Sommeren står for døren.
I hvert fall min sommer. Jule- og nyttårshelgen skal tilbringes i Sydney med soling på Manley Beach og vandring ved Blue Mountains, senere Gold Coast med surfing og til sist Great Barrier Reef med snorkling og dykking. For en slik reise trengs gode råd og forberedelser. Det var da jeg ble kjent med en australsk innholdsleverandør som tjener penger. Også på nett.
Lonely Planet er australsk og rangeres blant de to største reiseguider i verden (ved siden av amerikanske Rough Guide). Det ble startet en gang i 70-årene, og gir nå ut ikke bare reisebøker over hele kloden, men også restaurantguide, bøker med nasjonale matoppskrifter, vandreturer i nasjonalparker, og en rekke andre reise-relaterte bøker. Altså fysiske bøker som selges i bokhandlen. Markedet var opprinnelig back-packers - ungdom som reiste for en billig penge, men Lonely Planet har etter hvert utvidet markedet til individualiserte turer for den etablerte som har liten tid.
Lonely Planet har to vesentlige elementer i sin forretningsidè. Bøkene skal ikke inneholde annonser. De skal fremstå som objektive i sin beskrivelse av steder, tips om restauranter etc. (Hvilket jeg personlig synes er en ulempe i forhold til Rough Guide hvor forfatternes synsing om ting faktisk er av stor veiledende verdi). De er svært avhengig av tilbakemelding og informasjon fra sine lesere (turistene) om ulike turiststeder.
De begynte etter hvert å selge sine bøker over Internett gjennom www.lonelyplanet.com. Det førte til mersalg. Men samtidig oppdaget Lonely Planet en ny forretningsmulighet: Nye utgaver av reisebøkene kommer hvert 3.år; det er klart det skjer ting i mellomtiden.
Lonely Planet tilbyr derfor over Internett gratis oppdatering av de endringene som har skjedd siden siste papirutgave. I tillegg bruker de sin nettside til å formidle videre tips fra "kundene" om erfaringer med ulike reisemål etc, igjen en gratis tjeneste som merverdi til selve reiseguiden. De gir nyhetsinformasjon fra aktuelle steder, helsetips etc. (eKno-tjenesten).
Lonely Planet har opparbeidet seg et merkevarenavn for pålitelig og seriøs reiseinformasjon for den som ønsker å få mer ut av sine reiser til fjerntliggende strøk. Enten som back-packer eller som veletablerte med god råd og dårlig tid. De innehar også en betydelig kundedatabase, engasjerte medarbeidere som elsker turisme og å skrive om det, og en betydelig kompetanse på reiser og reisemål.
På dette grunnlag bestemte de seg for å finne opp bransjen "reiseliv" på ny.
De inngikk avtale med et teleselskap for å tilby tjeneste om interaktiv telekommunikasjon i form av voice mail med gratis eller billigere telefonering til en rekke land (eKno-tjenesten). En slik tjeneste har vist seg å være svært etterspurt. Lonely Planet tar en liten avgift for annonseringen av slike tjenester i sine bøker og på nettsiden.
Det andre intiativet var å alliere seg med leverandører av PDA-er så som Palm, Handspring og andre. På PDA-en får du lastet ned Lonely Planets By-guide med all den informasjon som vanligvis ligger i en slik guide, restaurant-tips, transportmuligheter, anbefalte turer, aktuelle arrangementer, etc. All informasjon er søkbar, og koblet til nye lenker. For dette betaler kundene ca. 20 dollar. Du tar ned informasjonen på www.citysync.com. Dette har til nå vært en suksess, og ansees som et stort potensial etter hvert som PDA-ene sprer seg utover.
Ytterligere et initiativ var å reorganisere informasjonen som Lonely Planet satt med. Den besto av informasjon knyttet til den enkelte reisebok. Det var vanskelig å samle informasjon på tvers av det konsept informasjonen opprinnelig var samlet inn for. Prosjektet Knowledge Base skapte imidlertid orden i dette, og lagde dermed en ny inntekstrøm og et nytt kostnadsreduserende tiltak:
1) Informasjonen kunne lettere skreddersys og selges til bedrifter, organisasjoner etc.
2) Lonely Planet begynte å bruke PDA-er til å samle inn informasjon om reisemål, turistattraksjoner etc. Det reduserte kostnadene ved datainsamlingen, i tillegg til at en måtte standardisere informasjonen.
Hva er så forretningsmodellen til Lonely Planet i dag?
Salg av innhold: De selger skreddersydde deler av sitt innhold til portaler, reisebyråer og flyselskaper (til bruk i de flymagasinene du finner i lommen foran deg på flysetet). De selger alt fra enkelt-bilder til en samlet beskrivelse av et reisemål
De har skapt en virtuell klubb av likesinnede som gir Lonely Planet og hverandre tips, ros, etc. Lonely Planet tjener ingen penger på dette, men etablerer et hengivent og trofast publikum.
Direkte salg av reiseguider. Lonely Planet selger også sine bøker over Internett, men ikke billigere enn hvis du kjøper dem i en bokhandel, og du må betale frakt i tillegg. Samlet har det ført til noe, men ikke vesentlig, økt omsetning. Viktigere er at de får solgt nye produkter så som teletjenester (eKno) og muligheten for å ta ned spesialinformasjon over PDA-ene. Dette beriker tjenestetilbudet til den enkelte, og Lonely Planet får annonseinntekter fra eKno og avgift for nedlasting av informasjon til PDA-ene.
Lonely Planet har derfor utnyttet Internett til å utvikle sin forretningsmodell, og øke sin samlede omsetning. Inntektene ved Internett-tilbudene er pt. små, men betydningsfulle. Det er imidlertid åpenbart at Lonely Planet ikke hadde klart å utnytte dette hvis de ikke allerede hadde hatt et merkevarenavn, opparbeidet i den fysiske verden, har en stor kundebase, og har evne og vilje til på se nye muligheter som teknologien tilbyr.
Spørsmålet er hvor mye mer Lonely Planet kunne gjøre for å øke sin inntektsstrøm over Internett.
De er flere åpenbare muligheter:
- Lage ytterligere spesialiserte produkter som selges direkte til sluttbruker uten å gå gjennom portaler eller reisebyråer
- Selge en forkortet versjon av reiseguiden direkte ned over nettet. (Jeg skal ikke besøke hele Australia, men utvalgte områder)
- Bruke klubbmedlemskapet og den informasjon som det gir til å tilby denne kundebasen tredjeparts produkter - for eksempel sportsutstyr til bruk ved vandring i nasjonalparker, rafting, canyons og så videre
- Begynne å ta betalt for annonser på web-siden.
Som vi kan se har Lonely Planet bare forsiktig beveget seg ut på nettet. Andre ville kunne være mer aggressive. Men Lonely Planet ser tiden an, vil ikke utfordre eksisterende forretningsmodell, og har mange e-biz-initativ i stedet for å satse alt på ett kort.
(For å sammenligne kan du gå til travel.roughguides.com)
