IT skaper storpolitisk tomrom rundt sentrumsregjeringen.
Næringsminister Lars Sponheim leverte sin IT-politiske redegjørelse til Stortinget 2. april i år. Tirsdag 21. april ble denne redegjørelsen debattert, samtidig med en interpellasjon fra Arbeiderpartiets Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen om hvordan Regjeringen forbereder IT-systemer og annen elektronikk på overgangen til år 2000.
For den uinnvidde var det oppmuntrende å konstatere hvor fullt det var i Stortingssalen da møtet ble satt.
Et tegn på at de folkevalgte tar alvorlig - informasjonsteknologi generelt, og år 2000 spesielt?
Men utmarsjen startet før Schjøtt-Pedersen som første debattant nådde talerstolen. Tre minutter ut i innlegget var det bare et tjuetalls representanter igjen. Jeg har aldri vært med på noe forum hvor under 15 prosent deltakelse ble sett på som tilfredsstillende. Men når landet skal styres er det tydeligvis det. Etter en time var det flere igjen på talerlisten enn i salen, og alle som tok ordet virket svært fornøyd over de tomme stolers tause nikk til de tunge formaningene om å ta IT på alvor.
digi.nos lesere vet hvor viktig det er at bedrifter, organisasjoner, stat og kommune går gjennom datasystemer og mikroprosessorstyrt elektronikk for å avdekke og korrigere mulige problemer med håndteringen av årtusenskiftet og datoer som 9. september 1999 og skuddårsdagen 29. februar 2000. Vi har skrevet om kostnadene - 4000 milliarder kroner i verdens målestokk - og det at bare 12 prosent av norske næringslivsledere har tatt konkrete tiltak for å forberedere sin bedrifters nervesystemer på en mulig katastrofe. Vi har fortalt om IT-bransjens varselrop og henvendelser til Regjeringen for hjelp til å få budskapet fram.
Stortingsrepresentantenes møtefravær er disiplinert og koordinert. Alle partiene var representert i debatten, og det skriftlige referatet vil gi et behørig inntrykk av bredde, innlevelse, forståelse og engasjement. De dramatiske bildene var mest utpreget hos opposisjonen, mens Lars Sponheim og de andre talerørene for regjeringen var mest opptatt av å avklare ansvarsforholdene og uttrykke sine visjoner. Egentlige politiske skillelinjer fantes ikke.
digi.nos lesere har fått vite nøyaktig hvor på Odin (regjeringens nettsted) de skal levere sine synspunkter på Sponheims Næringsrettet IT-plan. Det forhindret ikke SVs Øystein Djupedal i all høytidelighet å levere et forslag til vedtak om at Regjeringen må etablere "en ordning med 'åpne netthøringer' i forkant av viktige proposisjoner/meldinger fra Regjeringen, ved at nettbrukere inviteres til å gi tilbakemelding på viktige problemstillinger via Internett og e-post."
Et lite stikk gikk til Sponheim som minnet om at den etablerte ordningen også lar vanlige folk lese hverandres reaksjoner. Men det er rart at ikke engang SV gjør noe for å mobilisere grasrota til å påvirke styresmaktene med et nytt og kraftig virkemiddel.
Trass i møtefraværet, virker det som om et representativt utvalg i Stortinget har skjønt alvoret. Carl I. Hagen (Framskrittspartiet) mante mest. Han tegnet et bilde av nyttårsnatten, der strømmen går i det rakettene avfyres, og det tar uker før el-oppvarmede hus kan tines. Han fylte ut skrekkvisjonen med problemer rundt forsyningen av grunnleggende varer som melk og brød når årtusenville mikroprosessorer ikke lenger lystrer. Poenget er, påpekte Hagen, at ingen er villige til å gi garantier for at det vil fungere. Og han mante Sponheim til ansvar, som et ekko av Schjøtt-Pedersen og Høyres Ansgar Gabrielsen - og av Sponheim selv, fra den tid da dagens statsråd betraktet regjeringslokalene på avstand. Og han fikk unektelig inn et poeng da han bemerket at den eneste anledningen Regjeringen har snakket kroner og øre i forbindelse med år 2000, var da kulturminister Anne Enger Lahnstein foreslo 230 millioner kroner til ikke IT-relevante tiltak.
Sponheim har tidligere begrunnet sin forsiktige orbruk - han skal alltid "bidra til" og "vurdere" og liknende, aldri slå fast, forlange eller gjøre noe - med den parlamentariske situasjonen, og han lot seg ikke vippe av pinnen da dagens AP-provokatør Oddbjørg A. Starrfeldt fikk i gang et lite replikkordskifte for å forlange større klarhet og mer rom for lokale initiativ.
Sponheim er opptatt av ikke å skape forventninger om at Regjering og Storting kan gjøre mer enn det de faktisk har ansvar for. Han går inn for risikoanalyser og kriseberedskapsplaner i tillegg til konkrete tiltak for å forberede landets næringsliv og offentlige institusjoner så godt som mulig. Han peker på at den digitale revolusjonen ikke er politikerskapt og at den heller ikke er politikerstyrt. Han anerkjenner at Regjeringen skulle kommet i gang tidligere, og helst skulle ha gjort mer allerede før stortingsvalget i fjor.
Hvorvidt Regjering og Storting får til noe, er i høy grad avhengig av at næringsministeren lever opp til sitt eget prinsipp om at ledelsen må gå foran i alt som har med informasjonsteknologi å gjøre. Det hadde vært verre om talemåtene hadde vært dårlige. Talemåtene er bra, de, og praksis gjenstår å se. Demokratiet pålegger alle et felles ansvar. Og etter dagens Stortingsmøte er det helt klart at ingen kan unnskylde en eventuell katastrofe i år 2000 med at de ikke visste bedre.
