Helge Skrivervik er en av Norges mer vellykkede IT-gründere. Avkommet Skrivervik Data er en framstående representant for norsk IT-bransje. Helge har preget IT-debatten i mange år, blant annet i Brundtland-regjeringens Forum for verdiskapning. I dag er han fagansvarlig i selskapet Mellingen & Skrivervik AS, som blant annet utgir Mellvik-Rapporten, en uvurderlig veileder for den som skal holde seg orientert om den informasjonsteknologiske utviklingen.
Hva synes Helge Skrivervik om hvordan Norge takler IT-utfordringen? Har han noen løsning på dagens mangel på fagfolk? Hvordan vurderer han utspill som Det norske hus og IT-Fornebu?
Høye på pæra
_logo.svg.png){kind=logo}
- Det jeg vil si først og fremst, er at nordmenn er for høye på pæra. Vi tror generelt for godt om oss selv. Gro sa "det er typisk norsk å være god." Hun tok feil. Det som er typisk norsk er å tro at vi er gode. Det er en farlig innstilling. Ikke slik å fortstå at det står spesielt dårlig til, men hovmod står som kjent for fall. Jeg vil mane til ydmykhet: Se og lær av andre. Først da finner vi ut hvor vi står.
En av de mer traurige oppgavene i Forum for verdiskapning, var å kommentere den ikke bestandig like innsiktsfulle Innstilling fra statssekretærutvalget.
- Jeg pekte på at vi på mange år ikke har fått til noe som kan karakteriseres som spesielt bra i offentlig regi. Vi må stikke fingeren i jorda, og se hvor vi virkelig står. Mangelen på fagfolk er et tegn på at vi har feilet i mange år. Det er liten trøst i at vi ikke er alene, og at situasjonen er like ille i for eksempel Silicon Valley.
At opplæring og utdanning må prioriteres over hele aldersregisteret, synes Helge Skrivervik er opplagt.
- Grunnskolen er i grus. Da er det ikke å vente at den videre utdanningen er spesielt bra den heller. Uansett hva vi gjør nå, vil effekten komme først om ti til femten år. Vi har gjort lærergjerningen til et lavstatusyrke. Bedre lønn vil gi bedre rekruttering, men ikke bedre lærere på kort sikt.
Knappe ressurser krever optimalisering
Helge Skrivervik påpeker at når mangelen på fagfolk er akutt, er det viktigere enn noen sinne å sørge for at alle havner på rett plass.
- Å forfremme medarbeidere til de når sitt inkompetansenivå er like ille og like alminnelig i dag som før. Dyktige programmerere er ikke nødvendigvis gode systemadministratorer, og gode prosjektledere blir ikke automatisk brukbare avdelingsdirektører. Knappe ressurser krever optimalisering. Tilvante trappetrinn i arbeidslivet gjør mer skade i dag enn noen gang. Det er langt mer hensiktsmessig å bruke lønn som styringsmiddel enn å "forfremme" fagfolk til ledere.
Helge Skriverviks oppfatning av hva slags lagdeling informasjonsteknologien påfører samfunnet, avviker fra den gjengse.
- Vi får to grupper i samfunnet. En som forstår informasjonsteknologi, og en som bruker den. I dag er folk som forstår systemene, mangelvare. Derfor er det mulig for en ivrig 18-åring å virke som PC-konsulent etter å ha ervervet seg kunnskap og erfaring fra gutterommet. Vi må ha riktige forventninger til en slik ressurs. Vi må forstå at en autodidakt ikke har den samme kunnskapen som en med dybdeforståelse. Den ene reduserer ikke verdien av den andre. Men begge typer ressurser må brukes optimalt.
Helge Skrivervik oppfatter sin innstilling som svært pragmatisk. "Man tager det man haver", og erkjenner virkeligheten når en ressurs ikke kan skaffes. Deretter prioriterer vi det vi har.
- Folk tiltrekkes av både penger og utfordringer. En overgang til ny arbeidsgiver kan utsettes med penger, men arbeidsoppgavene teller mest.Riktig ressurs til riktig oppgave er optimalt uansett om du betrakter dette fra bedriftens synspunkt, fra lokalsamfunnets, eller fra nasjonens. Fagfolk blomstrer i interessante omgivelser. Det gir smitteeffekt.
IT-Fornebu
Utspillene om IT-Fornebu imponerer ikke Skrivervik.
- Jeg stiller meg avventende til de store planene om Norsk IT-senter på Fornebu. Imidlertid er jeg på ingen måte negativ til verken næringsparker eller samling av beslektede virksomheter. Næringsparken i Gaustadbekkdalen, i tilknytning til Universitetet i Oslo, har jeg stor sans for. Det virker som et gartneri for IT-selskaper: Når de blir for store, flytter de ut. Se for eksempel på EUnet og Schibsted Nett. Jeg vil ikke ta avstand fra ideen om å skape et miljø på Fornebu, men jeg tror det er naivt. Små knopper har nytte av felles funksjoner og infrastruktur. Store bedrifter har helt andre behov. Det er vanskelig og tar lang tid å etablere omgivelser som er tilnærmet optimale for alle gruppene.
Sammenlikningen med Silicon Valley virker også naiv på Helge Skrivervik.
- Silicon Valley har flere innbyggere enn hele Norge, og har en geografisk utstrekning som er langt større enn Stor-Oslo. Dessuten står utdanningsinstitusjoner som Berkeley og Stanford sentralt. Skjeler man til Silicon Valley, bør man heller betrakte hele Oslo som én liten næringspark. Da blir oppgaven først og fremst å sørge for en infrastruktur som fungerer, blant annet transport og fornuftig prisede datalinjer.
Livskvalitet
Helge Skrivervik er opptatt av at moderne digital infrastruktur gjør geografisk tilholdssted mindre viktig i forhold til jobben som skal gjøres. IT-industrien bør være den første til å dra fordeler av dette. Samtidig kan lokalsamfunn selv bruke sine særpreg til å trekke nye næringer til seg.
- I den amerikanske delstaten Colorado har man oppdaget at de dyktigste i IT-bransjen blir mer og mer omgivelsesbevisste. De vil etablere sine familier i områder med lav kriminalitet og et godt miljø. Derfor legger enkeltkommuner delstaten forholdene til rette, med alt fra teleinfrastruktur og tomter, til skoler, barnehager og kulturtilbud. Da trekker de til seg dem som drar utviklingen. Natur er noe Norge har i overflod. Det skal ikke store investeringer til for å tilrettelegge egnede områder. Vi kan starte med miljøer der det allerede finnes utdanningsinstitusjoner. Se på IBAS i Kongsvinger. De rekrutterer fra ingeniørhøyskolen og tilbyr videreutdanning og interessante arbeidsoppgaver. Folk etablerer seg lokalt og får tilhørighet i et miljø med høy livskvalitet. Litt mer positiv innstilling fra kommunen kunne fått flere knopper til å skyte.
Distriktenes rolle, behov og muligheter er grovt undervurdert. En av Helge Skriverviks kjepphester er hvordan det statlige monopolet Posten er i ferd med å begå selvmord.
- Postens styrke var at de fantes overalt i landet. Ved å legge ned postkontorer, kaster Posten overbord sin primære suksessfaktor, nemlig nærhet til kundene. Posten legger andres premisser til grunn for sin planlegging. Det er en katastrofe. Det er åpenbart optimalt å ha ett punkt i nærmiljøet hvor du kan hente pakker og annet som ikke kan transporteres digitalt. Nå kommer all verdens pakkedistributører og tar over der posten inntil nylig hadde det beste utgangspunkt.
Den mistenksomme staten
Helge Skrivervik mener gründere med fordel kan være så unge at de ikke kjenner grensene for det mulige, og at de klekker seg selv ut - spesielt når utdanningssystemet fungerer etter hensikten. Myndighetene kunne godt hjelpe til ved å endre innstilling til folk med ideer - fra mistenksom til oppmuntrende.
- Statens rolle er å legge forholdene til rette. I stedet opplever vi at myndighetene med sin mistenksomhet, sitt regelverk og sine skatter og avgifter, gjør forholdene så vanskelige som mulig. Gründeren må bevise at han har redelige hensikter. Det burde heller tas for gitt. Den som vil få til noe, bør møtes med en positiv innstilling. De siste årene er det faktisk blitt verre. Hele delingsmodellen er forkastelig: Den straffer de som er mest aktive i verdiskapingsprosessen.
På sikt får dette alvorlige følger for samfunnet, mener Helge Skrivervik.
- Det går bra med norsk økonomi nå, fordi oljen holder oss i gang. I dette blomstrende næringslivet er det de store som rår. Store enheter er bra, men det er de små som skaper fremtiden. I dag har de store alle fordelene.
Helge Skrivervik ser et lyspunkt i det nye forslaget til personvernlovgivning.
- Her er styringsprinsippet erstattet med kontroll. I stedet for å være en flaskehals, viser man tillit til at virksomheter ønsker å holde seg på riktig side av loven og fellesskapets interesser, og man kontrollerer i ettertid om de faktisk gjør det. Jeg ønsker ikke statssubsidier til verken Fornebu eller andre prosjekter. Prinsippet mitt er at staten bør gi mindre og ta mindre. Ta og gi betyr mer uproduktivt byråkrati. Det er bedre å la markedskreftene råde, og å la myndighetene ha som oppgave å sørge for at fellesskapets regler og lover blir etterlevet.
Politikerne trenger et nettverk
I Helge Skriverviks inndeling av folk i forståere og brukere av informasjonsteknologi, befinner politikerne seg i brukergruppen.
- Det er urimelig å kreve at politikere skal forstå seg på teknologi. De skal ha et nettverk rundt seg slik at de kan forstå tilstrekkelig til å ta de riktige tiltakene. Jeg synes regjeringen Jagland har hatt en lite heldig hånd med det meste, og jeg tror ikke statsministeren selv kan ha noe egentlig nettverk rundt seg. Men i vårt politiske landskap med mindretallsregjeringer som bindes av vekslende flertall i nasjonalforsamlingen, må også Stortinget ta sin del av ansvaret. Det er ille å se hvordan det bruker all sin tid på filleting, og overlater vesentlighetene til et byråkrati som langtfra alltid er kvalifisert.
