Malthe-Sørenssen leder det regjeringsoppnevnte utvalget som ser på KI i utdanning. Han kom med en tydelig profeti under en debattsamtale om hvordan KI endrer utdanning som ble arrangert av Universitetet i Oslo denne uken.
– Om 20 år kommer det til å være utstrakt bruk av KI-sensur, sier Malthe-Sørenssen.
Han understreker at det er hans personlige mening og ikke noe han uttaler på vegne av utvalget han leder.
Bekymret for at KI fordummer
Malthe-Sørenssen er professor ved Fysisk institutt og forsker på hvordan kunnskap om hjernen kan hjelpe å utvikle kunstig intelligens.
Han understreker at KI vil utfordre høyere utdanning på mange plan.
– KI vil kunne levere de produktene vi ber våre studenter om å produsere til toppkarakter. Det krever at vi tenker nytt rundt høyere utdanning. Tidligere var studentene en del av den reisen som vi på universitetet laget for dem. Nå har studentene selv i mye større grad muligheten til å styre denne prosessen. De kan oppsøke læringsressurser og finne sin egen vei til kunnskapen. Men har vi lært studentene hvordan de skal designe denne læringsprosessen på en god måte?
– Enda mer aktuelt å undersøke ulike alternativer
Malthe-Sørenssen påpeker også at det å studere og lære fag handler om mer enn å svare rett og galt på oppgaver.
– Vi lærer oss for eksempel matematikk for å få evnen til å resonnere og tenke. Når vi trener på matematikk, trener vi på å tenke abstrakt.
Professoren påpeker at mye læring kan gå tapt dersom vi ikke bruker KI på riktig måte. Han frykter at gjenkallingslæring, som han tidligere har pekt på som en av de viktigste mekanismene for læring, kan bli kortsluttet ved bruk av KI.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Bruk av forskjellige språkmodeller kan føre til at du ikke går kognitivt dypt nok ned i materialet, påpeker han.
For å lære må vi aktivere langtidsminnet
Malthe-Sørenssen har tidligere forklart hvor viktig gjenkallingslæring er i en kronikk der han stiller spørsmålet «Gjør KI oss dummere?».
– Vi lærer ved først å bli eksponert for noe ved å lese det, høre det, se det, eller gjøre det en gang. Så må vi anstrenge oss hardt for å huske det – å gjenkalle det. Dette skal vi helst gjøre flere ganger, og over tid vil vi flytte elementer fra arbeidsminnet vårt inn i langtidsminnet. Og i langtidsminnet vil disse elementene knyttes sammen og danne større strukturer. Det er først når elementer blir lagret i langtidsminnet at vi kan bruke dem til å bygge komplekse konsepter og skape nye koblinger – til å tenke, skriver Malthe-Sørenssen i kronikken.
Utvalget som Malthe-Sørenssen leder skal komme med sin endelige rapport i november. Foreløpig anbefaler de blant annet at utdanningsinstitusjonene tenker nytt rundt hjemmeeksamen.
– Universiteter og høyskoler skal sertifisere studentenes læringsutbytte. KI-detektorer ser ikke ut til å virke godt nok og overvåkning av hjemmeeksamen vil ikke være et godt nok alternativ. Kanskje må man redusere dette noe og supplere mer med en kontrollert eksamensdel, sier Malthe-Sørenssen.
KI som sensor
Malthe-Sørenssen og utvalget anbefaler at utdanningsinstitusjonene begynner å eksperimentere med KI-sensur.
– Med velutviklede systemer kan KI bidra til pålitelig og effektiv gjennomføring av sensur, sier Malthe-Sørenssen.
Men han understreker at KI-sensuren må være etterprøvbar. I tillegg må studentenes rettssikkerhet ivaretas.
– Mennesker må være involvert og kontrollere prosessen. Men vi ser absolutt at automatiserte KI-begrunnelser kan bli et hjelpemiddel for å begrunne karakterer, avslutter han.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no.
KI-film er kommet for å bli – Disney ser ut til å ha skjønt det
