Kan kreve penger fra Linux-brukere

Linux og mange åpen kilde-kode programmer bryter våre patenter, hevder Microsoft og hinter mot pengekrav.

Microsofts to ledende jurister, juridiske direktør Brad Smith og lisenssjef Horatio Gutierrez, har gitt et langt intervju til magasinet Fortune. Intervjuet er et klart utspill for å trappe opp patentstriden med Linux og annen fri programvare som OpenOffice.org.

Smith og Gutierrez argumenterer prinsipielt for at patenter på programvare må respekteres på lik linje med andre patenter, og for at selskaper som ønsker å bruke patentert programvare, må betale for lisenser. Siden Linux og annen fri programvare krenker patentert Microsoft-programvare, må brukerne betale lisenspenger til Microsoft.

Microsoft har gått gjennom Linux og annen fri programvare, og funnet følgende:

  • Linux-kjernen krenker 42 Microsoft-patenter.
  • Diverse grafiske brukergrensesnitt til Linux krenker 65 Microsoft-patenter.
  • OpenOffice.org krenker 45 Microsoft patenter.
  • E-postprogramvare i åpen kildekode krenker 15 Microsoft-patenter.
  • Diverse annen fri eller åpen kildekodeprogramvare krenker 68 Microsoft-patenter.

Til sammen dreier det seg om 235 krenkede Microsoft-patenter.

Patentrisikoen ved bruk av Linux og andre former for åpen kildekode, er ikke ukjent. I august 2004 la selskapet Open Source Risk Management fram en oversikt over 283 registrerte patenter som Linux kunne sies å krenke, hvorav 27 fra Microsoft, 60 fra IBM, 20 fra HP og 11 fra Intel.

I november i fjor, tre uker etter at Novell og Microsoft inngikk en avtale som blant annet hindrer Microsoft fra å saksøke Novells Linux-kunder for patentbrudd, bekreftet Microsofts toppsjef Steve Ballmer at Linux krenker flere Microsoft-patenter. Ballmer la til: «Våre aksjonærer forventer at vi verner, lisensierer eller trekker økonomisk fordel av våre patenterte fornyelser.» Han sa at han ønsket seg en avtale med Red Hat tilsvarende den som var inngått med Novell, og lot det skinne gjennom at han inntil videre ikke var innstilt på søksmål.

I intervjuet i Fortune går ikke Microsoft nærmere inn på hvilke patenter det dreier seg om, antakelig for å avverge søksmål fra stridslystne nøkkelaktører innen åpen kildekode som Free Software Foundation med Richard Stallman og den skarpe juristen Eben Moglen i spissen. I intervjuet er Smith og Gutierrez også nøye med å presisere at de mener Microsoft har rett på lisenspenger: De sier verken hvor mye eller hvordan de har tenkt å få tak i disse pengene.

Siden Smith i 2002 overtok som ansvarlig for Microsofts opptreden i juridiske saker, har han sørget for forlik i alle søksmål med selskapets tidligere erkefiender. Han fikk også til et forlik i monopolsaken med amerikanske myndigheter, og har sørget for at stadig færre av Microsofts ressurser, både økonomisk og på ledernivå, går til søksmål.

En årsak til at Smith og Gutierrez kommer med et utspill som øker Microsofts press mot brukerne av åpen kildekode, kan være å advare at patentene det dreier seg om, ikke er blant dem som svekkes av de to prinsipielt viktige patentkjennelsene i USAs høyesterett ved månedsskiftet april-mai. Kjennelsene innebærer nye regler for hva slags programvare som er patenterbart. De pålegger også en ny praksis i USAs øverste patentdomstol, ved å oppheve kjennelsene avgitt der.

Det må videre understrekes at disse kjennelsene i USAs høyesterett styrker Microsofts prinsipielle argumentasjon i patentsaker: Det ene av de to søksmålene gjaldt en patentstrid mellom AT&T og Microsoft. Høyesterett, i motsetning til den øverste patentdomstolen, ga Microsoft 100 prosent medhold.

Ifølge Fortune har Smith påvirket Microsoft til å søke om stadig flere patenter og til å bygge opp et apparat for å forsvare dem. Under et strategimøte i 2003 skal toppledelsen ha blitt enige om å prøve å innhente lisenspenger på patentene. Det ble opprettet en lisensavdeling i desember det året, og i løpet av noen måneder var det inngått avtaler med blant annet Sun, Toshiba, SAP og Siemens.

I 2004 ble det innledet samtaler med store Linux-brukere om betydningen av å verne om patentordningen og gjøre opp for seg når man bruker patentert programvare. Flere skal i det skjulte ha gått med på å betale Microsoft for patenter som ble påstått krenket av Linux og annen fri programvare. Andre skal ha bedt Microsoft prøve å ordne opp gjennom avtaler med de ledende Linux-distributørene.

Dette var foranledningen til direkte kontakt mellom Microsoft og Red Hat. Fortune viser til en ikke navngitt kilde om at det foregikk seriøse diskusjoner våren 2006. Magasinet siterer en uttalelse fra Red Hats juridiske direktør Mark Webbink som bekrefter samtaler med Microsoft.

Novell skal selv ha tatt kontakt med Microsoft i juni i fjor, først og fremst for å få til bedre samspill mellom Linux og Windows i blandede miljøer, noe Novell har arbeidet for i mange år. Smith kontret med å kreve at patenter ble en del av en pakkeløsning. Det er årsaken til at avtalen inneholder både teknisk samspill mellom Linux og Windows, og en ordning med utveksling av patenter der Microsoft forplikter seg til ikke å saksøke noen av Novells Linux-kunder for patentbrudd. Pussig nok går den samlede pengestrømmen i patentdelen av denne avtalen fra Microsoft til Novell, ikke omvendt.

Stallman og Free Software Foundation kunngjorde straks at de ville formulere en ny Linux-lisens med tanke på å hindre andre Linux-distributører fra å inngå tilsvarende avtaler. Ifølge Fortune spilte Moglen ut et annet kort: Lisensen ville også få en formulering som gjør at Microsoft implisitt oppgir retten til å saksøke enhver Linux-bruker for patentbrudd, dersom de fortsetter å markedsføre Novells Suse Linux etter at den nye lisensen har trådt i kraft.

Reaksjonen til Stallman bidro til at Red Hat tok avstand fra avtalen mellom Novell og Microsoft, og slo fast til at det ikke vil komme på tale for dem å gjøre noe liknende.

Den reviderte lisensen, kjent som GPLv3, ble publisert 28. mars, og antas å kunne tre i kraft fra juli.

Microsoft og Novell avviser at formuleringene i GPLv3 vil få den virkningen som Free Software Foundation forespeiler.

Stillingskrigen er med andre ord trappet opp, samtidig som særlig Microsoft synes lite lysten på å sette i gang noe de oppfatter kan utvikle seg til en ukontrollerbar søksmålkrig. Imens søker de å samle flere allierte. Et eksempel på at de lykkes, er kunngjøringen fra Dell i forrige uke om at de slutter seg til Linux-avtalen mellom Novell og Microsoft.

    Les også:

Til toppen