BEDRIFTSTEKNOLOGI

Japan gjeninntar supermaskintoppen

Bare ett vestlig system igjen blant verdens fem kraftigste.

RIKENs K Computer
RIKENs K Computer Bilde: RIKEN
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
20. juni 2011 - 13:18

Den 37. utgaven av listen Top 500 Supercomputer Sites ble offentliggjort i dag i forbindelse med International Supercomputing Conference i Hamburg.

Listen inneholder denne gang flere oppsiktsvekkende nyheter, ikke minst det at et nytt system har inntatt førsteplassen.

For første gang på sju år er verdens kraftigste superdatamaskin japansk. NEC-bygde Earth Simulator ble detronisert i november 2004. Systemet som nå ligger på førsteplass, kalles for K Computer og er installert ved RIKEN Advanced Institute for Computational Science (AICS) i Kobe, Japan. Dette leverer en ytelse på 8,162 petaflops (billiarder flyttalloperasjoner per sekund). Dette skal være mer enn den samlede ytelsen av de fem neste systemene på listen.

RIKENs K Computer <i>Bilde: RIKEN</i>
RIKENs K Computer Bilde: RIKEN

K Computer, som er bygget av Fujitsu, er ennå ikke helt ferdig. Det vil først skje i 2012. Da er det ventet at systemet vil levere en ytelse på minst 10 petaflops.

Kei-tegnet som er logo for RIKENs K Computer. <i>Bilde: RIKEN</i>
Kei-tegnet som er logo for RIKENs K Computer. Bilde: RIKEN

K-en i navnet til superdatamaskinen er hentet fra det japanske kanjitegnet «Kei», som betyr ti peta eller 10 opphøyd i sekstende. Opprinnelig uttrykker tegnet en stor port.

Mens de fleste av dagens kraftigste superdatamaskiner er basert på x86- eller IBM-prosessorer, i tillegg til at mange også tar i bruk GPU-er (Graphics Processing Unit) for å øke ytelsen ytterligere, er K Computer utstyrt med 68544 SPARC64 VIIIfx-prosessorer, hver med åtte kjerner. Maskinen har derimot ingen GPU-er eller andre akseleratorer. Systemet har et effektbehov på 9,89 megawatt. Likevel skal systemet være blant de mest energieffektive på listen. K Computer består av 672 rack som er forbundet med en Fujitsu-løsning som kalles for Tofu. I likhet med de fleste av de andre superdatamaskinene på listen, benytter K Computer et Linux-basert operativsystem.

Eksempel på rackene som benyttes i RIKENs K Computer <i>Bilde: RIKEN</i>
Eksempel på rackene som benyttes i RIKENs K Computer Bilde: RIKEN

Tianhe-1A, det kinesiske systemet som bare fikk inneha førsteplassen på listen i et halvt år, er nå skjøvet ned til andreplass. Dette systemet har en maksimal ytelse på 2,566 petaflops.

Det kraftigste amerikanske systemet, Cray-baserte Jaguar, ligger nå på tredjeplass med 1,75 petaflops. Deretter følger kinesiske Nebulae med 1,27 petaflops og japanske Tsubame 2.0 med 1,19 petaflops.

Også de fem neste systemene på listen leverer petaflops-ytelse. Petaflops-grensen ble første gang passert i 2008 av amerikanske Roadrunner, ligger nå på tiende plass.

USA er fortsatt landet med flest plasseringer på listen med 256 systemer. Kina øker stadig antallet systemer, fra 42 til 62 plasseringer på et halv år. Det gir en klar andreplass, foran Tyskland med 30 systemer, Storbritannia med 27 systemer, Japan med 26 systemer og Frankrike med 25 systemer.

Intel har levert prosessorene til 77,4 prosent av systemene på listen. 46,2 prosent av systemene benytter firekjernede prosessorer, mens 42,4 prosent benytter prosessorer med seks eller flere kjerner.

IBM er leverandøren som står bak klart flest systemer, fulgt av Cray og Fujitsu. Crays XT-serier er derimot svært populær blant organisasjonene som kjøper de virkelig tunge systemene. Selskapet har hele tre systemer inne blant de ti kraftigste.

Siden forrige utgave av Topp500-listen, som kom i november i fjor, har minstekravet for i det hele tatt å komme med, blitt økt fra 31,1 til 40,1 teraflops. Det betyr at alle systemene fra og med 263. plass i novemberlisten, nå har blitt skjøvet ut.

Norge

Det eneste norske systemet som fortsatt er med, er Cray XT4-systemet som Universitetet i Bergen tok i bruk i 2008. Dette ligger på 486. plass og har en ytelse på 40,59 teraflops. Alt tyder på at systemet vil ha blitt presset ut av listen når neste utgave kommer i november.

Til sammenligning er det fem svenske systemer med på listen, i tillegg til to danske og to finske.

Men NTNU og Meteorologisk institutt planlegger å sette i drift et nytt og kraftig system i begynnelsen av 2012. Dette vil trolig ha en ytelse på flere hundre teraflops.

Den totale regnekraften til alle de 500 systemene er nå på 58,88 petaflops. I november var tallet på 43,7 petaflops, mens det var på 32,4 for et år siden.

I gjennomsnitt er hvert system utstyrt med 15 550 prosessorkjerner, en økning på mer enn enn 51 prosent på et år.

Det har blitt bekreftet at 29 av systemene på listen bruker mer enn 1 megawatt effekt. Der nye systemene krever generelt mer energi enn de eldre, men samtidig forbedres også effektiviteten ved at ytelsen vokser raskere enn effektbruken.

Gjennomsnittlig energieffektivitet har økt fra 195 megaflops per watt for et år siden til 248 megaflops per watt nå. Samtidig har det gjennomsnittlige effektbehovet for systemene på listen blitt økt fra 397 kilowatt til 543 kilowatt på et år.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.