Juridisk ramme rundt Internett

Valget er vunnet, og Clinton-regjeringen kan begynne med politikk igjen. Noe som forventes med det første er en skisse for hvordan det offentlige skal forholde seg til transaksjoner på Internett, både mellom privatpersoner og i næringslivet.

Dokumentet som er ventet offentliggjort denne uka, er utarbeidet av en komite ledet av presidentens nære rådgiver Ira Magaziner. Ifølge Interactive Week Online, utgjør det juridiske rammeverket som foreslås i dokumentet, et vendepunkt i Clintons forhold til kyberrom.

Det kan trengs. En samlet IT-industri reagerte kraftig da Bill Clinton undertegnet lovvedtaket "Communications Decency Act" i februar i år. Store og små IT-selskaper gikk sammen om å utfordre loven juridisk, og fikk medhold i en lavere rettsinstans. Regjeringen anket til høyesterett, som skulle starte behandlingen av loven i løpet av mandag 2. desember. En talsmann for høyesterett sa før helgen at dommerne kunne komme til å forkaste anken direkte.

Den lavere retten slo fast i sin kjennelse at regjeringen åpenbart ikke hadde satt seg inn i hvordan Internett fungerer. Slik lovvedtaket var utformet, ville intolerante krefter kunne bruke lovens tekst til å angripe bl.a. frivillige organisasjoners arbeid med AIDS, prostitusjon, abort osv, under dekke av å bekjempe pornografi.

Dokumentet fra Magaziners komite skal være første gang den amerikanske regjeringen utformer klare uttalelser om sensur på Internett, og om spørsmål som internasjonal kontroll over handel pr web. En viktig målsetting skal være å hindre enhver form for toll i kyberrom, og å bruke Internett til å fremme eksport av amerikanske tjenester og digitale varer som programvare og video.

Skissen som offentliggjøres denne uka utgjør ikke komiteens endelige konklusjoner, de vil først foreligge om noen måneder. Men den vil fremme en internasjonal diskusjon om viktige temaer.

En foreløpig kritikk fra personvernaktivister som har sett skissen, går ut på at selv om hensiktene er gode, er de faktiske vernetiltakene mangelfulle. Prinsippet skal være at datainnsamlere skal gis forholdsvis frie tøyler, mot at enkeltindivider gis innsynsrett, rett til å vite når og hvordan personlig informasjon brukes, og

"en meningsfylt måte å begrense (dens) bruk og gjenbruk".

Til toppen