia raser over Innovasjon Norge som raust gav mellom 45 til 50 prosent støtte til primærnæringen, mens kunnskapsbedrifter som IT avspist ble med snaue 10 prosent.
Ikke bedre blir det når vår egen IT-minister, Heidi Grande Røys, slurver med sine e-mål.
Det vakte stor begeistring da IT-minister Heidi Grande Røys la fram IKT-meldingen for 2007 med klare ambisjoner om å øke offentlig e-handel.
Målet var at 25 prosent av alle offentlige driftsinnkjøp helt eller delvis skulle være basert på elektroniske prosesser innen 2009.
Faktum er at bare 1,46 prosent av offentlige innkjøp gjøres elektronisk ifølge statistikk fra ehandel.no som Regjeringen benytter i sine egne målsettinger.
Det er 17 ganger mindre enn målsettingen for 2009!
