– KI-oppsummeringen på Google gjør at hovedinntrykket av meg blir at jeg er kriminell og rusavhengig, sa en mann i 40-årene til Digi i går.
Av artikkelen går det fram at mannen sonet en fengselsstraff fra 2015 til 2016 for narkotikabesittelse. Nå forsøker han å få fjernet medieomtale av sin kriminelle fortid fordi han opplever at gammel informasjon på nett vanskeliggjør jobbsøk og dating.
I arbeidet med artikkelen fant vår redaksjon flere advokatfirmaer som aktivt reklamerer for hjelp til å fjerne søkeresultater på nett.
Retten til å bli glemt i europeisk rett vokste fram gjennom Google Spain‑dommen fra EU‑domstolen i 2014. Saken gjaldt en spanjol som flere år tidligere var omtalt i en avisannonse om tvangssalg av eiendom på grunn av gjeld.
Gjeldsproblemet var for lengst løst, men oppslaget levde videre i Googles treffliste. Klagen mot avisen ble avslått, men EU‑domstolen slo fast at søkemotorer i noen tilfeller må fjerne lenker til opplysninger som er utilstrekkelige eller utdaterte.
Det var imidlertid ikke meningen at folk fritt skulle redigere sin egen historie.
Advokater hjelper med å fjerne netthistorikk
I vår nyhetssak har Digi intervjuet tre advokater. To av dem beskriver hvordan de rådgir og hjelper klienter som ønsker å få fjernet søkeresultater på navnet sitt. En av dem beskriver en metode kalt «swamping», der nytt innhold publiseres for å skyve ned eldre treff.
Én av advokatene Digi har snakket med, Gunhild Lærum, er tydelig på at hun ikke tar oppdrag som dreier seg om å fjerne netthistorikk hos kriminelle.
– Det er et advokatetisk spørsmål. Hvis det er urettmessig omtale, kan man be om å få det fjernet, men det rydder pressen ofte opp i selv, uttaler hun.
Lærum har forsvart mange av landets tunge kriminelle, blant annet én av de mest spesielle straffedømte i nyere tid, nemlig kvinnen som drepte de to barna sine i Lørenskog i 2020. At en norsk kvinne dreper barna sine er ekstremt sjelden, og gjør saken ekstraordinær.
Når man søker på kvinnens navn på Google, er VGs omtale av dommen med navngivelse og fotografi det første treffet man får. Kvinnen klaget VG inn til PFU (Pressens Faglige Utvalg) fordi hun mente avisen ikke skulle ha identifisert henne, men fikk ikke medhold.
VGs begrunnelse for å identifisere den drapsdømte moren, var sakens alvorlighetsgrad. Avisen argumenterte med at det er en kriminalsak med «særdeles skjerpende omstendigheter».
Samfunnets rett til å huske
Det er betryggende å lese at forsvarer Gunhild Lærum er sitt ansvar som advokat bevisst. Retten til å bli glemt har også en annen side, nemlig samfunnets rett til å huske. Det gjelder særlig der informasjonen handler om alvorlig kriminalitet, tillitsbrudd eller maktmisbruk. I slike saker er det ikke bare lovlig, men også nødvendig at informasjonen er enkel å finne for arbeidsgivere, presse, myndigheter og vanlige borgere.
Det er ikke bare folk med rulleblad som ønsker å vaske netthistorikken sin. For eksempel kan en bedriftseier som har gått konkurs ønske å starte på nytt i næringslivet uten å drasse på gammel moro. Det er ikke ulovlig å gå konkurs, men det er relevant bakgrunnsinformasjon for kunder og mulige samarbeidspartnere. Det samme kan gjelde en restaurant som har fått surt fjes fra Mattilsynet.
Et redaktørstyrt medium vil svært sjelden avpublisere en artikkel, det vil i praksis være historieforfalskning. Likevel kan den det gjelder få gjennomslag for å fjerne utdaterte opplysninger i treffene hos søkemotorer. Da blir det en nivåforskjell på om en potensiell date gjør et tilfeldig søk på navnet, eller om en mulig forretningsforbindelse gjør et grundig søk som inkluderer en sjekk i avisarkivet eller offentlige registre.
Advokater bør holde seg unna
Jeffrey Epstein jobbet iherdig for å renvaske seg på nettet. I en reportasje i The New York Times publisert i mars i år kommer det fram at Epstein fikk omfattende hjelp til å hvitvaske omdømmet sitt etter at han hadde sonet en overgrepsdom i fengsel i 2010. Et grelt eksempel på at det er mulig å lure seg unna et velfortjent dårlig rykte.
Da er det lettere å svelge at 40-åringen som fortalte sin historie i Digi i går, ønsker å fjerne medieomtalen av sin kriminelle fortid for å kunne gå videre i livet. Det kommer fram i vår artikkel at pressen nesten aldri avpubliserer artikler, men at flere har fjernet etternavnet hans eller avindeksert sakene. Med tanke på at denne mannen kun har sonet en relativt kort narkotikadom og har forlatt sin kriminelle løpebane, virker det som pragmatiske løsninger.
Digi har tidligere omtalt at falske advokater og GDPR‑krav brukes for å få fjernet negativ omtale fra nettet. Det i seg selv sier noe om hvor attraktive slike metoder er for useriøse og kriminelle aktører, og hvor forsiktig seriøse advokater bør være med å nærme seg en slik praksis.
Advokater som bevisst hjelper klienter med å rote til opprinnelig historikk i søkemotorer for å få gjemt artikler som fortsatt har allmenn interesse, er på ville veier.
Kan ha vært hacket i 18 måneder
