KOMMENTAR: Akson

- Akson-prosjektet har gått gjennom en betydelig endring i positiv retning

Mange kritiske spørsmål gjenstår likevel. Hvor går veien videre for Akson?

Digi-kommentator Arild Haraldsen mener Akson-prosjektet har endret seg i positiv retning, men at det fortsatt gjenstår en rekke kritiske spørsmål.
Digi-kommentator Arild Haraldsen mener Akson-prosjektet har endret seg i positiv retning, men at det fortsatt gjenstår en rekke kritiske spørsmål.

Mange kritiske spørsmål gjenstår likevel. Hvor går veien videre for Akson?

En vesentlig innvending mot Akson-prosjektet har vært at det har fremstått som en lukket prosess med liten vilje til å lytte til markedet, eksterne fagmiljøer eller erfaringer fra andre etater. Det har medført både omdømmesvikt og klare pedagogiske utfordringer for å forklare hva Akson egentlig er, og hvordan det skal løse de behovene og utfordringene alle er enige i.

En har derfor nå besluttet at prosjektet skal ha en mer åpen og lærende prosess overfor samtlige interessenter som kan gi et bidrag til prosjektet. Den nye styringslederen for Journal-prosjektet Per Vareide sier: «Vi må svare reelt og konkret på kritikken hvis vi skal bevare omdømme».

Prosjektet er delt i to programmer

Prosjektet er nå delt i to med hver sin styringslinje. «Helhetlig Samhandlingsløsning» skal styres av Direktoratet for e-helse, mens Akson Journal skal styres av KS og kommunesektoren. En hovedbegrunnelse for endringen er at de to prosjektene har ulik målgruppe, ansvarsforhold og finansiering.

Dette imøtekommer en annen av de innvendingene som er reist mot prosjektet: «Samhandlingsløsningen må være uavhengig av journalsystemene slik at forbedring av journalløsninger kan skje behovsdrevet». Siden Samhandlingsløsningen og Journal-løsningen hadde felles målbilde, ga dette usikkerhet om hva som skulle løses hvor. Flere av de problemene en mente dette reiste, vil nå bli løst i Samhandlingsløpet.

Les også

Dialog-møte om Akson

Dette var bakgrunnen for et Dialog-møte om Akson som fant sted i regi av NorStella i forrige uke som jeg hadde gleden av å være møteleder i. Her fikk vi en interessant og reflektert dialog mellom representanter for begge programmene og et kompetent panel. Du kan se innleggene og debatten her.

Paneldeltagerne ga honnør til Akson-prosjektet for den endring som nå er gjort. Man ga også uttrykk for full tillit til at intensjonene bak Samhandlingsløsningen nå ville godt ivaretatt og løst av Direktoratet for e-helse i samarbeid med Norsk Helsenett.  

Men det ble samtidig pekt på at det fremdeles vil være nødvendig å avklare oppgavefordelingen og samordningen mellom de to prosjektene. I tillegg viste debatten at det er ulike tilnærminger til hvordan journalløsningen skal gjennomføres.

Journalprosjektet baserer seg på «åpen plattform»

Prosjektleder Harald Hjelde viste i sin presentasjon at Journalprosjektet nå skal baseres på en «plattformbasert arkitektur og åpen løsning», og at det «skal legges til rette for et økosystem hvor en journalplattform står sentralt».

Prinsippene om en plattformtilnærming er ikke ny fra kommunesektorens side. Allerede på forrige NorStella-møte om dette i oktober i fjor, gjorde KS det klart at deres posisjon var at prosjektet «bedre må ivareta filosofien bak åpen plattformtenkning og deling av data, fremfor ren applikasjonsutvikling».

Oppgaven nå er å konkretisere hvordan disse prinsippene skal omdannes til en praktisk og troverdig gjennomføringsstrategi. Paneldeltagerne ga her flere gode innspill:

Les også

Forholdet Samhandlingsløsning og Journalløsning

Liv Rossow fra Oslo kommune trakk opp noen prinsipielle problemstillinger knyttet til den styringsmodellen som Akson Journal nå jobber etter:

Det er uavklart hvordan eierskapet til helsedata skal ivaretas, noe som også var et tema på forrige NorStella-møte om Akson. Eierskap til, og forvaltning av, helsedata må ligge nær der tjenestene utvikles og forvaltes, og ikke i et sentralt organ som det nye selskapet Akson Journal AS vil være.

Det samme gjelder eierskapet til egne arbeidsprosesser, noe som er en nødvendig forutsetning for å skape fleksibilitet i utvikling av nye tjenester. Plasserer en ansvaret for langt unna der selve tjenestene blir utviklet, taper en innovasjonsevne og -kraft.

