IT står sentralt i CIAs nye femårsplan

De andre ideene er å lære agentene språk og få dem ut av ambassadene.

27. apr. 2010 - 13:13

Den amerikanske etterretningstjenesten CIA sendte i går ut en pressemelding der deres nyeste sjef, Leon Panetta, forteller om hovedtrekkene i «CIA 2015», en strategisk femårsplan som skal gjøre tjenesten smidigere og mer effektiv.

Planen kommer i en vanskelig fase for CIA: Panetta er deres femte toppsjef på seks år, og om en måned går nestsjef Stephen Kappes av for aldersgrensen. Tjenesten er blitt hudflettet de siste månedene for å ha sluppet en selvmordsbomber inn i en CIA-base i Afghanistan, og for ikke å ha hindret en nigeriansk Al-Qaida-lærling, Umar Farouk Abdulmutallab, fra å ta et fly fra Amsterdam til Detroit med sprengstoff i trusen. Abdulmutallab ble overmannet av passasjerer i det han prøvde å utløse bomben.

En bok skrevet av en tidligere CIA-agent som dekker seg bak psevdonymet Ishmael Jones, har siden juli 2008 gjort «etterretningsreform» til et viktig tema i amerikansk offentlig debatt: The Human Factor: Inside the CIA's Dysfunctional Intelligence Culture. Jones har fulgt opp boka med artikler og avisinnlegg. En anmelder beskriver boka som «en av årets morsomste, hadde det ikke vært for at emnet er så alvorlig».

I oktober i fjor kom nok en CIA-kritisk bok ut: Beyond Repair: The Decline and Fall of the CIA, av Charles Faddis, en annen kjent kritiker av USAs tjenester innen etterretning og sikkerhet. Faddis mener CIA må legges ned og erstattes av noe helt nytt.

Ifølge CIA-direktør Panetta, bygger «CIA 2015» på tre pilarer: mennesker, teknologi og smidighet.

«Mennesker»dreier seg om å heve kompetansen. Tre sentrale tiltak nevnes: større satsing på språk, bedre samordning av agenter og analytikere, og en ny tilnærming til dekkidentiteter.

Antall feltoffiserer som gis språkopplæring skal dobles. Antall analytikere som gis språkopplæring skal tredobles. Meldingen presiserer ikke nærmere hvor stor andel av feltoffiserene og analytikerne som derved gjøres i stand til å lese og snakke annet enn engelsk. Den presiserer heller ikke hvilke språk det dreier seg om. Kilder henvist til i amerikansk presses omtale av planen nevner spesielt arabisk, kinesisk, russisk, pashto, urdu og farsi.

Bedre samordning av feltoffiserer og analytikere ser ut til å innebære at de skal plasseres fysisk nær hverandre, både «hjemme og ute». Ifølge Ishmael Jones arbeider 90 prosent av alle CIA-agenter og analytikere i USA, og de som ikke gjør det, har stort sett en åpen tilknytning til lokale amerikanske ambassader. En «ny tilnærming til dekkidentiteter» tyder på at CIA-folkene ikke lenger skal presenteres som ambassadesekretærer eller som representanter for hjelpeorganisasjoner (USAID var et vanlig dekke på 1970-tallet), men gis andre typer falske identiteter som skal gjøre det enklere for dem å oppfattes som noe annet enn det de faktisk er.

«Teknologi»dreier seg i hovedsak om å løse det typiske problemet med at man samler inn langt mer informasjon enn man greier å analysere, og at man kunne ha gjort en langt bedre jobb hvis man greide å identifisere de detaljene som faktisk betyr noe. Før 11. september 2001 viste for eksempel amerikansk etterretning om de mange tilfellene der saudiarabiske statsborgere meldte seg på flyverskole for å lære å fly jumbojet. De koplet det bare ikke sammen. Nigerianeren Abdulmutallab var kjent som potensiell terrorist, men varslingssystemet virket ikke.

CNN bemerker at den kommende nestsjefen i CIA, Michael Morell, i dag har som hovedoppgave å finne fram til bedre måter å samordne datafangst med analyse.

Ifølge Wall Street Journal skal CIAs nye satsing på IT blant annet innebære at man lærer av varslingsrutiner implementert i Googles offentlige tjenester. En CIA-agent som arbeider med en bestemt problemstilling skal varsles automatisk straks det skjer noe hun burde vite om.

Den antatt mange millioner dollar store satsingen på nye IT-løsninger skal også bidra til å gjøre det enklere å skaffe CIA-agenter i felten nye og troverdige dekkidentiteter.

«Smidighet»betyr at man skal være i stand til raskt å forflytte agenter både fysisk og arbeidsmessig når det skjer store ting, som en militær krise eller et omfattende kyberangrep. I Panettas ordbruk heter det «surging for emergencies», samtidig som man bevarer CIAs påståtte tradisjon for minimalt byråkrati. Ifølge amerikanske aviskommentarer er dette noe nytt: Tidligere strategiplaner fra CIA har ikke gjort noe nummer av behovet for å forflytte medarbeidere i tilfelle krise. En annen kommentar er at den nye innstillingen til smidighet kan bidra til å gjøre tjenesten mindre avhengig av innleid hjelp. I årene siden terrorangrepene 11. september 2001 har CIA gjort seg avhengig av å hyre inn spesialister fra private firmaer.

Etterretningsskribenten til Washington Post, Jeff Stein, utrykker en forsiktig skepsis til Panettas strategiske plan, særlig den delen som går ut på ny tilnærming til dekkidentiteter. Han viser blant annet til tidligere nevnte Ishmael Jones, som gir denne vurderingen:

– Det kommer stadig kritikk mot at mer enn 90 prosent av agentene lever og arbeider utelukkende i USA, og at resten er stasjonert i amerikanske ambassader. CIA lover med jevne mellomrom å få flere feltoffiserer ute på gata i fremmede land, under dekkidentiteter.

Stein finner det opportunt å sitere en anonym spesialist på antiterror:

– De innrømmer bare indirekte at trass i mye støy, har de gjort omtrent ingenting for å komme seg ut av ambassadene.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.