Kan bruke veto mot EUs lagringsdirektiv

Statssekretær Steinulf Tungesvik er lite lysten på å pålegge teleaktører EUs kostbare kontroller.

EUs justisministere har nå gjort et endelig vedtak om å innføre det kontroversielle datalagringsdirektivet.

Direktivet ble fremlagt av EU-kommisjonen etter Madrid-bombingen i mars 2004 og fikk ekstra fart etter bombingen av Londons undergrunnsbaner i juli året etter. Målet er å avsløre terrorister, pedofile nettverk og kriminelle gjenger gjennom å spore kommunikasjon mellom medlemmer av denne type organisasjoner.

I mars i fjor vedtok EU at teleselskaper og internettleverandører skal lagre all informasjon om brukertrafikken i minimum seks, maksimum 24 måneder.

Hvert land kan selv bestemme hvor lenge de vil pålegge teleselskapene å lagre loggene, men de må minst kreve 6 måneders lagring. På grunn av EØS-avtalen må også Norge forholde seg til dette direktivet og innføre den nye lovgivningen.

I Norge skal nå legge datalagringsdirektivet ut på høring, og med en høringsfrist på tre måneder blir den tidligst klar til sommeren.

Som et ledd i arbeidet med lovforslaget har Samferdselsdepartementet ledet en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av representanter for Justis- og politidepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Datatilsynet, Post- og teletilsynet og Kripos.

Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) ser for seg mange friske uttalelser i høringen. Det er allerede meldt stor motstand fra teleaktørene, Datatilsynet og IKT-Norge. Mye av striden går på hvem som skal betale regningen, staten, teleaktørene eller forbrukerne.

I prinsippet skal også EØS-landene overta regelverket, men som EØS-land kan Norge i ytterste konsekvens bruke veto mot datalagringsdirektivet. Tungesvik sier til digi.no at SP flere ganger har foreslått veto i forskjellige sammenhenger.

Veto som sanksjon har likevel aldri blitt brukt og Norge har ingen erfaringer med hvilke konsekvenser et veto kan ha. I verste fall kan EU si opp hele EØS-avtalen.

Finland og Danmark har allerede implementert datalagringsdirektivet. I Sverige vil det være på plass fra 2009.

En eventuell implementering av datalagringsdirektivet i Norge vil kreve endringer både i lov om elektronisk kommunikasjon og i straffeprosessloven.

Tungesvik forteller at arbeidsgruppen foreløpig har vurdert nasjonal implementering av direktivet og valgmuligheter knyttet til implementeringen. Dette gjelder blant annet spørsmålet om lagringstid, hvem som skal lagre og vilkår for tilgang til data. Samferdselsdepartementet og Justis- og politidepartementet tar sikte på å fremme lovforslag til Stortinget rundt årsskiftet 2008–2009.

Det synes å være en bred enighet om at seks måneder er mer enn lang nok tid for lagring.

    Les også:

Til toppen