Forbrukertalsmann - og presidentkandidat for De grønne ved valget i 2000 - Ralph Nader er kjent som en av Microsofts hardeste kritikere. Han gikk hardt ut mot forliket mellom selskapet og USAs justisdepartement, og har også sunget ut mot det faktum at Microsoft aldri betaler utbytte til sine aksjonærer.
I går sendte han og hans medarbeider Jamie Love, sjef for Consumer Project on Technology (CPT), et brev til den amerikanske regjeringens innkjøpskontor Office of Management and Budget (OMB). Dette brevet inneholder en lang rekke svært interessante forslag og betraktninger. (Det er tilgjengelig fra nettstedet til CPT, sammen med materiale om utspillene nevnt ovenfor.)
Bakgrunnen for brevet er at Nader og Love mener det er fåfengt å tro at det er mulig å effektivt bekjempe Microsofts dominans innen programvare gjennom rettssaker.
Følgelig må den største forbrukeren av dem alle, nemlig USAs myndigheter, tre ut av sin passivitet og begynne å handle - altså gjøre innkjøp - bevisst.
Brevet innledes med en rekke spørsmål - hvor mye har myndighetene brukt i hvert av de siste sju årene på Windows og på Microsofts kontorapplikasjoner? Hva slags sikkerhetsrisiko utgjør mangelen på konkurranse i markedet?
Videre kommer en rekke forslag til hvordan myndighetenes forbrukermakt kan brukes til å fremme konkurranse innen operativsystemer og kontorapplikasjoner. Nader og Love mener det bør gjøres til et vilkår for innkjøp at alle filformater er fullt ut dokumentert og offentlig tilgjengelige, og at det bør gjennomføres en økonomisk analyse for å finne ut hvorvidt åpen kildekode kan gi større valgfrihet, bedre interoperabilitet mellom programvare fra ulike leverandører, og lavere kostnader. Et annet forslag til innkjøpsvilkår er at en applikasjon må være tilgjengelig under flere operativsystemer, hvorav Linux (Microsoft Office finnes allerede for Mac og Windows).
I dag er det ingen sentral innkjøpsordning for kontorapplikasjoner. Nader foreslår at det settes grenser for hvor avhengig det offentlige kan gjøre seg av en enkelt leverandør, og at innkjøp styres til alternative leverandører når for eksempel Microsoft oppnår en for stor andel av det offentlige markedet.
Det mest vidtrekkende forslaget fra Nader er at myndighetene må sammenlikne de langsiktige kostnadene ved å fortsatt betale lisenser til Microsoft, kontra det å kjøpe hele kildekoden til Office, og slippe den fri som "public domain".
I disse vurderingene, mener Nader det er nødvendig å også ta med hva slags besparelser tiltakene kan medføre for publikum, for eksempel ved at man slipper å betale for å oppgradere funksjonelle produkter bare for å overkomme interoperabilitetsproblemer skapt uten annet motiv enn å motivere folk til å oppgradere.
Brevet avsluttes med å anslå myndighetenes innkjøp av Microsoft-programvare til mange milliarder dollar i året, og at denne kjensgjerningen ikke står i forhold til deres passivitet som forbruker.
I intervjuer gitt til nyhetsbyråene i forbindelse med brevet, sammenliknet Nader innkjøpene fra Microsoft med store forsvarskontrakter. I det ene tilfellet er det harde forhandlinger og anbudsrunder, mens i det andre er det ingen styring overhode. På områder som sikkerhetsutstyr til biler, helse og resirkulering av papir har myndighetene allerede vist at de kan bruke sin forbrukermakt til å fremme samfunnets interesser.
Microsoft sier til byråene at om Nader så nærmere på programvarebransjen, ville han innse at ingen har levert forbrukere så mye teknologi til så gode priser som Microsoft. En uttalelse fra Microsofts dekkorganisasjon Association for Competitive Technology går ut på at Naders brev er urimelig og at OMB bør overlate bekymringer om monopoler og næringslivskonkurranse til justisdepartementet.
