KDLs etikkråd: - Tekstreklame ikke på vårt bord

Advokat Steingrim Wolland synes det var på høy tid med en nyskriving av den gamle tekstreklameplakaten. Som leder av KDLs etikkutvalg tror han imidlertid ikke han får bruk for de nye reglene. - Det er ingen grunn til at vi i dette utvalget skal blande oss i det, sier han.

Forslag til nye, omfattende retningslinjer i pressen i forhold til tekstreklame ble i går sendt på høring til medlemsbedriftene i Norsk Presseforbund. Advokat Steingrim Wolland er leder for interimstyret i Kontor- og Datateknisk Landsforenings (KDL) etikkråd som ble opprettet i november i fjor.

Han ser ikke at de nye detaljerte reglene kan få noe innvirkning på rådets arbeid.

- Nei, vi kan ikke bruke disse nye reglene fordi det i første rekke er et journalistisk problem. Det er ingen grunn til at vi i dette utvalget skal blande oss i det. Presseetikken er den samme uansett medium, mediets egenart spiller ingen rolle, sier Wolland.

Likevel mener han at det var på høy tid med en modernisering av de 22 år gamle reglene.

- Det er ikke så dumt å komme med en ny versjon, når den gamle er over 20 år gammel. Det er helt naturlig at den teknologiske utvikling og kreativitet vil bli formende og at kommersielle ytringer endres over tid. Tekstreklame betydde opprinnelig at man skrøt av et firma mot at annonser, sier Wolland til digi.no.

- Tror du pressen vil følge disse nye reglene?

- I utgangspunktet er det en interessekonflikt mellom journalistikk og business. Alle som driver med forretninger er interessert i å få reklame, og det beste er selvfølgelig redaksjonell omtale, sier Wolland.

- Har ny teknologi og Internett gjort det nødvendig å stramme inn reglene for tekstreklame?

- Nei, men det hersker usikkerhet rundt dette med pekere fra redaksjonell tekst. Redaksjonelt stoff skal kun være det, og journalisten må ha lojalitet til leseren. En peker til en kommersiell hjemmeside er ikke galt i seg selv, men man vet lite om hvordan leseren reagerer på dette. Det må ikke betales for en slik peker, da er det en annonse. Annonser på redaksjonelle sider skal ikke være tekstlik, men skille seg klart ut som en annonse. Man vil alltid til en viss grad ha tekstlike annonser og noen vil alltid snylte på den tillit tekst i utgangspunktet har, sier Wolland.

Til toppen