Den teknologiske utviklingen gjør personopplysninger både mer tilgjengelig og mer utsatt for misbruk. Gjennom sosiale nettverk, Facebook, blogger, debattfora og nettsøk kommer de raskt i uvedkommendes vold.
Advokat Rune Opdahl i firmaet Wiersholm, Mellbye & Bech har medierett som fagfelt. Foran en fullsatt sal på Håndverkeren i går utfordret han Personvernkommisjonen med at det nå kan være på tide med et tilleggspunkt til grunnloven for å verne privatpersoner.
Han mener den teknologiske utviklingen kan være en fare for personvernet. Slik grunnloven er utformet i dag, er ikke personvernet godt nok ivaretatt og tilpasset utviklingen.
Denne uttalelsen vekte flere heftige diskusjoner senere i debatten.
Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet fikk nytt tilleggspunkt så sent som i 2004. Opdahl mener det er på tide å utvide grunnloven med enda et tilleggspunkt, for å presisere mer nøyaktig hvor grensen skal gå for personvernet.
Grunnlovens paragraf 100 åpner blant annet for denne begrensningen:
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ut fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Opdahl pekte blant annet på at vi legger fra oss en rekke personlige kjennetegn og elektroniske spor gjennom IP-logger, personnummer og mobilnumre på nettet. Enkeltstående ID-tegn som blir offentliggjort for eksempel med Lommemannen gjør det enkelt å google og identifisere gjerningsmannen.
Han viste til Datatilsynets årsmelding i 1995 som den gang uttalte dette om personvern og IT:
«Ny teknologi er i utgangspunktet verken positivt eller negativt for personvernet. Det er hvordan vi anvender teknologien og hvordan vi lager premissene for uviklingen av ny teknologi som bestemmer om teknologien skal styrke eller svekke personvernet.»
_logo.svg.png){kind=logo}
I dag, 12 år senere, er virkeligheten en helt annen. Den teknologiske utviklingen gjør det svært enkelt å finne og misbruke informasjon om private personer. I tillegg kan den hver og en av oss være en trussel mot seg selv ved å legge ut mange private opplysninger.
Inntekt og formue har alltid vært tilgjengelig, men nettet gjør det både mer enkelt og raskere og sjekke opp de privates økonomi.
– Den rettslige reguleringen har klart å slå følge med personvernet i en viss grad. EU har fått personverndirektivet og Norge har fått personopplysningsloven, forteller Opdahl.
Personvernet ivaretas i dag av blant annet personopplysningsloven, straffelovens paragrafer om ærekrenkelse og privatlivets rett til fred, og «vær varsom»-plakaten, men det er fortsatt mye som er i gråsonen og uklart, mener Opdahl.
Blant annet gjelder personopplysningsloven ikke for journalister som skal bruke informasjonen til opinionsdannende formål. Og det er fortsatt noe uklart hvor grensen går med debattforum, blogger og nettsider som legger opp til meningsytringer.
Dagens regelverk bør endres, mener Opdahl som samtidig erkjenner at det vil kollidere med individets rett til anonymitet og ytringsfriheten.
– Personlig synes jeg at den åpenheten vi i dag har er bra, men personvernet er som en konsekvens blitt mer utsatt og drastisk endret med de nye nettmediene, sier han til digi.no.
