JUSS OG SAMFUNN

Kina: Nasjonalt intranett løser sensurproblemet

Kina tar sikte på å opprette et nasjonalt intranett der kontakten med utlandet skal ligge under regjeringens kontroll. Web-stedene på intranettet, kalt CWW, skal først og fremst tjene næringslivet.

Eirik Rossen
16. jan. 1997 - 15:00

Kina er fast bestemt på å utnytte alle Internettets fordeler til å utvikle landets næringsliv og til å eksportere landets produkter.

China Wide Web.
China Wide Web.

Et ledd i denne satsningen er et prosjekt som tar sikte på å opprette et nasjonalt intranett, kalt China Wide Web (CWW). I første omgang skal nettet knytte sammen 50 kinesiske byer, hvorav minst 20 innen utgangen av året. Først ute er Hongkong, Beijing, Shanghai og Guangzhou. Den som står for nettverket fra kinesisk side er http://www.china.com (China Internet Corp - CIC), et datterselskap av det offisielle nyhetsbyrået Xinhua ("det nye Kina").

Et intranett er et lukket datanettverk der alt fungerer som på Internett, men der tilgangen til Internettet er kontrollert.

Som teknologipartner har CIC valgt det amerikanske storkonsernet Bay Networks. Det er ansvarlig for å konstruere nettverket, for maskinvaren og for nettadministrasjonsprogramvaren. Det skal også stå for kursingen av CICs ingeniører. En annen partner er Sun Microsystems som nylig halte i land en 15 millioner dollars kontrakt med CIC.

Det skal pågå forhandlinger med andre selskaper for å legge opp linker til omverden gjennom CICs offisielle web-side.

Innholdet i det nasjonale intranettet CWW er først og fremst rettet mot bedrifter. Individer utelukkes eksplisitt. Nettet skal formidle næringslivsstoff, også fra internasjonale tjenester som Reuters. Mesteparten av informasjonen skal være på kinesisk. Av 20 millioner bedrifter i Kina, antar CIC at 2 millioner kan være interessert i å knytte seg til tjenesten.

I dag formidler Xinhua næringslivsinformasjon til 200.000 bedrifter i Kina – en del av dette er silt adgang til Internett – mens anslagene på vanlige Internett-abonnenter varierer fra 30.000 til 70.000. De fleste av disse er knyttet til bedrifter, mens resten dreier seg hovedsakelig om akademikere innen forskning og undervisning. Det går an å etablere private Internett-konti, men det koster langt mer enn det mannen i gata har råd til. (50 USD i depositum, 2,40 USD pr "ekstra time" pluss en månedsavgift.) All kommunikasjon med utlandet går via portnere kontrollert av Xinhua.

Den internasjonale IT-bransjen er svært opptatt av å få fotfeste i Kina. I tillegg til Bay Networks og Sun Microsystems' engasjement kan vi merke oss:

  • Høsten 1994 brukte Bill Gates over to uker på å godtgjøre de kinesiske myndighetene, etter at han hadde blamert seg ved å godkjenne en kinesisk-språklig utgave av Windows laget av et selskap fra Taiwan. Siden har alt gått knirkefritt. En kinesisk utgave av Internet Explorer ble lansert i forbindelse med Tsingnet '96 i fjor høst, Kinas største messe for databransjen.
  • I oktober 1996 kunngjorde Netscape kinesiske utgaver av sin Internett-programvare.
  • I august 1996 kunngjorde IBM at de ville investere to milliarder USD i Kina fram til år 2000.
  • Motorola er sterkt engasjert blant annet i oppbyggingen av stamnettet for personsøkere.
  • Flere internasjonale konsern har produksjonsanlegg i Kina, også for futuristiske apparater som web-tv.
  • Apples sjef Gilbert Amelio var i Kina i november i fjor, for å undersøke hvordan Apple kan få fotfeste i et marked der IBM og Intel-produkter har dominert totalt.

Dette gir oss følgende bilde av Internett-satsningen i Kina: Vanlige folk hemmes av høye utgifter til egne konti, og mangel på Internett-tilgang i offentlige institusjoner. Det er ingen planer om å bygge ut Internett-tilgangen. I stedet satses det på et nasjonalt intranett, kontrollert av myndighetene, der kontakten med utlandet filtreres fortløpende. Etterhvert kan intranettet få noen millioner brukere, mens det åpne internettet bare har noen titalls tusener.

Alt legges med andre ord til rette for at IT-revolusjonen bidrar til landets økonomiske vekst, uten at den samme revolusjonen fremmer åpenhet og ytringsfrihet. Hele den globale IT-bransjen er glad for det første. Synes man også det er hendig med den diskrete kinesiske måten å sørge for det siste?

For hvor åpent er det kinesiske internettet? I en rapport offentliggjort i mai i år siterer http://www.epic.org/ (EPIC - Electronic Privacy Information Center) flere uttalelser fra Kinas statsråd for telekommunikasjon: "Som suveren stat, vil Kina utøve innflytelse på informasjonen (som strømmer til Kina fra Internett)". "Når vi kopler oss til Internett, innebærer ikke det full informasjonsfrihet." I 1995 kom det meldinger om at nyhetsgruppene alt, rec og soc ikke var tillatt på kinesiske vertsmaskiner.

1. januar i år valgte det stor oppsikt at CompuServe bøyde etter for press fra den tyske regjeringen og stengte 200 nyhetsgrupper. Kina fulgte opp med å innskjerpe kontrollen med Internett-bruken. Internett-tilbydere ble kalt inn på teppet, og den største av dem kunngjorde siden stans i rekruttering av nye abonnenter. Bakgrunnen for dette skal ha vært at 70.000 mennesker brukte 7000 konti og at kapasiteten var sprengt.

I februar, etter at regjeringen hadde erklært det nødvendig å formulere nye regler for Kinas anvendelse av ny teknologi, ble det kunngjort et helt Internett-reglement. Det ble annet forbudt å "produsere, laste ned, kopiere eller spre informasjon som kan hindre offentlig orden". Alle brukere av Internett og andre internasjonal datanettverk ble påbudt å registrere seg hos politiet innen 30 dager.

Reglementet ble ikke satt i verk umiddelbart. Først tidlig i september ble tilgangen til 137 web-steder blokkert, blant annet nyhetskilder, sex-steder som Playboy og Penthouse, og kilder til informasjon om Tibet og opposisjonell virksomhet. Men man passet på å ikke forstyrre web-demonstrasjoner på en stor internasjonal messe, der man ved flere stands kunne "vise" at sensuren bare var rykter.

Sensuren er Kina synes svært subtil. Den er et middel til å fremme økonomisk vekst, og praktiseres slik at man unngår oppmerksomhet. Det nasjonale intranettet løser sensurproblemet ved å fremme kommunikasjon som kan gi økonomisk vekst, og gjennom effektive kontrolltiltak som ikke behøver å publiseres, bare praktiseres. Det bidrar selv til veksten ved å trekke til seg utenlandske partnere. Etter hvert blir andelen rene Internett-brukere så liten at den spiller praktisk talt ingen rolle, annet enn som kontrollerbar sikkerhetsventil. I sannhet et Columbi egg.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra