IT krever ny kultur i Norge

- Vi må vekk fra femti-, seksti- og syttitallets forakt for kremmerkulturen, sa nærings- og handelsminister Lars Sponheim til journalistene ved åpningen av den norske felles standen på CeBIT-messen i Hannover torsdag formiddag.

I sin åpningstale presenterte Sponheim en oppsummering av hovedpunktene i Næringsrettet IT-plan. Han understreket at IT-sektorens bidrag til Norges bruttonasjonalprodukt ligger på rundt åtte prosent, og at det vil antakelig øke til ti prosent i år 2000.

- IT er en utfordring til etablerte norske tenkemåter. Samtidig er den en enestående mulighet for våre mange små bedrifter til å nå fram til internasjonale markeder, selv om de er etablert i utkantstrøk.. Regjeringens to hovedmål innen IT er å øke bruken av den nye teknologien overalt i samfunnet, samt å sikre en konkurransedyktig norsk IT-sektor.

Sponheim la igjen vekt på samarbeid mellom næringslivet og det offentlige, og på behovet for å gjøre det enklere å starte nye bedrifter.

- Myndighetene kan bidra med ulike incentiver, med ordninger som øker tilgangen til kapital, og med ordninger som sikrer et nærmere samarbeid med forskningsmiljøene i akademiske institusjoner.

De to konkrete tiltakene fra Næringsrettet IT-plan som Sponheim la vekt på, var å øke tallet på IT-studenter, og innhenting av kompetanse utenfor EU. På det internasjonale planet framhevet han samarbeid med tre organisasjoner: OECD, EU og WTO (Verdens handelsorganisasjon).

- Den offentlige norske handlingsplanen for IT er i ferd med å bli oversatt til engelsk, og vil bli lagt ut på Internett med det første.

I samtalene med journalistene etter den formelle talen, uttalte Sponheim seg langt friskere.

- Vi står fortsatt fast i femti-tallets oppfatninger av våre komparative fortrinn. Oppfatningene til Arbeiderpartiet fra femti-, seksti- og syttitallet om at Norge ikke trenger små bedrifter eller små kapitalister er rotfestet hos mange, også dagens studenter. Dette er en hangover vi må bli kvitt. Det må igjen bli sosialt akseptabelt å starte for seg selv.

Sponheim har hatt mange samtaler med studenter de siste ukene. Tall fra USA tyder på at godt over en tredel av ferdige IT-studenter i California starter nye virksomheter. I Tyskland er det bare en eller to prosent.

- Jeg kjenner ikke til andelen i Norge. Jeg skulle tro at den var enda lavere. Jeg pleier å spørre studentene jeg treffer om det er noen som har tenke å begynne for seg selv. Ingen rekker opp hånden. Det viser at det enten er ingen som vil, eller ingen som tør si det. Begge tolkninger viser oppfatninger vi er nødt til å kvitte oss med.

Til spørsmålet om han kan forsvare å trekke kunnskapskapital ut fra land som trenger den enda mer enn Norge, svarer Sponheim at dette er et klart dilemma.

- Nå vil det jo ikke være snakk om at lille Norge trekker til seg så svært mange. Men jeg er enig i at det bør ses i en større sammenheng. Da jeg møtte representanter for japansk IT-industri nylig, fortalte de at de var helt avhengige av å sette ut programmeringsopprag til arbeidstakere og små firmaer i India. Kanskje vi må gjøre noe liknende.

Sponheim sier han nylig er blitt oppmerksom på de mulighetene Norge har innen satellitter og romfart.

- Det er et felt der vi har klare geografiske fordeler, høy kjernekompetanse, og der det ikke finnes fnugg av politisk følsomme spørsmål.

Statsråden drar allerede i kveld. Programmet videre på CeBIT omfatter et møte med norske eksportører, og deltakelse via satellitt i en konferanse i Kirkenes.

Til toppen