Har du sett Don't look up, den stjernespekkede Netflix-filmen om astronomene som oppdager en komet på kollisjonskurs med jorden og hva menneskeheten gjør – eller ikke gjør – for å redde seg selv?
Det rent vitenskapelige i den er faktisk ikke så verst vanntett – Brian Cox har en liten gjennongang her (NB! Spoilers!) – men det du kanskje ikke vet, er at flere av verdens romfartsorganisasjoner faktisk arbeider med en mulig løsning på et lignende scenario.
I slutten av november 2021 ble nemlig DART («Double Asteroid Redirection Test») skutt opp.
Kort fortalt er det et romfartøy som skal kollidere med en liten asteroide for å se hvor langt ut av bane man kan dytte den.
Kollisjonen er planlagt til slutten av september 2022.
Dytter med rå kraft
Nytt system holder bedre øye med asteroider som kan kollidere med jorden
DART er ikke en spesielt avansert romsonde som sådan. Den er en boks som måler omtrent 1,3 meter hver vei og er utstyrt med et par solcellepaneler som stikker ut på hver side, en motor og et navigasjonskamera. Flere instrumenter har den ikke, da den først og fremst er laget for å krasje.
Ved oppskytningen veier DART likevel hele 610 kilo. Hvor mye den veier når den treffer asteroiden, er mer usikkert, da det avhenger blant annet av hvor mye drivstoff den bruker før den tid, men rundt regnet 550 kilo er sannsynlig.
Denne massen, og hastigheten på rundt regnet 24.000 kilometer i timen, vil imidlertid sammen kunne gi en smell som sannsynligvis vil dytte asteroiden målbart ut av sin nåværende bane. Selv om asteroiden er relativt liten, det vil si «bare» ca. 160 meter i diameter.
Skal ikke dyttes langt
Heldigvis trenger man ikke gi en gigantisk dytt på en asteroide – eller komet, som i filmen – for å endre dens bane inn mot jorden, hvis man bare gjør det langt nok unna. Forskjellen kan være ganske liten der ute, men innen objektet kommer så langt som til jorden, vil forskjellen ha vokst seg langt større.
_logo.svg.png){kind=logo}
Dimorphos, asteroiden DART skal krasje inn i, skal heldigvis ikke dyttes langt, uansett. Den går i en bane som varer oppunder 11 (10,93 for å være nøyaktig) dager rundt en større asteroide ved navn Didymos. Beregningene er at krasjet vil forkorte denne banen med omtrent ti minutter.
Dimorphos er for øvrig en av de minste asteroidene som har fått et permanent navn. Som nevnt er den omtrent 160 meter i diameter. Kometen i filmen er til sammenligning rundt ni kilometer i diameter.
Får hjelp av LUKE og LEIA
Når små tuer velter store og dyre lass
Opprinnelig skulle ESA skyte opp et romfartøy som skulle observere smellen, men den delen av prosjektet ble kansellert. Imidlertid bidrar den italienske romfartsorganisasjonen ASI med en «cubesat» som skal passere Dimorphos ti dager før DART skal krasje inn i den. Om bord i cubesat'en finnes to kameraer som skal fotografere asteroiden og på den måten hjelpe DART med å sikte seg inn. Kameraene har forresten fått navnene LUKE og LEIA.
Smellen observeres i stedet av observatorier på jorden, og i 2024 skal ESAs HERA-romfartøy skytes opp for å studere krateret fra DART i asteroidens overflate.
Tester ny teknologi
Selv om DART i seg selv ikke er så avansert, benytter man likevel anledningen til å teste ut ny teknologi. Om bord finnes et par sammenrullede solcellepaneler av en ny type, som skal være mindre, lettere og langt mer effektive enn tradisjonelle solceller.
Om bord finnes også en ny type ion-motor som skal være tre ganger så kraftig som tidligere motorer av lignende type.
PS!
Vi har forresten skrevet om et annet romfartøy ved navn DART, som også krasjet, men den gjorde det i et annet romfartøy, og ikke med hensikt.
EUs nye initiativ: Storsatsing på «hackesikre» kvantenettverk
