ANALYSER

Kjøper IT-systemer, men dropper opplæringen

Norsk undersøkelse: Mange savner opplæring i arbeidsplassens digitale verktøy.

Selv om det kanskje ikke er så mange som foretrekker penn og papir framfor dataverktøy lenger, så er det trolig mange ansatte i norske virksomheter som foretrekker å bruke gårsdagens metoder fordi de føler seg usikre på bruken av nye, digitale verktøy.
Selv om det kanskje ikke er så mange som foretrekker penn og papir framfor dataverktøy lenger, så er det trolig mange ansatte i norske virksomheter som foretrekker å bruke gårsdagens metoder fordi de føler seg usikre på bruken av nye, digitale verktøy. Bilde: PantherMedia / Ishay Botbol
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
26. aug. 2014 - 14:35

Det norske samfunnet blir stadig mer digitalisert. Arbeidsplasser, både private og offentlige, investerer i digitale tjenester og verktøy. Men verre er det med opplæringen av de ansatte i bruken av disse verktøyene. Det viser en undersøkelse som InFact har gjort for konsulentselskapet Vivento.

I den landsomfattende undersøkelsen, som er basert på automatiske telefonintervjuer med 1068 arbeidstakere, ble intervjuobjektene spurt om omfanget av digitale tjenester og verktøy har økt på vedkommendes arbeidsplass de siste tre årene. Dessuten ble de spurt om i hvilken grad de har fått opplæring i bruken av disse verktøyene.

Økt utbredelse

40,2 prosent oppga at omfanget av digitale verktøy og tjenester har økt vesentlig på deres arbeidsplass i denne perioden, mens 26,5 oppga at det har vært en viss økning på dette området. Bare 7,5 prosent har opplevd en nedgang i bruken av slike verktøy og tjenester, mens 10,0 prosent har svart «Vet ikke». De resterende har oppgitt at det ikke har vært noen endring.

Det er betydelig flere i aldersgruppen 60+ år som oppgir at det har vært en vesentlig endring i bruken av digitale løsning, 51,0 prosent, enn det er i særlig aldersgruppen 18 til 39 år, hvor bare 33,6 prosent oppgir det samme.

Skiller man mellom privat og offentlig sektor, er det ingen stor forskjell på andelen som oppgir at det har vært en økning i bruken av digitale løsninger de siste tre årene, henholdsvis 66,1 og 67,7 prosent. Men det er nesten tre prosentpoeng flere i privat sektor som oppgir at økningen har vært vesentlig.

I offentlig sektor er det innen utdanning og forskning at flest oppgir at det har vært en vekst i bruken av digitale løsninger – 74,2 prosent. Men det er innen helse- og sosial at flest oppgir at økningen har vært vesentlig – 43,9 prosent.

I privat sektor er det flest innen bank og finans som har opplevd en økning i bruken av digitale verktøy og tjenester – 78,5 prosent. Det er også i denne bransjen at flest – 57,1 prosent – oppgir at økningen har vært vesentlig

Mangelfull opplæring

På en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer ingen opplæring og 5 tilsvarer svært sterk grad av opplæring, svarer 28,2 prosent de spurte enten 1 eller 2, mens 32,3 prosent svarer 4 eller 5. 6,9 prosent har svart «Vet ikke». Andelen som svarer 1 eller 2 er klart høyest blant de mannlige intervjuobjektene.

På dette området er det ikke noe klart mønster når man ser på aldersgruppene. Det er en noe større andel blant dem over 60 år som sier at de ikke har fått noen opplæring over hodet, enn blant de yngre arbeidstakerne. Men det er i gruppen mellom 40 og 59 år at færrest sier at de i sterk grad har fått opplæring i de nye verktøyene.

30,6 prosent i privat sektor og 25,5 prosent i offentlig sektor svarer at de har fått ingen eller lite opplæring, mens henholdsvis 30,7 og 33,9 prosent oppgir at de har fått mye eller svært mye opplæring.

I offentlig sektor er mangelen på opplæring i bruk av digitale verktøy størst innen utdanning og forskning, som er den offentlige bransjen hvor størst andel av de ansatte sier at det har vært vekst i bruken av digitale verktøy og tjenester. 28,3 prosent sier at de har fått lite eller ingen opplæring, mens bare 17,9 prosent av de ansatte innen offentlig forvaltning sier det samme. Ikke overraskende er det også innen offentlig forvaltning at den største andelen av de ansatte oppgir at de har fått mye eller svært mye opplæring, til sammen 43,4 prosent.

Mange ansatte i flere av de store bransjene i privat sektor sier at de har fått ingen eller lite opplæring i de digitale verktøyene de bruker på arbeidsplassen, men situasjonen er tilsynelatende verst blant dem som jobber innen håndverk eller industrien, hvor denne gruppen utgjør hele 37,0 prosent av de ansatte. Innen bank og finans er det bare 12,7 prosent som oppgir det samme. Det er også blant de bank- og finansansatte at flest oppgir at de har fått mye eller svært mye opplæring, hele 49,1 prosent. Bare 14,1 prosent av de ansatte innen industri eller håndverk oppgir det samme.

– Tankevekkende

Espen Jacobsen, administrerende direktør i Vivento, mener at det hjelper lite å innføre digitale tjenester i etater og bedrifter dersom ikke de ansatte eller publikum er i stand i å bruke dem på en effektiv måte. <i>Bilde: Morten Brakestad</i>
Espen Jacobsen, administrerende direktør i Vivento, mener at det hjelper lite å innføre digitale tjenester i etater og bedrifter dersom ikke de ansatte eller publikum er i stand i å bruke dem på en effektiv måte. Bilde: Morten Brakestad

Administrerende direktør i Vivento, Espen Jacobsen, sier til digi.no at det er tankevekkende at opplæring ikke vektlegges høyere.

– Først vil jeg si at vi ser av erfaring at følelsen som de ansatte uttrykker om manglende opplæring, er reell. De er redde for å gjøre feil og føler at det er raskere og tryggere å gjøre det på «gamlemåten». Dette er den store barrieren, for da får man ikke ut effekten av de investeringene man har gjort, sier Jacobsen.

Han legger dog til at problemet ikke bare gjelder de ansatte, men at også publikum som skal bruke den offentlige delen av tjenestene, ofte er usikre. Dette fører til at de heller henvender seg via telefon, brev eller personlig fremmøte.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Jacobsen viser til Stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» hvor det fremgår at en digital henvendelse til en offentlig saksbehandler bare koster tre kroner. En henvendelse koster derimot 40 kroner dersom den skjer per telefon, og hele 110 kroner om den skjer skriftlig.

På spørsmål om hva Jacobsen mener er årsakene til at det ikke blir gitt tilstrekkelig opplæring, svarer han at dette gir ikke undersøkelsen noe svar på, og at svaret han kan gi er ren spekulasjon. Men han mistenker at business case og budsjetteringen av nye tjenester ikke alltid inkluderer brukeropplæring.

– Staten og KS snakker mye om det digitale førstevalg, at borgerne faktisk velger disse systemene. Men da må man bruke penger på både opplæring og intuitive grensesnitt. Man må ha dette i en sentral posisjon i business case’et, for det blir veldig mye dyrere dersom man ikke gjør det, sier Jacobsen.

– Spesielt gjelder dette applikasjoner som skal ut til brukere som ikke bruker applikasjonen så ofte. Det er for eksempel begrenset hvor mange ganger man i løpet av livet at man søker om barnehageplass.

I tillegg til hjelpetekster, mener han at det med dagens teknologi burde være enkelt å tilby videobasert opplæring.

Jacobsen sier videre at han tror den manglende opplæring, både blant ansatte og andre brukere, skyldes manglende en manglende strategi på hva virksomheten vil oppnå med digitaliseringen.

Han kommer til slutt med en oppfordring til virksomheter som innfører digitale tjenester:

– Slutt å tell antall skjemaer som er digitalisert. Begynn heller å telle antallet tjenester som er mulig å gjennomføre automatisk, og finn eventuelt grunner for at dette ikke kan gjøres. Planlegg og legg til rette for at arbeidsprosessene kan digitaliseres. Tenk på enkelthet og behov for opplæring fra dag én i prosjektet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.