KOMMENTAR: Teknologi og samfunn

10 teknotrender som politikerne bør ha på radaren i 2020

Sosiale medier var en stund ansett å være som kjekk tidtrøyte, men ikke noe for den politiske diskusjonen. Det har nå endret seg, mener Digi.no-bidragsyter Tore Tennøe.
Sosiale medier var en stund ansett å være som kjekk tidtrøyte, men ikke noe for den politiske diskusjonen. Det har nå endret seg, mener Digi.no-bidragsyter Tore Tennøe. (Foto: Rami Al Zayat)

Det er sikkert mange av Digi.nos lesere som har gode ideer om hva som blir viktig på deres felt til neste år. Men det som er aller hottest på bransjeseminarer er ikke nødvendigvis det som stortingspolitikere vil være mest interessert i. 

Å kunne peke ut en teknologi som er i rask utvikling, er en god start. Men for å få de folkevalgte til å spisse ørene, er det nødvendig å svare på to andre nøkkelspørsmål.  For det første: Er det viktig for Norge – eller for mange nok nordmenn? For eksempel var sosiale medier en stund ansett som kjekk tidtrøyte, men ikke noe for den politiske diskusjonen. Men når enkeltselskaper som Facebook tar over nyhetsformidlingen eller blir en plattform for valgmanipulasjon, er det med ett blitt et viktig tema.  

Det andre spørsmålet er like sentralt: Kan (og bør) våre nasjonale politikere gjøre noe med det? Er det et handlingsrom?

For å holde oss til sosiale medier: Å splitte opp amerikanske teknologi-giganter for å unngå monopoler i sosiale medier og søkebransjen, kan besluttes i Washington DC og ikke i Oslo. Likeledes er valg av annonsemedium opp til bedrifter og enkeltpersoner å gjøre. Men norske politikere kan for eksempel vedta et forbud mot politisk reklame i sosiale medier, slik det er gjort for TV.

10 teknologitrender politikerne bør ha på radaren i 2020

Her er Teknologirådets forslag til tekno-trender som politikerne bør ha på radaren i 2020, i tilfeldig rekkefølge. Hva tror dere – er de viktige nok og finnes det handlingsrom? Jeg tar gjerne mot forslag om trendene som mangler!

  1. Burgere som kan kurere kjøttskam
    Utslipp fra produksjon av storfe står for 10 prosent av den globale oppvarmingen. Planteburgere som ser ut og smaker som kjøtt lages nå av soya og erter for å overbevise kjøtteterne, og flere titalls millioner har allerede blitt solgt globalt. Dette kan bli en del av klimaløsningen, men vil samtidig få store konsekvenser for norsk landbruk.
  2. El-fly tar av – men er de i rute?
    Avinor har som mål at alle innenriksflyvninger i Norge skal være elektriske innen 2040. Det kan bety mye for klimautslippene, men foreløpig er vekt et problem – flybensin har 60 ganger større energitetthet enn de beste batteriene vi har tilgjengelig i dag. Kan Norge bidra i utviklingen av teknologien og dermed få større industrielle ringvirkninger med en satsing på el-fly enn vi har fått med el-bil?
  3. Norge kan bli verdens batterifabrikk
    Verdens behov for batterier vil eksplodere fremover. All transport elektrifiseres, samtidig vil vi få mye energi fra sol og vind som må brukes i det den produseres, eller lagres i batterier. Batteriet til verdens første helelektriske ferge ble bygget i Bergen, og Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle fordi vi har råvareprodusenter (bl.a. nikkel, kobolt og grafitt), fornybar kraft, relevant kompetanse og ligger langt fremme på elektrifisering. Det er på tide å ta et steg opp i verdikjeden i verdens viktigste næring.
  4. Kvantedatamaskiner blir overlegne
    I september oppnådde Google «kvanteoverlegenhet» da deres kvantedatamaskin på 3 minutter og 20 sekunder løste en oppgave som ville tatt en tradisjonell datamaskin 10 000 år. Kvantemaskiner er foreløpig små og sårbare for støy og forstyrrelser, men om noen år vil de kunne knekke det meste av dagens kryptering, og påvirke alt fra netthandel og bank til helsejournaler, e-post og forretningshemmeligheter. Det kan ta tid, men det er viktig å allerede nå forberede seg på det uventede – det gjør i hvert fall Silicon Valley, Canada og Kina.
  5. Digitaliseringen er en klimaversting
    Pessimistene spår at datamaskinene vil sluke over 20 prosent av elektrisiteten vår i 2030. økningen skyldes særlig strømmetjenester som Netflix, kryptovaluta som Bitcoin (som bruker like mye energi som Østerrike), og at maskinlæring og stordata krever stadig mer regnekraft. Samtidig kan «grønn kunstig intelligens» bidra til store innsparinger i energibruk.
  6. Smarte byer gir mindre utslipp, men mer dataeksos
    Før reiste man til byen for å være anonym, nå vil smarte systemer kunne logge vårt bevegelsesmønster hele døgnet, året rundt. I Toronto bygges en helt ny bydel, Quayside, som et levende laboratorium for smarte og klimavennlige løsninger for byer. Alt fra søppeldunker til gatelys, veier og bygninger utstyres med sensorer som genererer enorme mengder data. Det har vakt debatt at selskapet som skal bygge ut Quayside er eid av Google, som allerede lever av å handle med data om oss.
  7. Libra – digital folkevaluta eller globalt pengemonopol
    Til våren planlegger Facebook å lansere sin digitale valuta Libra. Rent praktisk vil den likne på Vipps, men uten bankene. Målgruppen er global, og særlig de 1,7 mrd. menneskene som i dag ikke har tilgang til en bankkonto. Facebook har allerede brukere over hele verden. Hvis mange av dem tar i bruk Libra, kan sentralbankene miste kontroll over pengepolitikken, mens Facebook vil få enda mer gjennomtrengende oversikt over den enkeltes liv.
  8. Manipulering er den nye normalen
    I mai ble en video der Nancy Pelosi snakket sakte og uklart lagt ut på sosiale medier. Mange spurt om hun hadde fått slag, eller var full. Hun var ingen av delene, men noen hadde satt ned farten på videoen slik at hun fremstod i et uheldig lys. Det er nå dokumentert valgmanipulering på sosiale medier i 70 land, og siden 2017 er aktiviteten doblet. Det er flere årsaker til det, blant annet at bots har gjort spredning av desinformasjon billig og skalerbart. Samtidig gjør mikromålretting det enklere å påvirke akkurat de som lettest kan overtales. Trenger vi et psykologisk forsvar?
  9. Ansiktet er vår nye ID
    Maskinlæring på store bildebaser har gjort ansiktsgjenkjenning stadig mer presist. Det er flere fordeler ved å bruke ansiktet som ID: vi har det alltid med oss, det er unikt og vi slipper å huske passord. Men ansiktet kan ikke endres på samme måte som et passord. Hva skjer hvis det blir misbrukt? I et eksperiment forsøkte en BBC-journalist å gjemme seg i en kinesisk by med 4 millioner innbyggere. Han ble funnet etter syv minutter.
  10. Din digitale tvilling kan redde liv
    Digitale tvillinger brukes til å teste ut og overvåke utstyr, som å forutse når flymotorer trenger vedlikehold. Innen medisin kan man bruke data og kunstig intelligens til å finne de personene som ligner oss mest, og tilpasse behandlingen bedre. Jo rikere datasett man får tilgang til, jo bedre prediksjoner kan maskinene utføre. Dette kan inkludere data fra journaler, sensorer, pulsklokker etc. Utviklerne trenger masse relevante data om nordmenn – og kvinner. Bør helsemyndighetene kunne bruke data om meg til å utvikle algoritmer som hjelper andre? Bør det være en samfunnsplikt å dele, eller kommer vi for tett på enkeltpersoner?
Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen