Ikke bare er røntgenutstyret i det nye Rikshospitalet på Gaustad i Oslo tilrettelagt for en overgang til de mest moderne bildehandlingsmetodene. Også det ATM-baserte nettverket er det, med et stamnett på 622 Mbps og etasjegrener på 155 Mbps.
Det som mangler, er et fullverdig digitalt bildeforvaltningssystem. Og det krever en ekstra bevilgning.
Bjerde varsler kamp for å få midlene i tide. Lageret som er avsatt til de analoge røntgenbildene som spys ut av det digitale systemet, er nemlig underdimensjonert. Det skulle vært stort nok til å holde minst ett års produksjon. Men et konsulentselskap baserte sine kapasitetsberegninger på målinger av tomme konvolutter (!), og glippen ble ikke oppdaget før det var for seint. Lageret holder bare til mellom tre og seks måneder.
- Opplegget vårt er at de bildegenererende maskinene skal koples i nettverket og distribueres i sanntid. Etter hvert skal de også være tilgjengelige i lokale sjukehus.
Digital tilgjengelighet av røntgenbilder betyr at bildene kan analyseres og pasienten underrettes langt raskere enn tilfellet er i dag.
- Dagens rutine er at analysen som regel ikke gjennomføres før dagen etter at bildet er tatt. Da kan pasienten allerede være sendt hjem. Med digital håndtering i nettverk sikrer vi en analyse innen få timer etter at bildet er tatt, mens pasienten fortsatt er tilgjengelig. Og det er uproblematisk å engasjere flere leger i analysen.
Bjerdes bemerkninger kom i forbindelse med et foredrag hun holdt i Tønsberg torsdag 27. august, på et seminar organisert av UMI, selskapet som fikk nettverkskontrakten på det nye Rikshospitalet. Bjerde hadde bare pene ting å si om UMIs innsats, trass i oppfordringer om å rette søkelyset på kritiske momenter.
Rikshospitalet flytter inn i sine nye lokaler over en periode som strekker seg fra månedsskiftet september/oktober til midten av januar. Selv om det må kjempes ekstra for å sikre nettverksbasert digital bildehåndtering, har budsjettet holdt til det Bjerde karakteriserer som et "kjempegodt" nett som vil holde i mange år. Blant annet har solide sikkerhetsløsninger overbevist Datatilsynet om at det er tilrådelig å gi deler av nettet forbindelse til Internett. Sikkerheten bygger blant annet på strengt atskilte virtuelle lokalnett for ulike grupper ansatte - det viktigste skillet går mellom administrasjon og medisinsk personell - og på NetRanger overvåking av interne linjer. (Om NetRanger, se pekeren til artikkelen Intelligent nettovervåker avverger angrep i sanntid.)
- Vi har hatt bemanningsproblemer som gjorde at vi manglet kompetanse på ATM. Vi har turt å overlate mye ansvar til UMI-ansatte. Vi har ikke funnet noe å være misfornøyde med.
Blant de nye IT-anvendelsene Bjerde ser fram til, er informasjonskiosker til pasienter og pårørende. Kioskene skal for eksempel gi bakgrunnsinformasjon slik at det blir lettere for pasientene å forstå innholdet i journalene.
