Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Smart trening

Kan teknologi hjelpe oss til å leve sunnere?

Stadig dukker det opp nye teknologiske duppeditter som skal motivere oss til å komme i bedre form. Funker det? Blir vi sunnere? Tre forskere gjør oss litt klokere.

Er du en av dem som begynte å trene mer ute da treningssenteret var stengt? Og er du av dem som ble mer aktiv, eller ble du mindre aktiv? Det kan smartklokker fortelle oss noe om.
Er du en av dem som begynte å trene mer ute da treningssenteret var stengt? Og er du av dem som ble mer aktiv, eller ble du mindre aktiv? Det kan smartklokker fortelle oss noe om. (Foto: Colourbox)

Stadig dukker det opp nye teknologiske duppeditter som skal motivere oss til å komme i bedre form. Funker det? Blir vi sunnere? Tre forskere gjør oss litt klokere.

  • Forbrukerteknologi

De rike blir rikere. De fattige blir fattigere. Forskjellene blir større. Sånn er det også med helse, trening og aktivitet. De som er mest sunne og aktive, blir mer sunne og aktive. Og de som lever usunt og er inaktive, fortsetter å være det. Det bekymrer forskerne.

Teknologi kan være et hjelpemiddel i kampen for å få folk til å velge en bedre livsstil.

– I dag dør færre av hjerte- og karsykdommer, og vi får det senere i livet. Vi har lavere blodtrykk, og vi lever lenger enn før, sier Edvard Sagelv, som er doktorgradsstipendiat ved Idrettshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet.

Han bruker data fra den omfattende Tromsøundersøkelsen til å undersøke aktivitetsnivået i befolkningen.

– Inaktivitetspandemien er vel så omfattende som fedmeepidemien, påpeker han.
Men det er ikke lett å få folk til å bli mer aktive. Selv med teknologiske hjelpemidler. Det skal vi komme tilbake til. Først skal vi snakke litt om fedme og overvekt.

Presisjon med røntgenapparatet DXA

Da Tromsøundersøkelsen startet i 1974, var den gjennomsnittlige kvinne og mann i Tromsø normalvektige. I dag er det vanligere å være overvektig enn normalvektig.

– De siste fire tiårene har global fedme tredoblet seg, sier Marie Wasmuth Lundblad. Hun har nettopp levert en doktorgrad om fett og målemetoder ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT. De ferske resultatene viser at menn har nesten dobbelt så mye magefett, såkalt visceralt fett, som kvinner. Menn hadde omtrent 700 gram mer magefett enn kvinner.

– Totalt sett kommer kvinnene best ut her. Det er vanligere at kvinner lagrer fett rundt hoftene, sier Lundblad.

DXA-teknologi

DXA er en av de mest presise måleinstrumentene for å måle beintetthet og kroppssammensetning.

Ved hjelp av røntgenstråler analyserer DXA kroppssammensetningen.

DXA måler tre forskjellige tettheter: beinmasse, muskelmasse og fettmasse i ulike deler av kroppen.

Fett tar opp minst stråling, muskelmasse litt mer, og beinmasse absorberer mest røntgenstråler.

Hun forklarer at kvinnekroppens måte å lagre fett på er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Resultatene viser også at mengden magefett øker med alderen.

Lundblad har forsket på et av de mest presise måleinstrumentene for kroppssammensetning, nemlig røntgenapparatet DXA.

Badevekten og målebåndet gir ikke nøyaktig svar på hvor mye som er fett og hvor mye som er muskler. Kroppsanalyse med avanserte målemetoder som DXA eller bioimpedansmåling, som ofte gjøres på sykehus og treningssentre, kan gi et mer presist mål av fordeling av fett og muskelmasse.

DXA-apparatet måler beinmasse, muskelmasse og fettmasse i kroppen. Foto: Stina Grønbech/Tromsøundersøkelsen

– Når vi skal måle på befolkningsnivå, altså se på hvordan helsen er hos en større gruppe mennesker, så er BMI kroppsmasseindeks) og midjemål bra nok. De samsvarer bra med DXA-resultater, sier Lundblad.

Men hun forklarer at hvis man skal gi råd til en gruppe med overvektige, er det bedre å bruke DXA.

– Hvis vi begynner å trene, kan vekten vår faktisk forbli den samme. Men fettmassen kan minske, mens muskelmassen øker. Og da får vi en sunnere kroppssammensetning, sier Lundblad.

Konduktørene var sprekere enn sjåførene

Den skotske epidemiologen Jeremiah N. Morris var en av de første forskerne til å etablere at fysisk aktivitet hadde en positiv effekt på folkehelsa. Han oppdaget at konduktørene som gikk i trappene på dobbeltdekker-bussene i London, hadde mindre forekomst at hjerte- og karsykdom enn de stillesittende bussjåførene.

– Vi bør alle være så aktive som mulig for å opprettholde normalt funksjonsnivå og livsglede, for å kunne være med venner, leke med barna og barnebarna, kunne gå på jobben og gjøre alle de fritidsaktiviteter som vi ønsker, sier Edvard Sagelv.

En-to-tre-tusen. Kanskje fristes du til å gå noen ekstra skritt når du ser tallet øke? En skritteller er et enkelt, lite apparat. Man kan også ha skritteller på mobilen.  Foto: Jonatan Ottesen/UiT

Han sier at en bonus også er at fysisk aktivitet gjør at du lever lenger, uavhengig av vektøkning, og du reduserer risiko for hjertesykdom, diabetes, noen krefttyper og mentale helseplager som depresjon og angst.

Sagelv har brukt data fra Tromsøundersøkelsen til å se på endringer i fysisk aktivitet over flere tiår.

Forskningen viser at de som forble fysisk aktive, økte vekta like mye som de som var inaktive.

– På den andre siden fant vi at vektoppgangen i befolkningen har ført til mindre fysisk aktivitet på fritiden. Personer som går opp i vekt sliter mer med å være fysisk aktive. 

Så hvordan kan vi få folk til å bli mer aktive?

Skrittellere til alle?

Et hjelpemiddel som kanskje kan hjelpe folk til å leve sunnere, er smartklokker, som kan motivere folk til å være mer aktive i løpet av dagen.

Men hva hvis det er sånn at vi ikke når frem til dem som virkelig trenger det? De som aller mest trenger å endre livsstil, er kanskje også de som mangler hjelpemidler eller ressurser til å få et bedre liv.

Da er kanskje det enkleste å måle skritt.

– Mesteparten av fysisk aktivitet i befolkningen er jo gåing, sier Sagelv.

Skrittellere

En skritteller er et apparat til å telle skrittene under gange.

Tradisjonelt er dette mekaniske eller elektromekaniske innretninger med sensorer som detekterer antall skritt en person tar.

Moderne, elektroniske versjoner finnes i dag enten som egne enheter eller som apper i smarttelefoner, treningsklokker, pulsklokker og lignende.

Noen har også GPS-mottakere som kan si noe om snittlengde og tilbakelagt distanse.

Han forklarer at man ikke trenger smartklokke for å måle dette, men en skritteller.

– Hvis Norge kjøpte en skritteller til alle, ville det være billigere enn å kjøpe en smartklokke til hver innbygger, sier Sagelv.

Når det gjelder fysisk aktivitet, teller enhver liten aktivitet (30 sekunder, 1 min., 10 min., 20 min.), og det vil gi en helsegevinst.

– Det har tidligere vært snakket om at man må ha 10.000 skritt i løpet av en dag. Men forskning viser at 7000-8000 skritt kanskje er nok til å gi en veldig god helsefordel. Og selv 4000 skritt gir en helsefordel, sier Sagelv.

Korona-trim med smartklokker

André Henriksen ville undersøke om smartklokker kan brukes for å følge deltakere i store folkehelsestudier – som Tromsøundersøkelsen. Han har nylig forsvart sin doktorgrad om smartklokker ved UiTs institutt for samfunnsmedisin.

