6 av 10 mener sosiale medier bør kunne stenges i krisesituasjoner - er det lurt?

Kildekritikk og regulering fremfor stengte sosiale medier

Illustrasjon.
Illustrasjon. (Bilde: Jakob Owens / Unsplash.com)

Kildekritikk og regulering fremfor stengte sosiale medier

Sosiale medier utgjør en viktig del av hverdagen til svært mange, blant annet for å holde kontakt med fjerne og nærme. Sosiale medier fungerer i en økende grad som nyhetskilde, og åpner for at innbyggere fritt kan utøve sin ytringsfrihet. Men hva skjer under kriser og terrorangrep, og når demokratiet trues av falske nyheter?

Det tas gjerne som en selvfølge at de sosiale mediene er døgnåpne, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. I etterkant av terrorangrepene i Sri Lanka i april, ble sosiale medier stengt av myndighetene. Begrunnelsen var for å hindre falske nyheter og feilinformasjon. Spørsmålet blir hvorvidt skadene sosiale medier kan utføre, kan rettferdiggjøre en kraftig begrensning i informasjons- og ytringsfriheten. Det kan vise seg at flertallet mener dette.

6 av 10 sier myndigheter kan midlertidig stenge ned sosiale medier ved krisesituasjoner

I en global undersøkelse utført av Ipsos, sier hele 6 av 10 sier at det er akseptabelt at myndigheter kan midlertidig stenge ned sosiale medier i krisesituasjoner, for å hindre spredning av feilinformasjon. Det samme antallet sier seg enig når det kommer til terrorangrep. I undersøkelsen ble det spurt innbyggere i 27 land, blant annet Sverige. Innbyggere i Norge ble ikke spurt, men det kan være naturlig å sammenligne seg med Sverige. På påstanden om de syntes det var akseptabelt å stenge sosiale medier for å stoppe spredning av falsk informasjon, svarte 20 % av svenskene at de var helt enig. 38 % var delvis enig. 

6 av 10 er enige i at det er akseptabelt med  midlertidig avstengning av sosiale medier krisesituasjoner. Bilde: Ipsos.no

Landene hvor størst prosentandel sier at sosiale medier bør bli stengt for å hindre falske nyheter, er India (88%), Malaysia (75%), Saudi Arabia (73%), Kina (72%) og Storbritannia (69%). Samtidig sier 71% at et forbud ikke vil hjelpe, fordi det finnes mange måter å omgå sperrene på. Personer med lavere utdanning er mer tilbøyelig til å støtte et midlertidig forbud (62%), og stoler mer på sosiale medier som kilde til nyheter enn de høyere utdannede. 

Rapporten understreker at en stor påvirkningsfaktor for hvorvidt myndighetene bør kunne stenge sosiale medier, henger sammen med tillit til folkevalgte og de sosiale nettverkene

Hvem får makt til å bestemme sannheten?

Det finnes åpenbart en delt oppfatning blant folk hvorvidt det er akseptabelt for at myndigheter kan stenge ned sosiale medier i krisesituasjoner. At flertallet stiller seg positivt til dette, er bekymringsverdig av flere årsaker. Den største bekymringen går på hvordan en stenging av sosiale medier utgjør et grovt innhugg i retten til ytrings- og informasjonsfrihet. I tillegg, når 6 av 10 sier at det vil kunne være akseptabelt å stenge sosiale medier for å hindre feilinformasjon – hvem er det som skal få retten og makten til å bestemme hva som er fakta, og hva som er feil? Det til enhver tid sittende statsoverhode? Regjeringen? Domstolene? Ved folkeavstemning?

Påstander vil svært ofte kunne nyanseres, og den som eier sannheten vil også kunne forme den. Vi bør ikke overlate denne makten til andre.

Med det sagt: Sosiale medier har også utfordringer knyttet til kriser og terrorangrep. Tiden som følger et terrorangrep er ofte preget av frykt og usikkerhet, og det oppstår raskt spekulasjoner i sosiale medier. Den siste tiden har dessverre sosiale medier fått en mer sentral rolle, som et konkret verktøy for å spre terror. Under terrorangrepet i Christchurch i New Zealand, ble angrepet strømmet direkte på Facebook. Norske Philip Manshaus filmet terrorangrepet i Bærum, men klarte ikke å direkteoverføre angrepet.

  Bilde: Ipsos.no

Hensikten har i alle disse tilfellene vært å bruke sosiale medier som et terrorverktøy. Det betyr likevel ikke at sosiale medier ikke kan ha en positiv funksjon under terrorangrep og kriser. Flere søker til sosiale medier for å diskutere hendelser og innhente informasjon. I mange tilfeller samler innbyggerne seg med felles verdier, mot terrorismen. Sosiale medier vil dermed kunne bidra til å sikre at innbyggerne kan utøve fri ytrings- og informasjonsfriheten, noe terrorisme i seg selv ofte søker å begrense.  

Ansvarliggjøring og kildekritikk fremfor sensur

Fremfor sensur, bør en del av løsningen være å ansvarliggjøre plattformselskapene, på samme måte som andre redaksjonelle nettsteder er ansvarlige for innhold. I dag bidrar algoritmene til å belønne innleggene som får flest reaksjoner, positive så vel som negative. Mer nøkterne faktabudskap innbyggere kan få bruk for, blir alt for ofte druknet og begravd i kampen om å komme i nyhetsstrømmen din. Fortjenesten tar plattformselskapene og de som klarer å skape flest negative og positive reaksjoner.

Falske nyheter og falsk informasjon er også et reelt problem, som heller ikke enkelt kan fjernes. En del av løsningen her er et økt søkelys på kildekritikk i samfunnet, og særlig i skoleverket. Debatten om digitaliseringen av skolen går for tiden som et brennhett tema. Kildekritikk på Internett bør få en mye større rolle i skoleverket enn i dag. Kildekritikk handler i stor grad om å finne nyansene i påstander, vurdere hva de er bygget på, og vurdere selvstendig om de er til å stole på. Målet bør være at innbyggerne i større grad bør være i stand til å vurdere opplysninger selv, fremfor at myndigheter går inn og sensurerer. Det vil innebære å bryte med hva som kan oppfattes som deler av grunnmuren til et liberaldemokrati. 

Husk: Den som eier fortellingen om sannheten, får også muligheten til å forme den. Det er en makt man aldri bør velvillig gi fra seg. 

Kommentarer (41)

Kommentarer (41)
Til toppen