KARRIERE

Jobbsøk-tjenestene vil ha økt troverdighet

Selv om rekrutteringsaktørene hver for seg synes det er urettferdig at aetat finansieres opp med statlige midler for å tilby kommersielle tjenester gratis, vil ikke den nye bransjeforeningen NORF mene noe om dette. Det de vil, er å få mer troverdighet i markedet, sier bransjeforeningens leder Morten Norder.

Therese Werenskiold
24. apr. 2001 - 15:20

I går ble det kjent at online-rekrutteringsbransjen, med Jobline, StepStone, FINN jobb, Jobpilot og VG Topjobs i spissen, har dannet foreningen NORF. De vil blant annet kvalitetssikre tjenestene og få mer troverdighet i markedet.

- Det er mange ting vi skal og bør snakke om, og mange ting vi ikke skal snakke om, uttalte foreningens formann Morten Norder, som er direktør i FINN jobb, under en pressebriefing.

Aktørene la ikke skjul på at dette er en fersk bransje, og at det i disse børs- og inntektsfikserte tider, hadde gjort seg med økt troverdighet i markedet - både overfor annonsører og kandidater.

Dette er en av årsakene til at online-rekrutteringsbransjen har etablert foreningen. En annen grunn er at de ønsker rettferdige målinger. NORF vil at de største aktørene skal ta ansvar for egen utvikling av bransjen, og også fungere som et slags kvalitetsstempel.

Ikke alle jobb-aktører kan melde seg inn i foreningen. Det kreves en viss størrelse, en viss produktbredde, og at aktøren har eksistert i minst seks måneder. Positive resultater (i form av kroner og øre) er ikke noe krav - foreløpig.

Det skal være mulig å sammenlikne tjenestene. Selv om de er konkurrenter, vil de tilpasse seg ulike nisjer, tror aktørene. De er stadig optimister, tross røde tall fra alle hold, og støtter seg til prognoser som spår en sterk vekst i online-rekrutteringsmarkedet de neste fem årene.

Et spørsmål mange har stilt seg er om disse tjenestene faktisk virker, og om man kan måle hvor mange ansettelser som finner sted etter annonsering i de ulike jobbsøk-tjenestene på nett.

Alle aktørene er, naturlig nok, enige i at tjenestene virker;

- Målbart eller ikke; de virker. Kandidatene bruker dem og bedriftene bruker dem, slår Norder fast.

Joblines Haakon Gellein er den eneste som kan vise til faktiske tall i denne sammenhengen.

- Vi har bidratt til 14 ansettelser hittil i april, og det er bra, sier han.

FINN på sin side, har problemer med å skille hvor mange jobber som formidles via nettjenesten i forhold til hvor mange som formidles via avisenes annonser.

- Det er mange som i sine jobbsøknader refererer til "en annonse i Aftenposten", selv om annonsen aldri har stått der, forteller Norder. Han tror likevel det er bedre for FINN og Schibsted-konsernet med kannibalisering enn at andre aktører tar hele rubrikkmarkedet på Internett,

Fremtidens jobbannonser på Internett vil også kunne gi merverdi for kandidatene, tror han. Man vil for eksempel kunne bli tatt med på en virtuell rundtur i den aktuelle bedriften, hilse på potensielle kolleger, sjekke hva de har i kantina til lunsj...

Aktørene vurderer også å melde seg inn i organisasjoner som NHO eller IKT-Norge, for å kunne drive litt mer lobbyvirksomhet overfor myndighetene på sikt.

Det er rundt 20 nettbaserte jobb-aktører i Norge i dag. Av disse, tipper Norder, er det syv eller åtte som kvalifiserer til medlemskap i NORF. Og han tror det er plass til alle disse i det norske markedet, selv om det er lite.

- Hver av disse vil finne sin nisje, sier han og legger til at de "forventer en viss grad av strukturelle markedstilpasninger".

Med andre ord forundrer det ingen om noen av disse aktørene velger å slå seg sammen, eller satse på alternative spesialiseringsretninger. Senest i forrige uke la Jobpilot ned sin hovedvirksomhet i Norge for å satse mer på konsulenttjenester innen rekruttering.

Når det gjelder den statlige nettjenesten Aetat, vil ikke NORF uttale seg samlet om denne.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Men Norder uttrykker sin skepsis slik:

- Vi synes jo det er litt rart at en offentlig instans finansieres opp og tilbyr kommersielle tjenester gratis. Det blir som om man skulle satt opp en pølsekiosk, solgt pølser, og det skulle bli satt opp en kommunal pølsekiosk ved siden av der de ga bort pølsene gratis.

Norder presiserer at foreningens hovedmål ikke er å mene noe om de andre aktørene, men legger ikke skjul på at de kanskje vil 'mene noe felles' om "problemstillingen aetat" etter hvert.

Si din mening:
Synes du det er greit at aetat får statlig

støtte for å konkurrere med private aktører?

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.