Tidligere har forskere vært avhengige av spørreundersøkelser for å finne ut hvor aktive folk er over lengre perioder. Dette skaper to utfordringer: Den ene er at folk kanskje rapporterer at de er mer aktive enn de egentlig er, og det andre er at de faktisk må huske tilbake i tid, sier Henriksen.

Smartklokker

En smartklokke er en klokke med ekstra funksjonalitet. De har ofte sensorer som pulsmåler og akselerometre, som blant annet teller skritt. I tillegg kan man ofte laste ned apper og oppdatere programvare på dem. De benytter seg ofte av lignende teknologi som smarttelefoner.

Fordi man gjerne har klokken på seg hele dagen, kan man automatisk registrere alle bevegelser. I tillegg kan man bruke sensorer som går direkte mot huden. Flere av dagens smartklokker kan blant annet måle puls. Ved hjelp av dette kan man bruke smartklokker som avanserte treningsarmbånd.

Smartklokker kan kobles til en smarttelefon via blåtann.

Mange ulike produsenter har egne modeller med egen avansert teknologi.

Med smartklokker kan man få et mer presist bilde av hvor aktive folk faktisk er over en lengre periode.

Et eksempel på hvor nyttig smartklokker kan være som verktøy, er studien Henriksen gjorde da koronasituasjonen oppstod.

– Vi fant ut at det kunne være spennende å gå tilbake i tid og hente ut historiske data og sammenligne med data fra koronatiden for å se om aktivitetsnivået endret seg i korona-nedstengningen, sier Henriksen.

Til studien rekrutterte de deltakere med smartklokker. Folk fra hele landet meldte seg.

Forskerne sammenlignet hvor aktive folk var et helt år før pandemien og gjennom hele 2020.

– Vi fant ut at folk i snitt gikk 1000 skritt mindre per dag etter 12. mars, da Norge stengte ned, men reduksjonen i aktivitet varte bare ut mars. Så dette var en midlertidig endring. I april var folk tilbake i normal aktivitet, sier Henriksen.

Han tror at da alt ble låst ned, rotet det til rutinene til folk. Men så fant man en slags rutine i nedstengningen etter hvert. På høsten tok aktiviteten seg opp. Kanskje ville folk kompensere for aktivitet man hadde tapt.

Henriksen forteller at man kan plassere deltakerne i to grupper. Noen ble mindre aktive og noen ble mer aktive. Noen måtte kanskje følge opp barn som hadde hjemmeundervisning, kanskje fikk de mindre tid til å trene.

– En god del av dem vi hadde med i studien, er mer aktive. Hvis du eier en aktivitetsklokke, er du nok mer aktiv. Hvis du melder deg til en sånn studie, er du nok også mer aktiv. Kanskje over snittet aktiv. Til tross for det gikk aktiviteten ned, sier han.

Lite endring med nye teknologi

Så: Kan teknologi hjelpe oss til å leve sunnere?

– For dem som muligens ikke er så superinteressert i trening, kan nok teknologien hjelpe noen i gang. Men vi ser ikke noen store endringer i aktivitet fra 1980-tallet til i dag, sier Sagelv.
Videre forteller han at fra 2008 til i dag ser man heller ikke mye endring, selv om teknologien har utviklet seg veldig det siste tiåret.

Han tror det er viktigere å forbedre samhandlingen mellom helseinstanser, og så må det større strukturelle tiltak til, som sykkelstier og annet. Og hva om fastlegene kunne gi aktivitet som medisin i et slags «aktitek», i stedet for bare å skrive resepter på legemidler fra apoteket?

Det beste med å være aktiv er at man har energi til å leve det livet man vil leve. Foto: Ellen Kathrine Bludd/UiT

– Om teknologien hjelper oss til å leve sunnere? Det er et stort spørsmål. I det store bildet tror jeg at den gjør det. Men kanskje er det de som er mest ressurssterke og allerede opptatt av helse, som har størst utbytte av de digitale hjelpemidlene. De som trenger det mest, de med dårligst helse, har kanskje ikke så mange digitale ting, sier Sagelv.

Denne artikkelen, i en lengre versjon, ble først publisert hos UiT

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen