Historien er denne:
Singapore er verdens ledende nasjon for bruk av IT. Jeg har besøkt landet flere ganger i løpet av 90-årene for bl.a. å se nærmere på de ambisiøse planene de har for å bruke IT til å fremme nasjonale politiske mål.
Deres IT-plan - "IT2000" - ble ferdig på begynnelsen av 90-tallet etter mønster av Clinton/Gores initiativ "Information Superhighway". Men IT2000 er langt mer målrettet og praktisk enn Clinton/Gore-planen var: hensikten var å bruke IT til å utvikle Singapore som den fremste anvender - og ikke utvikler - av IT i samfunnets tjeneste i verden.
_logo.svg.png){kind=logo}
Målet var både næringspolitisk, men også å bruke teknologien til å fremme nasjonale verdier. Samtidig er Singapore med sine drøyt tre millioner mennesker, verdens ledende - hvis det er ordet - kapitalistiske diktatur med stor grad av ensretting av befolkningen. De ønsket derfor å bruke teknologien til å underbygge - og ikke undergrave - sin politiske ensretting.
De har lykkes:
Singapore har etablert verdens første nasjonale hjemmeside (se www.sg), Singapore - og ikke Finland eller Norge - er det landet som har flest tilknytninger til Internett, og i 1996 etablerte de verdens første nasjonale bredbåndssystem som dekker hele Singapore (Singapore One). Myndighetenes visjon har vært å etablere Singapore som en "intelligent øy" med bredbåndskommunikasjon til alle hjem, kontorer, skoler og bedrifter.
Ved hjelp av denne planen har Singapore nådd alle sine politiske mål:
- verdens mest effektive statlige og kommunale tjenester
- en ny IT-basert næringsstruktur i landet som supplement til verfts- og skipsindustrien
- et moderne og effektivt utdanningssystem på alle nivåer
- verdens beste sosiale trygdesystem,
og fremstår fremstår i dag som verdens mest konkurransedyktige økonomi. De har også klart å opprettholde sin ensretting og undertrykking av befolkningen..
Internett har - overraskende nok - spilt en sentral rolle i denne strategien. Siden Internett er en åpen kommunikasjonskanal har det vært nødvendig å innføre begrensninger i bruken av Internett. De definerte tidlig Internett som en kringkastingstjeneste; Internett ble derfor underlagt kringkastingsloven som har til oppgave å sikre et balansert og variert programtilbud i overenstemmelse med den offentlige moral og de nasjonale mål.
I tillegg er det innført omfattende filtreringstiltak - såkalte PICS. PICS var opprinnelig ment å skulle luke ut pornografisk og voldelig informasjon. Singapore har imidlertid utnyttet denne teknologien til å sortere ut politisk uønsket materiale, og til å hindre tilgang til uønskede web-sider.
I 1996 etablerte også Singapore et "Internett Backbone" Det betyr at trafikken mellom lokale nettleverandører ikke går via USA, men over det nasjonale telenettet som Singapore Telecom har monopol på. Det finnes derfor bare èn vei ut og inn av landet - på samme måte som Juiapur-broen over til Malaysia regulerer all landbasert trafikk mellom de to landene.
Singapore fremstår derfor som en rollemodell for andre asiatiske land. Et av de landene som har vært mest opptatt av Singapores erfaringer er Kina. Kina utøver i dag en streng kontroll med Internett-bruk; all Internett-tilgang går gjennom servere som kontrolleres av myndighetene, uønsket materiale blir filtrert ut, og nyheter som publiseres over Internett kommer fra regjeringskontrollerte kilder.
Kina ønsker nå å kopiere "Singapore-modellen". Verdens største intranett er nå i ferd med å bli bygget. En ny Internett-basert kinesisk mur bygges som vil lukke 1,2 millarder innbyggere inn i det som noen vil kalle verdens største intranett
To regimer - et kapitalistisk og et kommunistisk diktatur - har funnet hverandre i et fellesskap for å utnytte teknologien til autoritær undertrykkelse med økonomisk vekst som motiv.
