Et vesentlig trekk ved den nye lagringsteknologien er den patenterte opphavsrettsbeskyttelsen ContentKey som knytter opphavsrettskrypteringen til et serienummer som er unikt for hver disk. En fil som er beskyttet av ContentKey-ordningen - musikk, video, e-bok og liknende - kan bare spilles av fra den disken den er levert til.
Dette åpner for helt nye måter å distribuere beskyttet e-innhold på, utover det å la kunden kjøpe en disk som er ferdig lastet med et bestemt innhold, på en måte som gjør at det ikke kan kopieres videre.
ContentKey kan også brukes til å sikre opphavsrettsbeskyttede filer mot viderekopiering også når de lastes fra Internett. Man knytter filoverføringen til en kryptering der serienummeret til disken som er inne i maskinen - en PC, en hånd-PC, eller en annen klient med DataPlay-disk og Internett-tilkopling - inngår.
DataPlay tenker seg nok en variant. Det er å distribuere disker fulle av ferdige innhold, men slik at kunden bare betaler for en del av det, det hun selv ønsker å lese eller spille av. Skal man åpne flere filer enn man har betalt for, må man ut på Internett, stappe disken i leseren på klienten eller terminalen, og laste ned en egen nøkkel. Denne nye innholdsnøkkelen fungerer bare på disken som kunden allerede har.
Distributøren får et enklere liv. I stedet for å lage ni disker med hver sin Beethoven-symfoni, lages én disk med alle symfoniene. Vil du som kunde bare ha Beethovens femte symfoni, skaffer du deg disken med alle ni symfonier, men betaler bare for nøkkelen til den femte. Hvis du senere vil høre på den sjuende, er nøkkelen bare et par klikk unna. Du slipper å laste ned hele symfonien. Disken behøver ikke inneholde bare musikk. Den kan også formidle tekst, bilder, videosnutter og så videre. Noe av dette kan være markedsføring. Annet kan være gratis eller betalt tilleggsmateriale.
Den samme framgangsmåten gjelder for bøker. Du kjøper en disk med den nyeste romanen - Fri - til Anne Karin Elstad. Disken inneholder også alle forfatterens tidligere romaner, men forlaget har ordnet det slik at bare de første ti sidene av disse kan leses. Vil du lese mer, må du betale for flere nøkler. Apparatet du bruker til å lese e-bøkene på, trenger ikke egen Internett-aksess, siden disken kan stappes inn i nærmeste PC - eller for eksempel en spesielt innredet elektronisk kiosk i en bokhandel. Om du vil lese boka på et annet apparat, tar du ut disken og stapper den i det apparatet du finner mest hensiktsmessig i øyeblikket.
Det kan også tenkes løsninger der framtidige utgivelser av samme forfatter lastes ned til den samme disken - med kanskje større eller mindre rabatt avhengig av hvor mange andre "bind" som disken allerede har nøkler til.
En utvidelse av systemet kan tenkes å åpne for elektronisk distribuert utlån av beskyttet materiale, ved å lage nøkler som går ut på dato.
Noen visjoner for framtidig lagring går ut på at alt skjer på nettet, og at alle klienter utstyres med trådløs forbindelse. Alternativet til DataPlay viser at det finnes hensiktsmessig løsninger som forener moderne nettdistribusjon med at kopier av beskyttet materiale knyttes til en bestemt fysisk gjenstand.
