Gjennom sammensmeltingen av det som før var sektorer som IT, tele og media har det oppstått en mengde ord og uttrykk. Ikke alle er like heldige, men mest av alt skaper det en forvirrende hverdag for dem som beveger seg innenfor denne verdenen.
I artikkelen 'Driver med data - hater IKT' reises spørsmålet fra en ikke-juridisk side, men det er nettopp juristene som forsøker å komme med uttrykk som alle kan kjenne seg igjen i, identifisere seg med og skape klare linjer. Dessverre viser regelverket at det ikke er noe enklere innen jussen.
Les artikkelen her:
Da jeg først fikk en datamaskin i 1980, en vennlig liten BBC Computer med 36 K, var verden enkel for i alle fall meg. Jeg hadde sett en datamaskin av dimensjoner på min fars arbeidsplass, men Internett, telefonen og kringkasting var enten ikke-eksisterende eller klart definerte og avgrensede elementer i hverdagen.
I dagens samfunn er dette snudd opp ned. Gjennom ethvert elektronisk nettverk kan det sendes meldinger under gitte forutsetninger. Det siste regelverket bærer preg av dette, nemlig utkastet til lov om elektronisk kommunikasjon. Et regelverk som skal dekke enhver formidling av elektroniske signaler, men ikke innholdet. Regelverket skal ta over for dagens telelov. I prinsippet virker det enkelt; innhold er en ting, mens nettverk og kommunikasjon er et annet.
Men så enkelt er det ikke. Tjenester gjennom nett og nettjenester er ikke så enkelt å skille. Et eksempel er kringkasting som reguleres spesielt i egen lov og skal rette seg mot innhold når det gjelder elektronisk formidling. Grensen for hva som er kringkastingsinnhold og det som formidler det er derimot uklar, slik som elektroniske programguider, og virker å være regulert i flere regelverk. Et annet eksempel er informasjonssamfunnstjenester. Et fremmedord for de fleste, men når lov om elektronisk handel kommer vil dette være samlebetegnelsen for alle tjenester som skal kunne leveres over nett (online).
Et ord som skal være dekkende for fremtiden og ikke bare det vi i dag kaller Internett-tjenester. Grunnen er enkel, for i dag har vi Internett, nettportaler og websider mens om ti år kan det være noe som tar over for Internett. Derfor har vi valgt et ord som skal være teknologinøytralt, dvs ikke ta hensyn til den eksisterende teknologi. Om dette er mulig er ikke lett å si, for tross alt er det teknologi som reguleres.
Et siste eksempel fra regelverket kan hentes fra Personopplysningsloven. Den retter seg bla mot behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler. Dermed har en på en enkelt måte prøvd å dekke enhver behandling av opplysninger knyttet til en person som måtte skje gjennom ethvert elektronisk system. I tillegg har en valgt å definere ordet "databehandler", og da knytter en seg til det opprinnelige ordet data, nemlig informasjonen som lagres og den som behandler den. Det viser hvor enkelt det kan være, for det er tross alt data som er en fellesnevner gjennom all kommunikasjon.
Likevel er det ingen enkel hverdag for jurister å definere hverdagen innen det konvergerende samfunnet, eller informasjonssamfunnet som vi lever i. Enda noen nye ord, ikke helt like, men de spiller mot kommunikasjon og informasjon, tror jeg da. En liten illustrasjon er hva de enkelte advokater kaller sine avdelinger som jobber med slike problemstillinger. Målet er å finne uttrykk som er dekkende, slik at ingen faller utenfor.
I mitt eget firma har vi valgt å kalle det "IKT Media" for å dekke alt innen tele-, data-, media-, ehandel- og annet som måtte komme innen kommunikasjonssektorene med fokus på bransjekunnskap. Et annet firma har valgt "Infomedia" - en liten nyskapning. Andre igjen velger å kalle det IT/Telekommunikasjonsavdelingen. Jeg tror ikke det er et som bedre enn det andre, men det viser at når teknologispesialiserte jurister sliter, da sliter også bransjen selv.
I enden tar jeg til takke med å minne meg selv på at jeg også jobber ved institutt for rettsinformatikk. Kanskje er ikke rettsinformatikk det beste ordet i ordboken, om det da eksisterer der. Det er som er viktig, er at det minner meg på at grunnen til at jeg synes det er gøy å jobbe med problemstillinger for når jus møter teknologi, er at det stadig er endringer og nye utfordringer. Det minner Terje oss om. Hvem er Terje? Jo, Terje er instituttets første datamaskin og smiler mot oss på biblioteket (se bildet). Så er det likevel data og datamaskiner vi IKT-jurister også driver med selv om hverdagen er forvirrende.
