Kappløp om tidenes norske e-handelkontrakt

Fredag går startskuddet for de store IT-leverandørene: Hvem skal få lage og eie statens markedsplass på Internett og dermed bli svært dominerende på norsk e-handel?

I april neste år planlegger staten å åpne opp sin nye elektroniske markedsplass på Internett. Alle andre Internett-butikker blir dverger i forhold når det offentlige begynner å flytte sitt budsjett på 210 milliarder kroner over på Internett.

Bakgrunnen for det statlige Internett-markedet er enkel: Det koster minst 750 kroner å behandle en faktura. Bare Oslo kommune håndterte 620.000 fakturaer i fjor. Dessuten somles det vekk mye penger på at statlige etater, kommuner og fylkeskommuner ikke bruker alle de rabattavtaler de har.

Under de to siste regjeringene har derfor en embetsmannsgruppe arbeidet med slagplanen som nå er ferdig.
Les mer om statens planer for elektronisk handel:
Offentlige innkjøp samles på nettetStatlig standard for e-handel på vei

- På fredag utlyser vi kontrakten. Vi kjører først en prekvalifisering og vil velge leverandør tidlig i oktober, forteller Andre Hoddevik, prosjektleder i Statens Forvaltningstjeneste til digi.no.


- Vi har lagt opp til korte frister og en tett tidsplan, sier prosjektlederen.

Dette er startskuddet til en av tidenes IT-kontrakter i Norge, for vinneren(e) vil ha stor frihet til å foreslå både tekniske løsninger og dataformater. Men kanskje viktigst er strukturen for de elektroniske varekatalogene alle butikkene må lage for å tilby sine varer. For ingen butikk eller forhandler ønsker å lage mer enn èn varekatalog.

- Det pågår en kamp mellom både IT-selskaper og bransjeorganisasjoner om å skape standarden for elektroniske varekataloger, sier Hoddevik til digi.no. Aktøreren som får den offentlige kontrakten vil med alle de statlige leverandørene ha en god sjanse til å skape en standard.

Den store offentlige kontrakten er også attraktiv fordi leverandøren vil eie markedsplassen - staten skal bare sikre etablering og bruk til en fornuftig pris. Staten, kommunene og andre brukere vil betale en abonnementspris og en pris per transaksjon.

- Vi vil velge en stor leverandør som kan Internett-handel og som har en driftssentral som kan bære en slik stor løsning, sier Hoddevik.

Dermed er konkurransen trolig redusert til fire aktører: EDB Business Partner, IBM, Merkantildata og Posten SDS. Men også SAP og Oracle har mange brukere og forsøker å lage markedsplasser.

IBM har både laget flere Internett-katalogersystemer og har en driftssentral.

- Vi skal by på denne meget viktige kontrakten, bekrefter Paul Are Killie, ansvarlig for offentlig sektor i IBM Norge. Den som får denne kontrakten vil langt på vei etablere en standard for handel mot elektroniske kataloger i Norge.

Til toppen