Roger Bjørnstad i SSB mener at det blir en konflikt mellom kortere arbeidstid og få hoder i IT-bransjen.

- IT-bransjen vil slite med arbeidsreformen

Sekstimersdagen truer en allerede skviset IT-bransje som sliter med bemanningen.

I dag presenterte forsker Roger Bjørnstad rapporten Arbeid og fritid – prioriteringer i det 21. århundre. Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid.

Rapporten er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), og det var IT-minister Heidi Grande Røys som inviterte pressen til presentasjonen i dag formiddag.

Velstandsveksten vil presse fram mer fritid, men det er dem med penger og midler som tar seg råd til mer fritid. Det ønsker den rødgrønne regjering å gjøre noe med.

SSB har analysert de makroøkonomiske konsekvensene av mulig redusert arbeidstid, slik som sekstimersdag. Veksten i verdiskapningen vil bli noe mindre, men veksten vil forstsatt være høy.

Regjeringen har som mål å utrede alternativer for redusert arbeidstid.

Heidi Grande Røys vil ha 6-timers dagen fram i den offentlige debatten.
Heidi Grande Røys vil ha 6-timers dagen fram i den offentlige debatten.

- Rapporten gir nødvendig kunnskap for å diskutere hvordan fremtidens arbeidsliv skal være. Ser vi på historien, har arbeidstiden gått ned samtidig som velstanden har økt, sier Grande Røys.

På spørsmål fra digi.no om hvordan IT-bransjen skal klare seg med enda kortere arbeidstid når arbeidsmarkedet er så støvsuget som det allerede er med snaue en prosent ledighet, medgir Bjørnstad en konflikt.

- Jeg ser at IT-bransjen vil slite med denne arbeidsreformen. - Jeg ser at IT-bransjen vil slite med denne arbeidsreformen. Det betyr at det vil bli enda viktigere for bedriftene å tilrettelegge for utstrakt bruk av fleksible arbeidsformer, lengre ferie og hjemmekontor, sier Bjørnstad.

    Les også:

At nøkkelpersonell som allerede er skviset kan bli enda mer skviset med mer overtidsarbeid og dertil sykefravær og utslitthet, mener Bjørnstad skal løses med nettopp kortere arbeidsdager og mer fleksible arbeidsformer.

Det er fire ulike former for arbeidstidsreduksjon blir analysert i rapporten: To varianter av kortere arbeidsdag, en variant med kortere arbeidsuke og en med lengre ferie. Disse beregningene sammenlignes med hvordan økonomien utvikler seg uten redusert arbeidstid. I alle tilfeller gir redusert arbeidstid noe mindre produksjon, noe som demper veksten i verdiskapningen.

- Det blir et spørsmål om prioriteringer - Uansett blir vi mye rikere i årene fremover. Ser vi mot år 2050, er alternativene en vekst i verdiskapningen på 124 prosent hvor vi jobber like mye, eller en vekst på 118 prosent hvor vi har mer fritid. Da blir det et spørsmål om prioriteringer, sier Grande Røys.

Med ti prosent reduksjon i arbeidstiden fra 2010, vil BNP Fastlands-Norge altså likevel være 118 prosent høyere i 2050 enn i 2009. Uten reformen ville samme BNP være 124 prosent høyere.

For å få god kunnskap om virkningene av redusert arbeidstid har fornyings- og administrasjonsdepartementet fått utført flere utredninger av SSB, FAFO, AFI, Institutt for samfunnsforskning, Frischsenteret, Rambøll Management og Rokkansenteret.

Til toppen