Videre stilte hun spørsmål ved om den modellen som Akson Journal nå legger til grunn, er god nok til å senke terskelen for at et mangfold av leverandører kan involveres i innovasjon og utvikling av nye tjenester.

Rossow mente at et økosystem som ville bestå av et mangfold av ulike mindre applikasjoner, måtte samhandle seg imellom. Hun etterlyste derfor et mikro-perspektiv på utvikling, samhandling og utskiftning av «økosystem»-applikasjoner. Det ble spesielt pekt på behovet for fleksibilitet i «journal-systemet» som gjør det mulig å skifte ut applikasjoner i eget systemlandskap ut ifra eget (den enkelte kommunes) behov.

Rossow mente derfor at en måtte stille spørsmål til prosjektet om hva de mente «en journal» var. Dersom Samhandlingsløsningens oppgave skal være å effektivisere data- og informasjonsflyten mellom applikasjonene, hva skal da journal-prosjektet løse som ikke blir løst av Samhandlingsprosjektet?

Bendik Bygstad fra Universitetet i Oslo fulgte opp dette ved å peke på at det ideelle ville være å utvikle en «nasjonal kjerneplattform» som driftes sentralt, f.eks. gjennom Nasjonalt Helsenett, mens bruker-systemene som anvender denne nasjonale plattformen, kunne utvikles desentralt og differensiert ut ifra den enkeltes kommunes eget behov.  

Jan Emil Kristoffersen fra Legeforeningen pekte på at dette viser at det egentlig er ulike tilnærminger eller strategier, for å løse den felles utfordringen: En åpen plattform-arkitektur i bunnen, som legger til rette for samspill mellom applikasjoner i form av et økosystem. Hans oppfordring til prosjektet var snarest å klargjøre disse to tilnærmingene både strategisk og konkret.

Ligger konsept 7 fremdeles fast som ramme for journal-løsningen?

Både KS og Direktoratet for e-helse, var helt klare på at Konseptvalg 7 fra 2018 fremdeles skal være grunnlaget for det videre arbeidet i Akson.

Men Konseptvalg 7 sier at det skal etableres «en nasjonal journalløsning» som alle kommuner og fastleger skal ta i bruk: «Alle kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger og andre privat avtaleparter vil nå bruke den samme journalløsningen». (Min utheving).

Det er tidligere blitt pekt på at en her foretar en sammenblanding av behovet for felles tilgang til journalinformasjon med en felles journalløsning.  Det er ikke nødvendig å ha en «felles» journal for å få felles tilgang til helsedata. Innleggene fra Liv Rossow og Bendik Bygstad ovenfor, viser vel akkurat det. 

Trinnvis innføring vs smidig utvikling

Det synes fremdeles å være uklarhet i forståelsen av forskjellen mellom det å stykke opp et prosjekt i faser, og det å gjennomføre et «smidig utviklingsforløp». Som Johannes Brodwall pekte på, er «smidig utvikling» en risikoreduserende metodikk med en eksperimentell læringskurve hvor målet ikke er endelig fastsatt, men retningen angitt. Som Christin Gorman har påpekt: Det går ikke an å jobbe smidig i et prosjekt som i utgangspunktet er definert som et fossefallsprosjekt.  

Norges viktigste IKT-prosjekt

Akson-prosjektet er beskrevet av Departementet og Direktoratet for e-helse som å «representere en ambisiøs og fremtidsrettet teknisk utviklingsretning som vil sette Norge på verdenskartet».

Store ord. Det er i hvert fall Norges viktigste IKT-prosjekt, og en suksessfull gjennomføring vil bidra til å løse de store helsemessige utfordringer Norge står overfor.

Men en viktig forutsetning er – som styreledere Per Vareide har sagt - prosjektet må svare reelt og konkret på innvendingene mot prosjektet. Det legger prosjektet nå opp til. Terje Wistner fra KS vektla derfor også i ett av sine innlegg at det var helt vesentlig at prosjektet må hente inn, og være lydhøre overfor, synspunkter og erfaringer fra både markedet, forskningsmiljøer og andre offentlige etater som har praktisk erfaring med innføring av økosystemer. Han var også enig i det momentet som var kommet frem i debatten om at et økosystem, ikke kan kjøpes, men må bygges - over tid.

Både Direktoratet og KS sa at de innspillene som ble gitt på Dialog-møtet vil bli tatt med videre i arbeidet med både Samhandlingsløsningen og Akson Journal. Nye dialogmøter planlegges i tiden fremover.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen